Leder

Åpner et nytt lovspor i ICJ

Mari Skurdal

For første gang har et FN-land vedtatt behandle en FN-organisasjon som en terrororganisasjon. Det er de historiske dimensjonene i vedtaket i Knesset denne uka som forbyr Unrwa, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, å arbeide i Israel og okkuperte palestinske områder. Organisasjonen er primus motor i hjelpearbeidet for nesten seks millioner palestinere på Gazastripa, Vestbredden, Libanon og Syria. Israel har derimot lite til overs for organisasjonen, og det toppet seg etter angrepet på Israel 7. oktober. Israel mener tolv Unrwa-ansatte deltok i angrepet. Flere store giverland stanset da støtten til FN-organet, og FNs interne tilsynsorgans egne undersøkelser førte til at ni av organisasjonens 13.000 ansatte ble sparket.

«Angrepene fortsetter med full styrke.»

Norge holdt under hele prosessen fast ved at bidragene til Unrwa måtte opprettholdes, og etter hvert gjenopptok flere giverland støtten. På et møte i Oslo i sommer med lederen for Unrwa, Philippe Lazzarini, snakket utenriksminister Espen Barth Eide om faren for at Israel ville terrorliste og forby FN-organisasjonen. «Det er så alvorlig at det må vi reagere veldig strengt på hvis det skjer», sa han da. Lazzarini fortalte at en terrorstempling og lovgiving som ber Unrwa forlate territoriet vil føre til at hans ansatte ikke kan utføre arbeidet lenger. Det inkluderer store deler av det livsnødvendige nødhjelpsarbeidet på Gazastripen.

Norges svar på Knesset-vedtaket er et initiativ til en resolusjon i FNs hovedforsamling. Den ber FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), uttale seg om hvorvidt Israel bryter folkeretten når landet hindrer FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater i å hjelpe palestinerne under okkupasjon. Det nye, norske initiativet styrker det viktige folkerettslige sporet mot Israel. Det synliggjør også den fortvilte situasjonen på Gaza, hvor angrepene fortsetter med full styrke mot et folk uten noen steder å rømme. Samtidig vedtar altså krigsmakten en de facto stans i alt hjelpearbeid til millioner av sivile. FN og ICJ er nødt til å svare kraftfullt på situasjonen. Selv om Norge ennå ikke har sluttet seg til Sør-Afrikas folkemordsak i ICJ, kan en uttalelse om forpliktelser til hjelp under okkupasjon støtte opp også om den saken.

RETTELOGG, 31.10.2024. I en tidligere versjon av denne lederen sto det at Knesset hadde vedtatt å terrorliste Unrwa. Det er feil. Knesset har forbudt Unrwa fra å operere direkte og indirekte i Israel og de palestinske områdene Israel okkuperer og forbudt israelske myndigheter fra å ha noen som helst kontakt med FN-organisasjonen.

Leder

Hjerte­var­me

I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til ­handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljepris­fallet, flyktningkrisa, korona­epidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livs­faser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.

Bjørgulv Braanen

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Mari Skurdal

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Mari Skurdal