Leder

Brottsjø

Den norske mediebransjen sliter i brottsjø. Det viser opplagstallene som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte i går. De tre siste årene har det vært nedgang for en samlet mediebransje. Det er fremdeles digital vekst, men den kompenserer ikke for nedgangen på papir og såkalt komplett, abonnenter som har både papir og nett. Mye av nedgangen på papir skyldes ikke etterspørselssvikt, men bransjeaktørenes egne disposisjoner og slaktingen av Posten som nasjonal distribusjonskanal. Den daglige avisdistribusjonen er betydelig svekket de siste årene. Det bidrar i sin tur til å forsterke tilbakegangen.

«Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet.»

Å basere seg på digitale inntekter er en skjør og lunefull strategi for mediehusene, så lenge de globale tek-selskapene har fullstendig kontroll over det digitale rommet. Først tok de avisenes annonseinntekter og sendte pengene til USA, før de også tok over distribusjonsplattformene. Mediene har nå endt opp i et parasittisk avhengighetsforhold til utenlandske plattformer både for å få spredd sakene sine og hente inn nye abonnenter. Det har skjedd til tross for at redaktørstyrte medier og tek-selskapenes medieplattformer må ses på som bitre fiender. Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet sitt.

Flere mellomstore aviser har betydelig nedgang i år, mens Fædrelandsvennen, Dagens Næringsliv og Adresseavisen er blant vinnerne. Ukeavisa Dag og Tid er også inne i en fin utvikling. De nasjonale nisjeavisene sliter derimot tyngre. Vårt Land og Nationen går tilbake, mens Dagsavisen mister hele 20 prosent av opplaget. Motsatt vei går det med kristne Dagen, som øker med 10 prosent. Klassekampen gjør det også sterkt, med en vekst på nesten tusen abonnenter til et opplag på 34.603 – det høyeste noensinne. Den norske avisbransjen som helhet er likevel inne i en dyp strukturell krise. Redaktørstyrte medier svekkes til fordel for sosiale plattformer eid og styrt av kinesisk og amerikansk storkapital. Situasjonen krever derfor en helt annen og dyptgående motstrategi enn dagens overfor aktører som har helt andre mål enn å bidra til å styrke demokratiet og den norske samfunnsdebatten.

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.