Intervju

Økern/sakkern

Tredje studioalbum er på trappene for Daufødt. Selv ligger de utover teppet.

Alltid midt i hoppet: Daufødt er akutte, umiddelbare opplevelser her og nå. Albumene er noen stillbilder langs veien. F.v: Mads Antonsen Gerzic, Annika Linn Verdal Homme, Eirik Reithaug og Eksild Myrvoll. Foto: Tonje Lona EriksenAlltid midt i hoppet: Daufødt er akutte, umiddelbare opplevelser her og nå. Albumene er noen stillbilder langs veien. F.v: Mads Antonsen Gerzic, Annika Linn Verdal Homme, Eirik Reithaug og Eksild Myrvoll. Foto: Tonje Lona Eriksen

Noen er redde for høyder, noen for slanger, trange rom, kamphunder, glemme å slå av kokeplata før man drar fra leiligheten. Punkbandet Daufødt har stort sett holdt hodene iskalde, og stått støtt i kritikken av kristenfolket hjemme i sør. Strenge sjangerdogmatikere i punkscenen, publikum i Utkant-Norge som ikke skjønner bæret, eller når sinna Demokratene-listetopper reagerer på utspill i Fædrelandsvennen preller også av. Et par ting er de likevel ganske redde for, skal det vise seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Ved veis ende

Jimmy Cliff (1944–2025)

Det er fullt mulig å argumentere for at Jimmy Cliff var den viktigste enkeltpersonen i reggaens ekspansjon, fra Jamaica og til verden. Ingen vil påstå at han var større enn Bob Marley, som Cliff ble kjent med i oppveksten og hjalp til sin første platekontrakt, men han banet vei – særlig med filmen og soundtracket til «The Harder They Come» fra 1972. Dette var den første jamaikanske spillefilmen, der Cliff – i rollen som den lovløse «rude boy’en» og håpefulle artisten Ivanhoe «Ivan» Martin – setter reggae på kartet. Som det heter i The Clash-klassikeren «Guns of Brixton», utgitt i 1979: You see, he feels like Ivan / Born under the Brixton sun / His game is called survivin’ / At the end of «The Harder They Come». Filmens lydspor viste fram en miks av ska, rocksteady og halvfersk reggae, inkludert tre briljante spor av Cliff selv: det helt nye tittelkuttet samt de noe eldre «You Can Get It If You Really Want» og «Many Rivers to Cross», fra henholdsvis 1970 og 1969. Jimmy Cliff var nemlig allerede en stjerne på Jamaica da han ble med i «The Harder They Come». Han hadde sine første lokale ska-hits helt tilbake i 1962, med «Hurricane Hatty» og «Miss Jamaica», og viste seg tidlig som en sterk tematisk låtskriver. Passende derfor at noe av den første internasjonal oppmerksomheten kom med en protestsang om Vietnamkrigen. «Vietnam» fra 1969, utgitt etter at Cliff flyttet til Storbritannia for en periode og signerte platekontrakt med Island, havnet på listene i flere europeiske land.

Intervju

Ikke bare Beatle­ma­nia

I Sigbjørns Stabursviks nye bok ser vi norsk 1960-tallshistorie gjennom The Beatles-prismet.

Jubileum

Opry i hundre

Countryens store radio-institusjon holder tradisjonene ved like, år etter år.