Leder

Brottsjø

Den norske mediebransjen sliter i brottsjø. Det viser opplagstallene som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte i går. De tre siste årene har det vært nedgang for en samlet mediebransje. Det er fremdeles digital vekst, men den kompenserer ikke for nedgangen på papir og såkalt komplett, abonnenter som har både papir og nett. Mye av nedgangen på papir skyldes ikke etterspørselssvikt, men bransjeaktørenes egne disposisjoner og slaktingen av Posten som nasjonal distribusjonskanal. Den daglige avisdistribusjonen er betydelig svekket de siste årene. Det bidrar i sin tur til å forsterke tilbakegangen.

«Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet.»

Å basere seg på digitale inntekter er en skjør og lunefull strategi for mediehusene, så lenge de globale tek-selskapene har fullstendig kontroll over det digitale rommet. Først tok de avisenes annonseinntekter og sendte pengene til USA, før de også tok over distribusjonsplattformene. Mediene har nå endt opp i et parasittisk avhengighetsforhold til utenlandske plattformer både for å få spredd sakene sine og hente inn nye abonnenter. Det har skjedd til tross for at redaktørstyrte medier og tek-selskapenes medieplattformer må ses på som bitre fiender. Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet sitt.

Flere mellomstore aviser har betydelig nedgang i år, mens Fædrelandsvennen, Dagens Næringsliv og Adresseavisen er blant vinnerne. Ukeavisa Dag og Tid er også inne i en fin utvikling. De nasjonale nisjeavisene sliter derimot tyngre. Vårt Land og Nationen går tilbake, mens Dagsavisen mister hele 20 prosent av opplaget. Motsatt vei går det med kristne Dagen, som øker med 10 prosent. Klassekampen gjør det også sterkt, med en vekst på nesten tusen abonnenter til et opplag på 34.603 – det høyeste noensinne. Den norske avisbransjen som helhet er likevel inne i en dyp strukturell krise. Redaktørstyrte medier svekkes til fordel for sosiale plattformer eid og styrt av kinesisk og amerikansk storkapital. Situasjonen krever derfor en helt annen og dyptgående motstrategi enn dagens overfor aktører som har helt andre mål enn å bidra til å styrke demokratiet og den norske samfunnsdebatten.

Leder

Utslipp må få konse­kvenser

I går ble det kjent at Miljødirektoratet politianmelder Equinor for oljeutslippet fra plattformen Njord A nyttårsaften. 75.000 liter råolje ble sluppet ut i sjøen ved en feil, og utslippet fikk pågå i to timer før det ble oppdaget av Equinor. Etter at Equinor ikke fant noe olje i sjøen, avsluttet de raskt arbeidet med å følge opp utslippet. De gjorde ikke noe mer med det før de fikk beskjed om at det var funnet oljeklumper på land på øya Frøya i Trøndelag 18. februar. Klumper av råolje skyllet i land flere steder på Trøndelags- og Nordlandskysten, i områder Miljødirektoratet regner som viktige og sårbare, der de fryktet at sjøfugl og oter kunne bli skadet av olja. Klassekampen undersøkte i 2020 ulovlige utslipp fra oljeindustrien tilbake til 2004 og avdekket at de sjelden ble anmeldt til politiet.

Frihets­våren

I dag er det 80 år siden den andre verdenskrigen tok slutt. Det var den mest dødelige krigen i menneskehetens historie – tapene overgikk selv de mongolske invasjonene på 1200-tallet. Krigen var en sivilisasjonskamp for folk og nasjoner mot et ekspanderende og fascistisk Hitler-Tyskland, som ville legge verden under seg og i lenker. Rundt 70 millioner mennesker døde, hvorav 9–11 millioner i tyske konsentrasjonsleirer. Spesielt store ofre i kampen mot nazismen ytet Sovjetunionen, der over 27 millioner liv gikk tapt, 16 prosent av befolkningen. De allierte, med Sovjet, USA og Storbritannia i spissen, hadde lyktes i å nedkjempe Hitler-Tyskland, som gjennom diktatur, folkemord og okkupasjon hadde lagt Europa under sin jernhæl. Da det så som mørkest ut i 1942, strakte det tredje riket seg fra Frankrike i vest til Volga i øst, og fra Norge i nord til Nord-Afrika i sør.

Politisk verksted

Landsorganisasjonen i Norge, som ble stiftet som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon i 1899, er denne uka samlet til kongress. Noen organisasjoner og politiske partier gjør unna sine landsmøter på et par dager, men LO setter av en hele uke til debatt om handlingsprogram, organisasjonsspørsmål og politiske uttalelser. Forut for kongressen har det vært en brei drøfting av sakene i hele organisasjonen, som nå teller over én million medlemmer. Fagbevegelsen er arbeidsfolks viktigste redskap for politisk makt og innflytelse, og kongressen er verkstedet der politikken meisles ut. Fagbevegelsen harspilt en enormt viktig rolle i Norge, spesielt siden kriseforliket, hovedavtalen og Nygaardsvold-regjeringen på midten av 1930-tallet, da bærebjelkene i den norske modellen kom på plass. LO står overfor mange utfordringer, men organisering er den aller viktigste. I mange bedrifter er nesten alle organisert, men i noen bransjer er det få og fagbevegelsens kampkraft deretter.