Leder

Åpner et nytt lovspor i ICJ

For første gang har et FN-land vedtatt behandle en FN-organisasjon som en terrororganisasjon. Det er de historiske dimensjonene i vedtaket i Knesset denne uka som forbyr Unrwa, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, å arbeide i Israel og okkuperte palestinske områder. Organisasjonen er primus motor i hjelpearbeidet for nesten seks millioner palestinere på Gazastripa, Vestbredden, Libanon og Syria. Israel har derimot lite til overs for organisasjonen, og det toppet seg etter angrepet på Israel 7. oktober. Israel mener tolv Unrwa-ansatte deltok i angrepet. Flere store giverland stanset da støtten til FN-organet, og FNs interne tilsynsorgans egne undersøkelser førte til at ni av organisasjonens 13.000 ansatte ble sparket.

«Angrepene fortsetter med full styrke.»

Norge holdt under hele prosessen fast ved at bidragene til Unrwa måtte opprettholdes, og etter hvert gjenopptok flere giverland støtten. På et møte i Oslo i sommer med lederen for Unrwa, Philippe Lazzarini, snakket utenriksminister Espen Barth Eide om faren for at Israel ville terrorliste og forby FN-organisasjonen. «Det er så alvorlig at det må vi reagere veldig strengt på hvis det skjer», sa han da. Lazzarini fortalte at en terrorstempling og lovgiving som ber Unrwa forlate territoriet vil føre til at hans ansatte ikke kan utføre arbeidet lenger. Det inkluderer store deler av det livsnødvendige nødhjelpsarbeidet på Gazastripen.

Norges svar på Knesset-vedtaket er et initiativ til en resolusjon i FNs hovedforsamling. Den ber FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), uttale seg om hvorvidt Israel bryter folkeretten når landet hindrer FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater i å hjelpe palestinerne under okkupasjon. Det nye, norske initiativet styrker det viktige folkerettslige sporet mot Israel. Det synliggjør også den fortvilte situasjonen på Gaza, hvor angrepene fortsetter med full styrke mot et folk uten noen steder å rømme. Samtidig vedtar altså krigsmakten en de facto stans i alt hjelpearbeid til millioner av sivile. FN og ICJ er nødt til å svare kraftfullt på situasjonen. Selv om Norge ennå ikke har sluttet seg til Sør-Afrikas folkemordsak i ICJ, kan en uttalelse om forpliktelser til hjelp under okkupasjon støtte opp også om den saken.

RETTELOGG, 31.10.2024. I en tidligere versjon av denne lederen sto det at Knesset hadde vedtatt å terrorliste Unrwa. Det er feil. Knesset har forbudt Unrwa fra å operere direkte og indirekte i Israel og de palestinske områdene Israel okkuperer og forbudt israelske myndigheter fra å ha noen som helst kontakt med FN-organisasjonen.

Leder

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.

Skrem­sels­pro­pa­ganda

De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.