Artikler
Ti dager med Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival sparkes i gang i dag.
Ideene spriker i alle kanter bak kulissene på «The Brutalist».
Det blir ikke A4 når Vilde Tuv lager filmmusikk. Det hadde vel ingen forventet.
De som vet
Shygirl har vært på klubben før.
Verkets kraft
Popskive er synonymt med arkivdykk for Sasami.
Harpreet Bansal går mange veier: mellom India og Iran, og mellom vestkanten og østkanten.
Ingenting er alt
Darkside vil tømme øyeblikkene for innhold. Det er en umulig oppgave.
Sarah Klangs musikk virker å vasse i sorg. Det skjønner hun ikke selv.
Belfast/London-duoen Bicep blåser liv i prosjektet ved å bli mer multimediale.
Heartworms vekker en viss type rock fra de døde.
Blob blob
Det buldrer og bølger i Oklous albumdebut. Det er sjelen, må vite!
Når joik tas inn i akademia, må det tas inn i kroppen først.
Nå er det visst the (e)nd for The Weeknd.
Vilde Tuv og Anna Kleiva gjør salen på Munch mer monumental enn ellers.
Kunst og kollasj
Den eneste løsningen, slik FKA Twigs ser det, er å dykke enda lenger ned i kunstens patos.
Alt går ad undas hvis ikke Swing’it får solgt ut 12 000 billetter i Tyskland.
Albumaktuelle Sivert Høyem trengte plutselig å skyte fra hofta.
Röyksopp har laget et meditasjonsalbum, for eksempel til røykestopp.
Bokser med boksene
Safario gikk i bresjen for engelskspråklig rap fra Norge. I dag tok han en u-sving med den norskspråklige låta «Himmelen er ikke blå i dag».
I fjor sommer kom Mabe Frattis fjerde album, som leter etter sikkerhet i spørsmålstegnet.
Fordums prakt eller bare for dumt? (Litt) nye norske julelåter kan hentes i ferskvaredisken, og noen lukter mer fisk enn andre.
070 Shake klipper og limer, og det tar helt av.
Den trojanske hest
Blir du irritert på fyren på jobben som tror han er så spesiell fordi han er blant de 0,01 % som lyttet mest til The Doobie Brothers i år? Og nedover på lista hans finnes Emilie Nicolas og Chief Keef, og i det hele tatt er han en dynamisk karakter, denne kollegaen. Blir du irritert på deg selv for at du brukte like mye tid på å dusje i 2024 som på å høre på musikken til Lana Del Rey? Ni år etter debuten til den personlige årskavalkaden til Spotify, kalt «Wrapped», har de klart å befeste det som et øyeblikk av kollektiv oppstandelse. Slett ikke all oppmerksomheten er positiv, men mange bruker heller tidspunktet på å lufte sin egen forfengelighet over å ikke ville dele resultatene sine: «Händel eller Hagle – det definerer ikke meg!» Vitser har også gått i omløp siden den stadig mer eneveldige strømmegiganten lanserte årets utgave forrige onsdag. «Du lyttet til 965 artister. Bare 1 av dem fikk betalt.» I realiteten bekrefter egentlig artighetene mest allmenngyldigheten til begivenheten Spotify Wrapped enda mer. Spotify oppdaterte royaltymodellen i år. Spor må nå samle 1000 årlige strømmer for å kvalifisere for royalties. Valutaen er stadig antall avspillinger, og de innførte nye retningslinjer for «bakgrunnsstøy» eller bakgrunnsmusikk.
Den gusjegrønne Brat-fargen til Charli XCX satte sitt preg på popåret vi snart legger bak oss. Men hvordan kler den egentlig festmusikken her hjemme?
Ingrid Lingaas Fossum løfter fram langeleiken, tolv av dem, skal man være presis.
