Leder

En usunn refleks

Bokanmelder i Forskerforum, idéhistoriker Frida Skatvik, har ikke nøyd seg med å kritisere professor i biologi Dag O. Hessens nye bok om filosof og fjellklatrer Peter Wessel Zapffe. I tillegg har hun klagd boka inn til Universitetet i Oslos Forskningsetisk utvalg, som undersøker om forskere jukser eller plagierer. I dette tilfellet er det såkalt selvplagiering som er aktuelt, for i forskningsverdenen skal man også oppgi referanse selv til egne tekster. «Det blir viktig hva utvalget kommer fram til. Avgjørelsen kan bli en viktig veiviser for andre faglitterære forfattere», sier Skatvik til Khrono.

«At han har rett i dette, kan vi som avis bekrefte.»

Om utvalget velger slå ned på en populærfilosofisk utgivelse som ikke på noe tidspunkt er presentert som et akademisk arbeid, vil det være en sensasjon. Hvis akademikere må følge siteringspraksisen i høyere utdanning i alle typer tekster, går vi glipp av mange gode bøker. Forfatter og stortingsrepresentant for Rødt Mímir Kristjánsson advarer på Facebook om en annen grunn til at innklagingen til Forskningsetisk utvalg er problematisk: «I den moderne krenkelsesøkonomien er alt som gjelder å få en ytring trukket. Det er rett og slett nesten gått av moten å motsi noen», skriver han. At han har rett i dette, kan vi som avis bekrefte. Idealet om at eventuelle feil må bli imøtegått i løpende polemikk, er i dag byttet ut med krav om å fjerne den opprinnelige teksten. Fakta skal korrigeres og endres i stedet for å bli møtt med argumenter og motinnlegg.

Forfatter og skribent Morten Strøksnes var inne på det samme da han i Dags­avisen nylig sa at sakprosa ikke trenger et oppdatert etisk regelverk. «Man bør ha litt is i magen, og unngå moralsk panikk», sa han, og viste til at feil ofte blir korrigert i den løpende offentlige debatten. Dersom ytringer trekkes eller nettversjoner endres, blir det dessuten umulig å navigere i historiske debatter. Et motinnlegg framstår meningsløst om den opprinnelige ytringen er endret. Det er lett å hisse seg opp over feil og slendrian, men frustrasjonen bør kanaliseres inn i den offentlige debatten. Refleksen med å kreve ytringer trukket er ødeleggende for en sunn offentlighet.

Rettelogg 12. oktober: Frida Skatvik er bokanmelder i Forskerforum, ikke Khrono, slik det sto i første versjon.

Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en skatteyter som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste han rundt på campingtur i Norge med familien for å befare utbyggingsprosjektene. Da en hotelleier i Sogn og Fjordane tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men Brofoss takket nei.

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn. Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner.

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med sexforbryteren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.