Leder

Rike unnlater å betale skatt

Bjørgulv Braanen

Mens rikfolks lobbyister og høyresidas partier og medier kappes om å gjøre anskrik om det forferdelige skatteregimet, kommer stadig rapporter og bøker som advarer mot de økende forskjellene.

I Vesten utgjør de superrikes makt et stadig større politisk problem. Det tærer på samfunnslimet, mens tilliten forvitrer.

I boka «Om frihet» skriver Timothy Snyder at loven i dag tjener tyranniet når den favoriserer en mikroskopisk minoritet av oligarker. Hvis USA skal bli et land av frie mennesker, må det gjøres noe fundamentalt med de gigantiske ulikhetene i formue og inntekt.

«Den rikeste én-prosenten eier 40 prosent av verdens rikdom.»

På oppdrag fra G20-landene har den franske økonomen Gabriel Zucman gått gjennom situasjonen internasjonalt med et forslag om minimumsskattlegging av de aller rikeste.

Danske Information skrev om Zucman-rapporten denne uka. Den viser at de superrike ikke bare har blitt markant rikere de siste 40 årene, skattesatsen de betaler, har også falt dramatisk.

I dag er det 16 personer som har formue på over 100 milliarder dollar, tusen milliarder norske kroner. Der finner vi Amazon-gründer Jeff Bezos, Elon Musk, Mark Zuckerberg og eieren av luksusvarekonsernet LVMH, Bernard Arnault. Ifølge IMF eier den rikeste én-prosenten 40 prosent av verdens rikdommer.

Supermilliardærene betaler den laveste skattesatsen av alle grupper i samfunnet. «Det er vanskelig å forstå at nettopp dem som er best i stand til å betale skatt, skal få lov til å betale mindre enn vanlige mennesker», sier Zucman.

De superrikes makt svekker demokratiet og begrenser folkevalgt makt. Økonomisk makt gir politisk makt. Milliardærene har skaffet seg kontroll over en hærskare advokater, lobbyister og medier som forsvarer deres interesser. Det er heller ingen tilfeldighet at flere av de superrike mogulene er tungt inne i mediene, som Bezos, Musk, Zuckerberg og Arnault.

I alle land foregår det nå en dramatisk og fortettet strid om selve utviklingsretningen for samfunnet. Skal politikken fortsatt bidra til utjevning og små sosiale og geografiske forskjeller, eller skal vi akseptere at de rikeste blir stadig rikere, på bekostning av det store flertallet.

Leder

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Mari Skurdal

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Bjørn S. Kristiansen

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Anna Krokene