Intervju

Økern/sakkern

Tredje studioalbum er på trappene for Daufødt. Selv ligger de utover teppet.

Ida Messel
Alltid midt i hoppet: Daufødt er akutte, umiddelbare opplevelser her og nå. Albumene er noen stillbilder langs veien. F.v: Mads Antonsen Gerzic, Annika Linn Verdal Homme, Eirik Reithaug og Eksild Myrvoll. Foto: Tonje Lona EriksenAlltid midt i hoppet: Daufødt er akutte, umiddelbare opplevelser her og nå. Albumene er noen stillbilder langs veien. F.v: Mads Antonsen Gerzic, Annika Linn Verdal Homme, Eirik Reithaug og Eksild Myrvoll. Foto: Tonje Lona Eriksen

Noen er redde for høyder, noen for slanger, trange rom, kamphunder, glemme å slå av kokeplata før man drar fra leiligheten. Punkbandet Daufødt har stort sett holdt hodene iskalde, og stått støtt i kritikken av kristenfolket hjemme i sør. Strenge sjangerdogmatikere i punkscenen, publikum i Utkant-Norge som ikke skjønner bæret, eller når sinna Demokratene-listetopper reagerer på utspill i Fædrelandsvennen preller også av. Et par ting er de likevel ganske redde for, skal det vise seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Mu­sikk­vekst?

I Dagens Næringsliv forrige helg spådde eksperter, inkludert den anonymiserte «Mr. Music», at det globale musikkmarkedet vil doble seg de neste ti årene. «Det har aldri vært mer penger på vei inn», sto det – fordi styrtrike private equity-fond tiltrekkes av musikkindustrien. I artikkelen, skrevet av Lars Backe Madsen og Øyvind Holen, hentet de fram tall fra en Goldman Sachs-rapport fra august i år. I rapporten heter det at livemarkedet vil ha jevn vekst mens strømming går en lys tid i møte, fordi det er mer å hente på abonnementspriser og det forventes framgang i «umodne markeder» (Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten), pluss økt inntjening fra såkalte «superfans» (hei, swifties). Artikkelen i DN og rapporten til Goldman Sachs sier ingenting om hvem som vil tjene på musikkbransjens forventede vekst. Men hvis det er noe jeg har merket meg denne høsten, så er det at de mindre artistene har det trangt økonomisk (bare gå på en konsert, for eksempel, og hør dem prate) og at de største plateselskapene sier opp ansatte. Hos Universal, Sony og Warner – de tre store – foregår det en aggressiv effektivisering- og sentraliseringsprosess.

Jubileum

Revo­lu­sjonær provokatør

Hundreårsjubilanten Pierre Boulez har preget samtidsmusikken som få andre.

Kommentar

Stå i det

Forrige uke fikk jeg lov å lede en samtale på Vill Vill Vest i Bergen sammen med Tonje Kaada, tidligere daglig leder i Øyafestivalen, under tittelen «Når idealer møter realiteter». Samtalens mål var å belyse hvilke konflikter som kan oppstå når idealer og verdier møter økonomiske realiteter, og hvordan musikknæringen kan bidra til å ta vare på våre verdier og kunstnerisk integritet. Kan man likevel være konkurransedyktige i et globalt marked? For vi snakker mye om verdier i kulturfeltet. Om fellesskap, bærekraft, inkludering – og om at vi ønsker å stå for noe. Det er vel kjernen i alt vi holder på med, eller? Musikkbransjen er også en økonomi. Etter hvert har det blitt en stor økonomi, som dypest sett opererer i samme landskap som oljefondet.