Leder

Rike unnlater å betale skatt

Bjørgulv Braanen

Mens rikfolks lobbyister og høyresidas partier og medier kappes om å gjøre anskrik om det forferdelige skatteregimet, kommer stadig rapporter og bøker som advarer mot de økende forskjellene.

I Vesten utgjør de superrikes makt et stadig større politisk problem. Det tærer på samfunnslimet, mens tilliten forvitrer.

I boka «Om frihet» skriver Timothy Snyder at loven i dag tjener tyranniet når den favoriserer en mikroskopisk minoritet av oligarker. Hvis USA skal bli et land av frie mennesker, må det gjøres noe fundamentalt med de gigantiske ulikhetene i formue og inntekt.

«Den rikeste én-prosenten eier 40 prosent av verdens rikdom.»

På oppdrag fra G20-landene har den franske økonomen Gabriel Zucman gått gjennom situasjonen internasjonalt med et forslag om minimumsskattlegging av de aller rikeste.

Danske Information skrev om Zucman-rapporten denne uka. Den viser at de superrike ikke bare har blitt markant rikere de siste 40 årene, skattesatsen de betaler, har også falt dramatisk.

I dag er det 16 personer som har formue på over 100 milliarder dollar, tusen milliarder norske kroner. Der finner vi Amazon-gründer Jeff Bezos, Elon Musk, Mark Zuckerberg og eieren av luksusvarekonsernet LVMH, Bernard Arnault. Ifølge IMF eier den rikeste én-prosenten 40 prosent av verdens rikdommer.

Supermilliardærene betaler den laveste skattesatsen av alle grupper i samfunnet. «Det er vanskelig å forstå at nettopp dem som er best i stand til å betale skatt, skal få lov til å betale mindre enn vanlige mennesker», sier Zucman.

De superrikes makt svekker demokratiet og begrenser folkevalgt makt. Økonomisk makt gir politisk makt. Milliardærene har skaffet seg kontroll over en hærskare advokater, lobbyister og medier som forsvarer deres interesser. Det er heller ingen tilfeldighet at flere av de superrike mogulene er tungt inne i mediene, som Bezos, Musk, Zuckerberg og Arnault.

I alle land foregår det nå en dramatisk og fortettet strid om selve utviklingsretningen for samfunnet. Skal politikken fortsatt bidra til utjevning og små sosiale og geografiske forskjeller, eller skal vi akseptere at de rikeste blir stadig rikere, på bekostning av det store flertallet.

Leder

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».

Bjørgulv Braanen

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Pål Hellesnes