DebattAbortlov

Svar til Halvorsen

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Det er skilnad på naudrett og det å ikkje kunne verta straffa. Heldigvis er det lenge sidan kvinner kunne verta straffa for illegale abortar i Noreg. Marit Halvorsen (9. september) ser ut til å tru at norsk helsevesen og helsepersonell vil vera villige til å gi kvinner abort som naudrett ved incest og valdtekt innafor det lovforslaget som er fremja. Det kan eg aldri sjå for meg at vil skje av di lova spesifikt seier at det er berre ved akutt fare for kvinna sitt liv og helse og ikkje levedyktige foster ein har lov til å avbryte svangerskapet etter veke 22. Difor må framleis barn og kvinner som ikkje når helsevesenet før veke 22, måtte reise til andre land eller utføre farlege og illegale abortar på seg sjølve dersom dei ikkje ynskjer å gjennomleve torturen i å fullgå eit uynskt svangerskap. Det syns eg er eit uverdig og umenneskeleg helsetilbod. Land som Argentina, New Zealand og Australia, som nyleg har liberalisert abortlovene sine, har sørga for at dei kan yte den type hjelp og legale abortar også seint i svangerskapet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.