Leder

Brottsjø

Den norske mediebransjen sliter i brottsjø. Det viser opplagstallene som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte i går. De tre siste årene har det vært nedgang for en samlet mediebransje. Det er fremdeles digital vekst, men den kompenserer ikke for nedgangen på papir og såkalt komplett, abonnenter som har både papir og nett. Mye av nedgangen på papir skyldes ikke etterspørselssvikt, men bransjeaktørenes egne disposisjoner og slaktingen av Posten som nasjonal distribusjonskanal. Den daglige avisdistribusjonen er betydelig svekket de siste årene. Det bidrar i sin tur til å forsterke tilbakegangen.

«Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet.»

Å basere seg på digitale inntekter er en skjør og lunefull strategi for mediehusene, så lenge de globale tek-selskapene har fullstendig kontroll over det digitale rommet. Først tok de avisenes annonseinntekter og sendte pengene til USA, før de også tok over distribusjonsplattformene. Mediene har nå endt opp i et parasittisk avhengighetsforhold til utenlandske plattformer både for å få spredd sakene sine og hente inn nye abonnenter. Det har skjedd til tross for at redaktørstyrte medier og tek-selskapenes medieplattformer må ses på som bitre fiender. Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet sitt.

Flere mellomstore aviser har betydelig nedgang i år, mens Fædrelandsvennen, Dagens Næringsliv og Adresseavisen er blant vinnerne. Ukeavisa Dag og Tid er også inne i en fin utvikling. De nasjonale nisjeavisene sliter derimot tyngre. Vårt Land og Nationen går tilbake, mens Dagsavisen mister hele 20 prosent av opplaget. Motsatt vei går det med kristne Dagen, som øker med 10 prosent. Klassekampen gjør det også sterkt, med en vekst på nesten tusen abonnenter til et opplag på 34.603 – det høyeste noensinne. Den norske avisbransjen som helhet er likevel inne i en dyp strukturell krise. Redaktørstyrte medier svekkes til fordel for sosiale plattformer eid og styrt av kinesisk og amerikansk storkapital. Situasjonen krever derfor en helt annen og dyptgående motstrategi enn dagens overfor aktører som har helt andre mål enn å bidra til å styrke demokratiet og den norske samfunnsdebatten.

Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.