Leder

Handelskrig

Bjørgulv Braanen

Biden-administrasjonen vil nå forby all kinesisk programvare og maskinvare i kjøretøy som selges i USA. Tiltaket er i praksis et forbud mot alt salg av kinesiske biler, busser og lastebiler på det amerikanske markedet. Bilprodusenter fra andre land kan heller ikke bruke kinesisk maskinvare i kjøretøy brukt på amerikanske veier. Begrunnelsen er hensynet til den nasjonale sikkerheten. Forslaget er en ekstrem opptrapping av Washingtons handelskrig overfor Beijing, som allerede er intens, med 100 prosent avgift på kinesiske elektriske biler, uavhengig av hvor de er produsert.

«Kina skal gjøres til en paria i verden.»

Moderne biler har en rekke sensorer som videresender opplysninger til datasentraler. Det er en legitim sikkerhetsinteresse å påse at slike data blir lagret lokalt og ikke sendes til andre land. I EU er det slått fast at persondata for europeiske innbyggere skal lagres på servere innenfor unionen. MG Motor, som eies av Shanghai-baserte SAIC, har i likhet med andre kinesiske selskaper, forpliktet seg til ikke å sende persondata, for eksempel GPS-posisjoner eller e-postadresser, til servere i Kina. Og kinesiske myndigheter har selv pålagt selskaper som selger biler på det kinesiske markedet å lagre data lokalt i Kina. Ethvert land må sikre sin egen infrastruktur.

Tiltakene USA nå iverksetter, handler ikke primært om nasjonal sikkerhet, men er en del av en større strategi for å hindre Kinas økonomiske vekst og gjøre landet til en paria i verdenssamfunnet. Dette er ikke bare et problem for Kinas eksportindustri, men også for land som følger USAs eksempel, fordi det vil forhindre dem fra å ta i bruk den mest avanserte teknologien og svekke produktiviteten. Kinesiske leverandører tilbyr nå mange av de beste og billigste elektriske kjøretøyene i verden, til gode for forbrukere i land som Norge. Spesielt for Norge, som ikke har egen bilindustri, ville det vært fullstendig meningsløst å legge ekstratoll på kinesiske biler eller utestenge dem fra markedet på andre måter. Å hindre at personopplysninger og andre data misbrukes eller kommer på avveie, er viktig for alle land, men å utestenge kinesiske produkter bare fordi de er kinesiske, er uttrykk for en ekstrem militaristisk og krigsforberedende amerikansk isolasjonspolitikk, som ikke bør etterfølges av andre.

Leder

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.

Mari Skurdal

Et helvete av vår støpning

Lørdag var det fem år siden Taliban-krigere rykket inn i Afghanistans hovedstad Kabul og gjenerobret kontrollen over landet, 20 år etter at de ble styrtet av en internasjonal koalisjon der også norske soldater deltok. Nato-uttrekningen av landet i august og september 2021 har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som et ydmykende nederlag for alliansen, og en demonstrasjon av begrensningene i hva Vesten er i stand til å oppnå med sin materielt overlegne militærmakt. I de fem årene som har gått siden den gang har mange av de samme landene likevel fortsatt det som i praksis utgjør en økonomisk blokade av Afghanistan, med et uttalt mål om å påvirke utviklingen i landet gjennom å legge press på styresmaktene. Situasjonen i dagens Afghanistan er dyster. Magasinet The Economist, som har dedikert sin siste utgave til en lang reportasje fra landet, skriver i en lederartikkel at musikk er forbudt, og at Talibans moralpoliti fysisk straffer menn som har for kort skjegg, mens kvinner er utestengt fra arbeidsplasser og universiteter og ikke får lov å reise fritt uten følge. Samtidig er det viktig å huske på at denne tragiske situasjonen ikke skyldes Vestens fravær, men vel så mye er en konsekvens av vår krigføring. Som østerriksk-afghanske Emran Feroz påpeker hos nettstedet Zeteo, var det amerikanske droneangrep og dødsskvadroner som bidro til at «hele samfunn ble ødelagt, og tusenvis av sivile radikalisert i prosessen». Det er lite som tyder på at USA har tatt lærdom av nederlaget i Afghanistan, og våpenlobbyen vil nok sørge for at det forholder seg sånn i overskuelig framtid.

Ole Øyvind Sand Holth

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Bjørgulv Braanen