Den norske mediebransjen sliter i brottsjø. Det viser opplagstallene som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte i går. De tre siste årene har det vært nedgang for en samlet mediebransje. Det er fremdeles digital vekst, men den kompenserer ikke for nedgangen på papir og såkalt komplett, abonnenter som har både papir og nett. Mye av nedgangen på papir skyldes ikke etterspørselssvikt, men bransjeaktørenes egne disposisjoner og slaktingen av Posten som nasjonal distribusjonskanal. Den daglige avisdistribusjonen er betydelig svekket de siste årene. Det bidrar i sin tur til å forsterke tilbakegangen.
«Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet.»
Å basere seg på digitale inntekter er en skjør og lunefull strategi for mediehusene, så lenge de globale tek-selskapene har fullstendig kontroll over det digitale rommet. Først tok de avisenes annonseinntekter og sendte pengene til USA, før de også tok over distribusjonsplattformene. Mediene har nå endt opp i et parasittisk avhengighetsforhold til utenlandske plattformer både for å få spredd sakene sine og hente inn nye abonnenter. Det har skjedd til tross for at redaktørstyrte medier og tek-selskapenes medieplattformer må ses på som bitre fiender. Det er som om Moder Teresa var avhengig av Djevelen for å få spredd budskapet sitt.
Flere mellomstore aviser har betydelig nedgang i år, mens Fædrelandsvennen, Dagens Næringsliv og Adresseavisen er blant vinnerne. Ukeavisa Dag og Tid er også inne i en fin utvikling. De nasjonale nisjeavisene sliter derimot tyngre. Vårt Land og Nationen går tilbake, mens Dagsavisen mister hele 20 prosent av opplaget. Motsatt vei går det med kristne Dagen, som øker med 10 prosent. Klassekampen gjør det også sterkt, med en vekst på nesten tusen abonnenter til et opplag på 34.603 – det høyeste noensinne. Den norske avisbransjen som helhet er likevel inne i en dyp strukturell krise. Redaktørstyrte medier svekkes til fordel for sosiale plattformer eid og styrt av kinesisk og amerikansk storkapital. Situasjonen krever derfor en helt annen og dyptgående motstrategi enn dagens overfor aktører som har helt andre mål enn å bidra til å styrke demokratiet og den norske samfunnsdebatten.