Leder

Lesing på vikende front

Mari Skurdal

Det amerikanske magasinet The Atlantic skriver i sin nyeste utgave om universitetsstudenter som sliter med å lese hele bøker. Magasinet har snakket med 33 professorer på noen av verdens toppuniversiteter, og alle rapporterer om et markant fall i studentenes evner til å lese lengre tekster. Noen er fortsatt glimrende lesere, men de blir færre. Selv på litteraturstudiet ved Columbia-universitetet går det studenter som ikke klarer å holde tritt med lesingen, forteller en professor. Ikke bare leser studentene mindre på fritida. De forteller at de også har gått gjennom utdanningen fram til universitetsnivå uten å ha blitt avkrevd å lese én eneste bok fra start til slutt. I 1976 oppga 40 prosent av high school-elever i USA at de hadde lest minst seks bøker av pur lyst og glede sist år. I 2022 var tallet nede på ti. Når skolen i tillegg har sluttet å forvente at elever kan ferdiglese en roman eller lengre litterær tekst i løpet av skoleløpet fram til høyere utdanning, blir totalen leste lengre tekster nærmest null for det overveldende flertall.

«Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn.»

Vanligvis er ikke amerikanske forhold overførbare til norske. I dette tilfellet er det likevel mye norske lærere på videregående skoler og i høyere utdanning vil nikke anerkjennende til. Selv om læreplanene sier at elever skal lese skjønnlitteratur, er det mange lærere som gir opp prosjektet i møte med ukonsentrerte elever og setter på filmen i stedet. Da får alle med seg hovedtrekkene i historien og kan få til noe på tilhørende oppgaver. Samtidig blir flere elever dårligere rustet for høyere utdanning etter endt skoleløp. Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn, som ennå ikke er sugd inn i smarttelefonen.

En av professorene The Atlantic intervjuet, fortalte at han hvert år spør studentene sine hva som er favorittboka deres. Tidligere har flere nevnt britiske og amerikanske klassikere, men den siste tida er det stadig flere som trekker fram barnebøker som Percy Jackson-serien, forteller han. Hva mister vi hvis vi leser mindre? Evnen til konsentrasjon, selvsagt, men også evnen til å forstå komplekse saksfelt. Hvis vi mener lesing er så viktig som offentlige uttalelser tyder på, må noe gjøres.

Leder

Et helvete av vår støpning

Lørdag var det fem år siden Taliban-krigere rykket inn i Afghanistans hovedstad Kabul og gjenerobret kontrollen over landet, 20 år etter at de ble styrtet av en internasjonal koalisjon der også norske soldater deltok. Nato-uttrekningen av landet i august og september 2021 har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som et ydmykende nederlag for alliansen, og en demonstrasjon av begrensningene i hva Vesten er i stand til å oppnå med sin materielt overlegne militærmakt. I de fem årene som har gått siden den gang har mange av de samme landene likevel fortsatt det som i praksis utgjør en økonomisk blokade av Afghanistan, med et uttalt mål om å påvirke utviklingen i landet gjennom å legge press på styresmaktene. Situasjonen i dagens Afghanistan er dyster. Magasinet The Economist, som har dedikert sin siste utgave til en lang reportasje fra landet, skriver i en lederartikkel at musikk er forbudt, og at Talibans moralpoliti fysisk straffer menn som har for kort skjegg, mens kvinner er utestengt fra arbeidsplasser og universiteter og ikke får lov å reise fritt uten følge. Samtidig er det viktig å huske på at denne tragiske situasjonen ikke skyldes Vestens fravær, men vel så mye er en konsekvens av vår krigføring. Som østerriksk-afghanske Emran Feroz påpeker hos nettstedet Zeteo, var det amerikanske droneangrep og dødsskvadroner som bidro til at «hele samfunn ble ødelagt, og tusenvis av sivile radikalisert i prosessen». Det er lite som tyder på at USA har tatt lærdom av nederlaget i Afghanistan, og våpenlobbyen vil nok sørge for at det forholder seg sånn i overskuelig framtid.

Ole Øyvind Sand Holth

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Bjørgulv Braanen

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Bendik Wold