Leder

Rike unnlater å betale skatt

Mens rikfolks lobbyister og høyresidas partier og medier kappes om å gjøre anskrik om det forferdelige skatteregimet, kommer stadig rapporter og bøker som advarer mot de økende forskjellene.

I Vesten utgjør de superrikes makt et stadig større politisk problem. Det tærer på samfunnslimet, mens tilliten forvitrer.

I boka «Om frihet» skriver Timothy Snyder at loven i dag tjener tyranniet når den favoriserer en mikroskopisk minoritet av oligarker. Hvis USA skal bli et land av frie mennesker, må det gjøres noe fundamentalt med de gigantiske ulikhetene i formue og inntekt.

«Den rikeste én-prosenten eier 40 prosent av verdens rikdom.»

På oppdrag fra G20-landene har den franske økonomen Gabriel Zucman gått gjennom situasjonen internasjonalt med et forslag om minimumsskattlegging av de aller rikeste.

Danske Information skrev om Zucman-rapporten denne uka. Den viser at de superrike ikke bare har blitt markant rikere de siste 40 årene, skattesatsen de betaler, har også falt dramatisk.

I dag er det 16 personer som har formue på over 100 milliarder dollar, tusen milliarder norske kroner. Der finner vi Amazon-gründer Jeff Bezos, Elon Musk, Mark Zuckerberg og eieren av luksusvarekonsernet LVMH, Bernard Arnault. Ifølge IMF eier den rikeste én-prosenten 40 prosent av verdens rikdommer.

Supermilliardærene betaler den laveste skattesatsen av alle grupper i samfunnet. «Det er vanskelig å forstå at nettopp dem som er best i stand til å betale skatt, skal få lov til å betale mindre enn vanlige mennesker», sier Zucman.

De superrikes makt svekker demokratiet og begrenser folkevalgt makt. Økonomisk makt gir politisk makt. Milliardærene har skaffet seg kontroll over en hærskare advokater, lobbyister og medier som forsvarer deres interesser. Det er heller ingen tilfeldighet at flere av de superrike mogulene er tungt inne i mediene, som Bezos, Musk, Zuckerberg og Arnault.

I alle land foregår det nå en dramatisk og fortettet strid om selve utviklingsretningen for samfunnet. Skal politikken fortsatt bidra til utjevning og små sosiale og geografiske forskjeller, eller skal vi akseptere at de rikeste blir stadig rikere, på bekostning av det store flertallet.

Leder

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.