For første gang har et FN-land vedtatt at en FN-organisasjon er en terrororganisasjon. Det er de historiske dimensjonene i vedtaket i Knesset denne uka som terrorstemplet Unrwa, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Organisasjonen er primus motor i hjelpearbeidet for nesten seks millioner palestinere på Gazastripa, Vestbredden, Libanon og Syria. Israel har derimot lite til overs for organisasjonen, og det toppet seg etter angrepet på Israel 7. oktober. Israel mener tolv Unrwa-ansatte deltok i angrepet. Flere store giverland stanset da støtten til FN-organet, og FNs interne tilsynsorgans egne undersøkelser førte til at ni av organisasjonens 13.000 ansatte ble sparket.
Norge holdt under hele prosessen fast ved at bidragene til Unrwa måtte opprettholdes, og etter hvert gjenopptok flere giverland støtten. På et møte i Oslo i sommer med lederen for Unrwa, Philippe Lazzarini, snakket utenriksminister Espen Barth Eide om faren for at Israel ville terrorliste FN-organisasjonen. «Det er så alvorlig at det må vi reagere veldig strengt på hvis det skjer», sa han da. Lazzarini fortalte at en terrorstempling og lovgiving som ber Unrwa forlate territoriet vil føre til at hans ansatte ikke kan utføre arbeidet lenger. Det inkluderer store deler av det livsnødvendige nødhjelpsarbeidet på Gazastripen.
Norges svar på terrorstemplingen er et inititativ til en resolusjon i FNs hovedforsamling. Den ber FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), uttale seg om hvorvidt Israel bryter folkeretten når landet hindrer FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater i å hjelpe palestinerne under okkupasjon. Det nye, norske initiativet styrker det viktige folkerettslige sporet mot Israel. Det synliggjør også den fortvilte situasjonen på Gaza, hvor angrepene fortsetter med full styrke mot et folk uten noen steder å rømme. Samtidig vedtar altså krigsmakten en de facto stans i alt hjelpearbeid til millioner av sivile. FN og ICJ er nødt til å svare kraftfullt på situasjonen. Selv om Norge ennå ikke har sluttet seg til Sør-Afrikas folkemordsak i ICJ, kan en uttalelse om forpliktelser til hjelp under okkupasjon støtte opp også om den saken.