Leder

Åpner et nytt lovspor i ICJ

Mari Skurdal

For første gang har et FN-land vedtatt behandle en FN-organisasjon som en terrororganisasjon. Det er de historiske dimensjonene i vedtaket i Knesset denne uka som forbyr Unrwa, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, å arbeide i Israel og okkuperte palestinske områder. Organisasjonen er primus motor i hjelpearbeidet for nesten seks millioner palestinere på Gazastripa, Vestbredden, Libanon og Syria. Israel har derimot lite til overs for organisasjonen, og det toppet seg etter angrepet på Israel 7. oktober. Israel mener tolv Unrwa-ansatte deltok i angrepet. Flere store giverland stanset da støtten til FN-organet, og FNs interne tilsynsorgans egne undersøkelser førte til at ni av organisasjonens 13.000 ansatte ble sparket.

«Angrepene fortsetter med full styrke.»

Norge holdt under hele prosessen fast ved at bidragene til Unrwa måtte opprettholdes, og etter hvert gjenopptok flere giverland støtten. På et møte i Oslo i sommer med lederen for Unrwa, Philippe Lazzarini, snakket utenriksminister Espen Barth Eide om faren for at Israel ville terrorliste og forby FN-organisasjonen. «Det er så alvorlig at det må vi reagere veldig strengt på hvis det skjer», sa han da. Lazzarini fortalte at en terrorstempling og lovgiving som ber Unrwa forlate territoriet vil føre til at hans ansatte ikke kan utføre arbeidet lenger. Det inkluderer store deler av det livsnødvendige nødhjelpsarbeidet på Gazastripen.

Norges svar på Knesset-vedtaket er et initiativ til en resolusjon i FNs hovedforsamling. Den ber FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), uttale seg om hvorvidt Israel bryter folkeretten når landet hindrer FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater i å hjelpe palestinerne under okkupasjon. Det nye, norske initiativet styrker det viktige folkerettslige sporet mot Israel. Det synliggjør også den fortvilte situasjonen på Gaza, hvor angrepene fortsetter med full styrke mot et folk uten noen steder å rømme. Samtidig vedtar altså krigsmakten en de facto stans i alt hjelpearbeid til millioner av sivile. FN og ICJ er nødt til å svare kraftfullt på situasjonen. Selv om Norge ennå ikke har sluttet seg til Sør-Afrikas folkemordsak i ICJ, kan en uttalelse om forpliktelser til hjelp under okkupasjon støtte opp også om den saken.

RETTELOGG, 31.10.2024. I en tidligere versjon av denne lederen sto det at Knesset hadde vedtatt å terrorliste Unrwa. Det er feil. Knesset har forbudt Unrwa fra å operere direkte og indirekte i Israel og de palestinske områdene Israel okkuperer og forbudt israelske myndigheter fra å ha noen som helst kontakt med FN-organisasjonen.

Leder

Godt budsjett

Det er vanskelige å hevde at budsjettforslaget, som Ap, Sp og Rødt er enige om og som SV og MDG har vært med på å forhandle fram, ikke representerer viktige gjennomslag for hele den rødgrønne koalisjonen. Kommune- og fylkesøkonomien er styrket med over 4 milliarder kroner, 14 passkontor opprettholdes, vi får en forpliktende tannhelsereform, fribeløpet for uføre økes, barnefamilier får ikke mindre sosialhjelp, økt CO₂-avgift på sokkelen, ingen gruvedrift på havbunnen, mindre bruk av innleie for å avvikle unntaket i helse og omsorg, folkehøyskolene beholder stipendandelen, og barnetrygda øker i takt med prisstigningen. MDG hadde åpenbart ambisjoner om å endre Norges olje- og gasspolitikk i partiets første budsjettforhandling. Det var ganske så urealistisk, gitt dagens flertall på Stortinget. Men MDG gikk så visst ikke tomhendt fra forhandlingene. Det var kanskje det partiet som oppnådde mest, som økt CO₂-avgift på sokkelen, nei til gruvedrift på havbunnen og milliardpakke for å styrke kollektivtilbudet og utrede nasjonalt månedskort. SV har også fått viktige seiere og har sagt seg fornøyd med gjennomslagene i velferdspolitikken.

Bjørgulv Braanen

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.

Mari Skurdal

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.

Bjørgulv Braanen