Leder

Lesing på vikende front

Det amerikanske magasinet The Atlantic skriver i sin nyeste utgave om universitetsstudenter som sliter med å lese hele bøker. Magasinet har snakket med 33 professorer på noen av verdens toppuniversiteter, og alle rapporterer om et markant fall i studentenes evner til å lese lengre tekster. Noen er fortsatt glimrende lesere, men de blir færre. Selv på litteraturstudiet ved Columbia-universitetet går det studenter som ikke klarer å holde tritt med lesingen, forteller en professor. Ikke bare leser studentene mindre på fritida. De forteller at de også har gått gjennom utdanningen fram til universitetsnivå uten å ha blitt avkrevd å lese én eneste bok fra start til slutt. I 1976 oppga 40 prosent av high school-elever i USA at de hadde lest minst seks bøker av pur lyst og glede sist år. I 2022 var tallet nede på ti. Når skolen i tillegg har sluttet å forvente at elever kan ferdiglese en roman eller lengre litterær tekst i løpet av skoleløpet fram til høyere utdanning, blir totalen leste lengre tekster nærmest null for det overveldende flertall.

«Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn.»

Vanligvis er ikke amerikanske forhold overførbare til norske. I dette tilfellet er det likevel mye norske lærere på videregående skoler og i høyere utdanning vil nikke anerkjennende til. Selv om læreplanene sier at elever skal lese skjønnlitteratur, er det mange lærere som gir opp prosjektet i møte med ukonsentrerte elever og setter på filmen i stedet. Da får alle med seg hovedtrekkene i historien og kan få til noe på tilhørende oppgaver. Samtidig blir flere elever dårligere rustet for høyere utdanning etter endt skoleløp. Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn, som ennå ikke er sugd inn i smarttelefonen.

En av professorene The Atlantic intervjuet, fortalte at han hvert år spør studentene sine hva som er favorittboka deres. Tidligere har flere nevnt britiske og amerikanske klassikere, men den siste tida er det stadig flere som trekker fram barnebøker som Percy Jackson-serien, forteller han. Hva mister vi hvis vi leser mindre? Evnen til konsentrasjon, selvsagt, men også evnen til å forstå komplekse saksfelt. Hvis vi mener lesing er så viktig som offentlige uttalelser tyder på, må noe gjøres.

Leder

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.

En dyr og merkelig idé

Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.

En farlig kopling

Da nyheten om et angrep på hanukka-­feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet.