Leder

Handelskrig

Biden-administrasjonen vil nå forby all kinesisk programvare og maskinvare i kjøretøy som selges i USA. Tiltaket er i praksis et forbud mot alt salg av kinesiske biler, busser og lastebiler på det amerikanske markedet. Bilprodusenter fra andre land kan heller ikke bruke kinesisk maskinvare i kjøretøy brukt på amerikanske veier. Begrunnelsen er hensynet til den nasjonale sikkerheten. Forslaget er en ekstrem opptrapping av Washingtons handelskrig overfor Beijing, som allerede er intens, med 100 prosent avgift på kinesiske elektriske biler, uavhengig av hvor de er produsert.

«Kina skal gjøres til en paria i verden.»

Moderne biler har en rekke sensorer som videresender opplysninger til datasentraler. Det er en legitim sikkerhetsinteresse å påse at slike data blir lagret lokalt og ikke sendes til andre land. I EU er det slått fast at persondata for europeiske innbyggere skal lagres på servere innenfor unionen. MG Motor, som eies av Shanghai-baserte SAIC, har i likhet med andre kinesiske selskaper, forpliktet seg til ikke å sende persondata, for eksempel GPS-posisjoner eller e-postadresser, til servere i Kina. Og kinesiske myndigheter har selv pålagt selskaper som selger biler på det kinesiske markedet å lagre data lokalt i Kina. Ethvert land må sikre sin egen infrastruktur.

Tiltakene USA nå iverksetter, handler ikke primært om nasjonal sikkerhet, men er en del av en større strategi for å hindre Kinas økonomiske vekst og gjøre landet til en paria i verdenssamfunnet. Dette er ikke bare et problem for Kinas eksportindustri, men også for land som følger USAs eksempel, fordi det vil forhindre dem fra å ta i bruk den mest avanserte teknologien og svekke produktiviteten. Kinesiske leverandører tilbyr nå mange av de beste og billigste elektriske kjøretøyene i verden, til gode for forbrukere i land som Norge. Spesielt for Norge, som ikke har egen bilindustri, ville det vært fullstendig meningsløst å legge ekstratoll på kinesiske biler eller utestenge dem fra markedet på andre måter. Å hindre at personopplysninger og andre data misbrukes eller kommer på avveie, er viktig for alle land, men å utestenge kinesiske produkter bare fordi de er kinesiske, er uttrykk for en ekstrem militaristisk og krigsforberedende amerikansk isolasjonspolitikk, som ikke bør etterfølges av andre.

Leder

Kirke og stat

«USA har aldri vært videre plaget med den tyske ryddingen vi i Skandinavia har arvet fra Luther og Habermas. Og det er også fra USA den kommer, trenden der politikere nå ignorerer de gjerdene den europeiske sivilisasjon har prøvd å bygge mellom Gud og politikk», skriver teolog og kommentator i Vårt Land Åste Dokka. Hun mener det at den politiske aktivisten Charlie Kirk blir hyllet som en troshelt, tyder på at skillet mellom prest og predikant er i oppløsning og at «nå begynner det å skje noe også her». Flere kristne samfunn opplever i dag økt interesse og vekst. Pastor i vekkelsesmenigheten Salt i Bergen forteller i samme avis at dobbelt så mange har latt seg døpe i år som i fjor. Han snakker om «ei stille vekking i den vestlege verda» og om at folk har behov for faste rammer, lange linjer og forankring. Avisa Dagen renner nå nærmest over av innlegg fra unge menn som omtaler drapet på Charlie Kirk som et martyrium.

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går.

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.