Leder

Åpner et nytt lovspor i ICJ

For første gang har et FN-land vedtatt behandle en FN-organisasjon som en terrororganisasjon. Det er de historiske dimensjonene i vedtaket i Knesset denne uka som forbyr Unrwa, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, å arbeide i Israel og okkuperte palestinske områder. Organisasjonen er primus motor i hjelpearbeidet for nesten seks millioner palestinere på Gazastripa, Vestbredden, Libanon og Syria. Israel har derimot lite til overs for organisasjonen, og det toppet seg etter angrepet på Israel 7. oktober. Israel mener tolv Unrwa-ansatte deltok i angrepet. Flere store giverland stanset da støtten til FN-organet, og FNs interne tilsynsorgans egne undersøkelser førte til at ni av organisasjonens 13.000 ansatte ble sparket.

«Angrepene fortsetter med full styrke.»

Norge holdt under hele prosessen fast ved at bidragene til Unrwa måtte opprettholdes, og etter hvert gjenopptok flere giverland støtten. På et møte i Oslo i sommer med lederen for Unrwa, Philippe Lazzarini, snakket utenriksminister Espen Barth Eide om faren for at Israel ville terrorliste og forby FN-organisasjonen. «Det er så alvorlig at det må vi reagere veldig strengt på hvis det skjer», sa han da. Lazzarini fortalte at en terrorstempling og lovgiving som ber Unrwa forlate territoriet vil føre til at hans ansatte ikke kan utføre arbeidet lenger. Det inkluderer store deler av det livsnødvendige nødhjelpsarbeidet på Gazastripen.

Norges svar på Knesset-vedtaket er et initiativ til en resolusjon i FNs hovedforsamling. Den ber FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), uttale seg om hvorvidt Israel bryter folkeretten når landet hindrer FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater i å hjelpe palestinerne under okkupasjon. Det nye, norske initiativet styrker det viktige folkerettslige sporet mot Israel. Det synliggjør også den fortvilte situasjonen på Gaza, hvor angrepene fortsetter med full styrke mot et folk uten noen steder å rømme. Samtidig vedtar altså krigsmakten en de facto stans i alt hjelpearbeid til millioner av sivile. FN og ICJ er nødt til å svare kraftfullt på situasjonen. Selv om Norge ennå ikke har sluttet seg til Sør-Afrikas folkemordsak i ICJ, kan en uttalelse om forpliktelser til hjelp under okkupasjon støtte opp også om den saken.

RETTELOGG, 31.10.2024. I en tidligere versjon av denne lederen sto det at Knesset hadde vedtatt å terrorliste Unrwa. Det er feil. Knesset har forbudt Unrwa fra å operere direkte og indirekte i Israel og de palestinske områdene Israel okkuperer og forbudt israelske myndigheter fra å ha noen som helst kontakt med FN-organisasjonen.

Leder

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».

Forut­sigbar katastrofe

Donald Trump har gitt myndighetene i Iran 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet. Hvis ikke truer han med å bombe alle landets kraftstasjoner. Foruten å utgjøre en åpenbar krigsforbrytelse – som burde tilintetgjøre enhver forestilling om at denne krigen er i det iranske folkets interesser – vil en slik manøver sannsynligvis også føre til en dramatisk eskalering av konflikten, med ringvirkninger langt utover Midtøsten. De færreste analytikere ser det nemlig som sannsynlig at Iran vil oppgi det som har vist seg å være et svært effektivt pressmiddel, og som ser ut til å ha skaffet dem overtaket i konflikten. Irans blokadeav Hormuzstredet var en helt forutsigbar respons på USA og Israels angrep. Nicolas Mulder, assisterende professor i historie ved Cornell-universitetet, skriver i Financial Times at Iran egentlig bare kopierer den taktikken de selv har blitt utsatt for gjennom USAs sanksjoner, ved å «forvandle en viktig flaskehals i verdens­økonomien til et våpen for å presse fienden til å deeskalere». Som Cecilie Hellestveit uttaler i dagens avis, vil konsekvensene av dette bli enorme, og millioner av mennesker kan i verste fall dø som følge av matmangel.

Lov med litt ansten­dighet

Ifølge Grunnloven har monarkens ektefelle ingen konstitusjonell rolle i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit kan aldri lede statsråd eller holde trontalen. Hennes bidrag til monarkiet er å føre det videre, ettersom «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve». Kriteriet for å bli dronning av Norge er verken plettfri vandel eller god dømmekraft i enhver situasjon, slik deler av pressen for tida gir inntrykk av. Dronning blir du om du er gift med kongen, og ettersom det etter fredagens NRK-intervju later til at kronprinsparet har alle intensjoner om å stå sammen i medgang og motgang i livet, blir Mette-Marit dronning av Norge om helsa holder. Omdømmeeksperter og politiske kommentatorer får øse seg opp over ubesvarte spørsmål så mye de vil, men så lenge vi er organisert som et monarki, blir kronprins Haakons kone dronning i riket. Fenomenet monarki kan man si mye om, men så lenge vi har det, er det en fordel om vi behandler menneskene som befolker institusjonen anstendig.