Anmeldelse

Anmeldelse

Eirik Blegeberg

Julie

My Anti-Aircraft Friend

Album

Atlantic/Warner

Når band som Julie har platekontrakt med selskaper som Atlantic Records, så tyder det på at noen mener at shoegazen har et betydelig kommersielt potensial. Ja, kanskje på nivå med den gang den forvrengt søtlige feedback-rocken var ny og My Bloody Valentine var best i klassen. Men Julie er jo ikke der, selv om de skulle ønske at de levde på det tidlige nittitallet – med sine referanser til Nirvana, Sonic Youth, Slowdive osv. Riktignok er de en solid nok trio, men de har også misforstått kjernen i den alternative rocken – som ikke var å speile seg i fortida, men å knuse glasset, plukke opp bitene, sette dem sammen på nytt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Lyttepause

Jeg har et ambivalent forhold til jul. Først av alt er måneden desember krevende for en utflytta østlending bosatt på Vestlandet. Sannsynligheten for snø og sol er minimal mens sannsynligheten for striregn, gråvær og stiv kuling er stor. Måneden er også krevende for oss som på et eller annet vis legger til rette for julekonserter, julebord og juleavslutninger. Desember er tolvtimers arbeidsdager hele måneden i strekk, fylt av gjester og publikum som er glade når de kommer, men fort kan tippe over til å bli en skikkelig julegrinch før de går. Videre har jeg et mildt sagt anstrengt forhold til kjøpegalskapen og syns at gavekjøret er slitsomt. Kloden vår trenger ikke at vi handler en skokk med ting ingen egentlig trenger, spesielt ikke i den tiden vi står i, der ulikhetene i samfunnet blir større og større. Når det er sagt syns jeg juletiden også er voldsomt fin, da den gir meg anledning til å lytte til musikk.

Intervju

Føler seg motar­beidet

Det peker i riktig retning for deler av platebransjen, men prøver noen å stikke kjepper i hjulene?

Konsert

Uten driv

Dirigent Stutzmann klarte ikke å løfte Oslo-filharmoniens Tsjajkovskij.