Leder

Handelskrig

Biden-administrasjonen vil nå forby all kinesisk programvare og maskinvare i kjøretøy som selges i USA. Tiltaket er i praksis et forbud mot alt salg av kinesiske biler, busser og lastebiler på det amerikanske markedet. Bilprodusenter fra andre land kan heller ikke bruke kinesisk maskinvare i kjøretøy brukt på amerikanske veier. Begrunnelsen er hensynet til den nasjonale sikkerheten. Forslaget er en ekstrem opptrapping av Washingtons handelskrig overfor Beijing, som allerede er intens, med 100 prosent avgift på kinesiske elektriske biler, uavhengig av hvor de er produsert.

«Kina skal gjøres til en paria i verden.»

Moderne biler har en rekke sensorer som videresender opplysninger til datasentraler. Det er en legitim sikkerhetsinteresse å påse at slike data blir lagret lokalt og ikke sendes til andre land. I EU er det slått fast at persondata for europeiske innbyggere skal lagres på servere innenfor unionen. MG Motor, som eies av Shanghai-baserte SAIC, har i likhet med andre kinesiske selskaper, forpliktet seg til ikke å sende persondata, for eksempel GPS-posisjoner eller e-postadresser, til servere i Kina. Og kinesiske myndigheter har selv pålagt selskaper som selger biler på det kinesiske markedet å lagre data lokalt i Kina. Ethvert land må sikre sin egen infrastruktur.

Tiltakene USA nå iverksetter, handler ikke primært om nasjonal sikkerhet, men er en del av en større strategi for å hindre Kinas økonomiske vekst og gjøre landet til en paria i verdenssamfunnet. Dette er ikke bare et problem for Kinas eksportindustri, men også for land som følger USAs eksempel, fordi det vil forhindre dem fra å ta i bruk den mest avanserte teknologien og svekke produktiviteten. Kinesiske leverandører tilbyr nå mange av de beste og billigste elektriske kjøretøyene i verden, til gode for forbrukere i land som Norge. Spesielt for Norge, som ikke har egen bilindustri, ville det vært fullstendig meningsløst å legge ekstratoll på kinesiske biler eller utestenge dem fra markedet på andre måter. Å hindre at personopplysninger og andre data misbrukes eller kommer på avveie, er viktig for alle land, men å utestenge kinesiske produkter bare fordi de er kinesiske, er uttrykk for en ekstrem militaristisk og krigsforberedende amerikansk isolasjonspolitikk, som ikke bør etterfølges av andre.

Leder

Sannhetens øyeblikk

Europeiske statsledere står overfor et enormt dilemma etter at Donald Trump før helga presenterte sin 28-punkters plan for å få slutt på krigen i Ukraina. Planen innebærer at Ukraina i praksis må avstå rundt 20 prosent av sitt territorium til Russland, grunnlovsfeste at de aldri skal søke Nato-medlemskap og redusere sine væpnede styrker til 600.000 soldater. Planen skal være utarbeidet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev og ble presentert for Ukraina mer eller mindre som et ultimatum: Landet risikerer å miste all den amerikanske støtta dersom de ikke går med på det amerikanske forslaget. Trump vil ha svar innen torsdag. Både Volodymyr Zelenskyj og hans europeiske kollegaer har allerede gått langt i å avvise planen, som krysser flere av Ukrainas såkalte «røde linjer». Samtidig er det tydelig at de innser risikoen ved å slå forslaget helt ned. En felles uttalelse fra ledere i Europa, Japan og Canada berømmer USAs initiativ for fred og slår deretter fast, nokså vagt, at det må «arbeides videre» med planen.

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen. Metodene er forandret.

Frede­riksens fabrikk i stå

Det danske kommune- og regionvalget ble et skremmeskudd for statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet bare ett år før hun må skrive ut valg til Folketinget. Sosialdemokratene tapte København etter 122 år ved makta, men også utover i landet gikk partiet kraftig tilbake. Det er tydelig at velgerne ikke har særlig sans for den særdanske modellen med en regjering over blokkgrensene, der Socialdemokratiet har gått sammen med de to borgerlige partiene, Moderaterne og Venstre. Moderaterne, partiet til Lars Løkke Rasmussen, som var selve arkitekten bak prosjektet, er nærmest utradert i kommunene, med en oppslutning på skarve på 1,3 prosent. Socialdemokratiet fikk likevel den største skrellen, med et fall på 5,2 prosentpoeng til 23,2 prosent. Mette Frederiksen innrømmet på valgvaken på Arbejdermuseet i København at samarbeidet med de borgerlige var en medvirkende årsak til tilbakegangen. Venstre, det tradisjonelt største partiet på borgerlig side, tapte også oppslutning, men har styrket seg betydelig etter nedturen i kjølvannet av et partilederbytte og inntredenen i Frederiksen-regjeringen i strid med valgløftene.