Leder

Handelskrig

Biden-administrasjonen vil nå forby all kinesisk programvare og maskinvare i kjøretøy som selges i USA. Tiltaket er i praksis et forbud mot alt salg av kinesiske biler, busser og lastebiler på det amerikanske markedet. Bilprodusenter fra andre land kan heller ikke bruke kinesisk maskinvare i kjøretøy brukt på amerikanske veier. Begrunnelsen er hensynet til den nasjonale sikkerheten. Forslaget er en ekstrem opptrapping av Washingtons handelskrig overfor Beijing, som allerede er intens, med 100 prosent avgift på kinesiske elektriske biler, uavhengig av hvor de er produsert.

«Kina skal gjøres til en paria i verden.»

Moderne biler har en rekke sensorer som videresender opplysninger til datasentraler. Det er en legitim sikkerhetsinteresse å påse at slike data blir lagret lokalt og ikke sendes til andre land. I EU er det slått fast at persondata for europeiske innbyggere skal lagres på servere innenfor unionen. MG Motor, som eies av Shanghai-baserte SAIC, har i likhet med andre kinesiske selskaper, forpliktet seg til ikke å sende persondata, for eksempel GPS-posisjoner eller e-postadresser, til servere i Kina. Og kinesiske myndigheter har selv pålagt selskaper som selger biler på det kinesiske markedet å lagre data lokalt i Kina. Ethvert land må sikre sin egen infrastruktur.

Tiltakene USA nå iverksetter, handler ikke primært om nasjonal sikkerhet, men er en del av en større strategi for å hindre Kinas økonomiske vekst og gjøre landet til en paria i verdenssamfunnet. Dette er ikke bare et problem for Kinas eksportindustri, men også for land som følger USAs eksempel, fordi det vil forhindre dem fra å ta i bruk den mest avanserte teknologien og svekke produktiviteten. Kinesiske leverandører tilbyr nå mange av de beste og billigste elektriske kjøretøyene i verden, til gode for forbrukere i land som Norge. Spesielt for Norge, som ikke har egen bilindustri, ville det vært fullstendig meningsløst å legge ekstratoll på kinesiske biler eller utestenge dem fra markedet på andre måter. Å hindre at personopplysninger og andre data misbrukes eller kommer på avveie, er viktig for alle land, men å utestenge kinesiske produkter bare fordi de er kinesiske, er uttrykk for en ekstrem militaristisk og krigsforberedende amerikansk isolasjonspolitikk, som ikke bør etterfølges av andre.

Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen.

Hilsen fra barnehagen

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved.

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten. Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger.