Grovt sagt

Sykt skummelt

Halloween-kostymer som skremmer urinen ut av naboen.

Halloween er årets kuleste høytid. Jeg og minstedatter hadde som vanlig kledd oss ut med mål om å skremme barn og voksne i nabolaget til å tisse på seg. Jeg kjørte en klassisk hockeymaske-skrikmorder-hybrid, bevæpnet med en realistisk blodig machete. Hun gikk for «zombietyv» (en zombie som stjeler hjernen og tinga dine … duh), dandert med de avkuttede kroppsdelene til ofrene sine. Vi var skumle, men ikke skumle nok. Godteri ble gitt med smil og komplimenter, heller enn skrik. Ingen barn tisset i buksene, selv når jeg hogg etter dem med macheten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Klipp og grin

Jeg har holdt det hemmelig i mange år, men nå kan jeg ikke skjule det lenger. Barna er ikke lenger babyer. De har fått ivrige små fingre og egne tanker. De vil lage engler av kaffefilter, lange lenker og flettede julehjerter. De vil på juleverksted. «Mamma, kan du hjelpe meg?» Svaret er nei.

#Veglife

Ja, jeg er veganer. Ikke fordi jeg liker å lide, men fordi jeg liker å tro at jeg redder verden litt. Likevel: Livet som moralsk superhelt med B12- og jernmangel er ikke bare en heltesaga. Siden dagbokformatet er i vinden, får dere et innblikk i min. 07:30: Jeg våkner etter å ha drømt at jeg giftet meg med veganerkongen Joaquin Phoenix. Moby var prest. Hiver i meg en neve vitaminer og cashewnøtter og ofrer arbeiderne som lider av kjemiske brannskader etter å ha plukket dem en tanke.

Mann

Vi har håndverker i huset. Det gjør meg litt stressa. For hvis vi skal forholde oss til gammeldagse og giftige stereotyper, kunne man sagt at kona er mannen i huset. Her krever manndommen min at jeg understreker at jeg er god på flere klassisk mandige ting. Jeg liker ikke å snakke om følelsene mine. Jeg er glad i å skyte store dyr, sprette dem opp med kniv og tømme dem for innvoller. Jeg liker å kjøre langt med bil, aleine.