Leder

Lesing på vikende front

Det amerikanske magasinet The Atlantic skriver i sin nyeste utgave om universitetsstudenter som sliter med å lese hele bøker. Magasinet har snakket med 33 professorer på noen av verdens toppuniversiteter, og alle rapporterer om et markant fall i studentenes evner til å lese lengre tekster. Noen er fortsatt glimrende lesere, men de blir færre. Selv på litteraturstudiet ved Columbia-universitetet går det studenter som ikke klarer å holde tritt med lesingen, forteller en professor. Ikke bare leser studentene mindre på fritida. De forteller at de også har gått gjennom utdanningen fram til universitetsnivå uten å ha blitt avkrevd å lese én eneste bok fra start til slutt. I 1976 oppga 40 prosent av high school-elever i USA at de hadde lest minst seks bøker av pur lyst og glede sist år. I 2022 var tallet nede på ti. Når skolen i tillegg har sluttet å forvente at elever kan ferdiglese en roman eller lengre litterær tekst i løpet av skoleløpet fram til høyere utdanning, blir totalen leste lengre tekster nærmest null for det overveldende flertall.

«Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn.»

Vanligvis er ikke amerikanske forhold overførbare til norske. I dette tilfellet er det likevel mye norske lærere på videregående skoler og i høyere utdanning vil nikke anerkjennende til. Selv om læreplanene sier at elever skal lese skjønnlitteratur, er det mange lærere som gir opp prosjektet i møte med ukonsentrerte elever og setter på filmen i stedet. Da får alle med seg hovedtrekkene i historien og kan få til noe på tilhørende oppgaver. Samtidig blir flere elever dårligere rustet for høyere utdanning etter endt skoleløp. Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn, som ennå ikke er sugd inn i smarttelefonen.

En av professorene The Atlantic intervjuet, fortalte at han hvert år spør studentene sine hva som er favorittboka deres. Tidligere har flere nevnt britiske og amerikanske klassikere, men den siste tida er det stadig flere som trekker fram barnebøker som Percy Jackson-serien, forteller han. Hva mister vi hvis vi leser mindre? Evnen til konsentrasjon, selvsagt, men også evnen til å forstå komplekse saksfelt. Hvis vi mener lesing er så viktig som offentlige uttalelser tyder på, må noe gjøres.

Leder

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.