Intervju

Økern/sakkern

Tredje studioalbum er på trappene for Daufødt. Selv ligger de utover teppet.

Ida Messel
Alltid midt i hoppet: Daufødt er akutte, umiddelbare opplevelser her og nå. Albumene er noen stillbilder langs veien. F.v: Mads Antonsen Gerzic, Annika Linn Verdal Homme, Eirik Reithaug og Eksild Myrvoll. Foto: Tonje Lona EriksenAlltid midt i hoppet: Daufødt er akutte, umiddelbare opplevelser her og nå. Albumene er noen stillbilder langs veien. F.v: Mads Antonsen Gerzic, Annika Linn Verdal Homme, Eirik Reithaug og Eksild Myrvoll. Foto: Tonje Lona Eriksen

Noen er redde for høyder, noen for slanger, trange rom, kamphunder, glemme å slå av kokeplata før man drar fra leiligheten. Punkbandet Daufødt har stort sett holdt hodene iskalde, og stått støtt i kritikken av kristenfolket hjemme i sør. Strenge sjangerdogmatikere i punkscenen, publikum i Utkant-Norge som ikke skjønner bæret, eller når sinna Demokratene-listetopper reagerer på utspill i Fædrelandsvennen preller også av. Et par ting er de likevel ganske redde for, skal det vise seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.