Leder

Lesing på vikende front

Det amerikanske magasinet The Atlantic skriver i sin nyeste utgave om universitetsstudenter som sliter med å lese hele bøker. Magasinet har snakket med 33 professorer på noen av verdens toppuniversiteter, og alle rapporterer om et markant fall i studentenes evner til å lese lengre tekster. Noen er fortsatt glimrende lesere, men de blir færre. Selv på litteraturstudiet ved Columbia-universitetet går det studenter som ikke klarer å holde tritt med lesingen, forteller en professor. Ikke bare leser studentene mindre på fritida. De forteller at de også har gått gjennom utdanningen fram til universitetsnivå uten å ha blitt avkrevd å lese én eneste bok fra start til slutt. I 1976 oppga 40 prosent av high school-elever i USA at de hadde lest minst seks bøker av pur lyst og glede sist år. I 2022 var tallet nede på ti. Når skolen i tillegg har sluttet å forvente at elever kan ferdiglese en roman eller lengre litterær tekst i løpet av skoleløpet fram til høyere utdanning, blir totalen leste lengre tekster nærmest null for det overveldende flertall.

«Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn.»

Vanligvis er ikke amerikanske forhold overførbare til norske. I dette tilfellet er det likevel mye norske lærere på videregående skoler og i høyere utdanning vil nikke anerkjennende til. Selv om læreplanene sier at elever skal lese skjønnlitteratur, er det mange lærere som gir opp prosjektet i møte med ukonsentrerte elever og setter på filmen i stedet. Da får alle med seg hovedtrekkene i historien og kan få til noe på tilhørende oppgaver. Samtidig blir flere elever dårligere rustet for høyere utdanning etter endt skoleløp. Leselyststrategier fungerer bare for yngre barn, som ennå ikke er sugd inn i smarttelefonen.

En av professorene The Atlantic intervjuet, fortalte at han hvert år spør studentene sine hva som er favorittboka deres. Tidligere har flere nevnt britiske og amerikanske klassikere, men den siste tida er det stadig flere som trekker fram barnebøker som Percy Jackson-serien, forteller han. Hva mister vi hvis vi leser mindre? Evnen til konsentrasjon, selvsagt, men også evnen til å forstå komplekse saksfelt. Hvis vi mener lesing er så viktig som offentlige uttalelser tyder på, må noe gjøres.

Leder

Barnas julesong

Det er ein gammal song vi nesten gløymde, som seier at det skal bli fred på jord. Det er ein draum som alle slekter drøymde, som er blitt gjenfortalt med vakre ord. For fredens fyrste var ein liten unge, som kom til verda i ein gissen stall, foreldra hadde ingen stad å vera, og vinternatta var så mørk og kald. Og brått var himmelkvelven full av englar.

En alvorlig opp­trap­ping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA.

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.