DebattSkole

Svar til Malkenes og Begyn­ner­opp­læ­ringen

Klara Furuberg (Lektor)
Foto: Frank May / NTB Foto: Frank May / NTB

Jeg er enig med Simon Malkenes i mye. Jeg beundrer at han turte å si fra om hvordan arbeidsforholdene var i Osloskolen. Hans kritikk av OECD har jeg også sansen for. Når han i sitt svar til meg (Klassekampen 21. oktober) skriver at det er farlig å importere enkle løsninger fra andre land, er det helt korrekt. Dette er dessverre noe OECD sin Pisa-undersøkelse inviterer til, siden det blir så lett å sammenlikne land med hverandre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Brasil

De fem B-er i Brasil

I Klassekampen 20. oktober gir Rudi Kessel superviktige bidrag til å forstå «teflonkandidaten» Flávio Bolsonaro som jeg skrev om 17. oktober. Kessel framhever den helt grunnleggende rollen til de svært konservative, protestantiske frikirkene i Brasil, ofte omtalt som evangelikale på norsk. Deres entusiastiske støtte til Bolsonaro-familien, Brasils ektremhøyre, er en viktig forklaring på Flávios popularitet. Dokumentarfilmen som Kessel trekker fram, den Oscar-kortlistede «Apokalypse i tropene» vil jeg på det varmeste anbefale Klassekampens lesere å se, og også Petra Costas forrige film, «På kanten av demokratiet».Begge ligger på Netflix. Støtten fra de evangelikale kirkene føyer seg inn i en langvarig støtte fra en lang rekke interesse- og lobbygrupper. Her i Brasil er de ofte omtalt som BBB, for boi, bala og bíblia (biff, bly og bibel), men i denne valgkampen må vi legge til to B’er: bolsa de valores og bets (børsen og bettingselskapene). Biff: Industrijordbruket støtter Flávio Bolsonaro helhjertet fordi han helhjertet støtter deres krav om minimale miljøkrav, null etterforskning av miljøkriminalitet og hard undertrykking av de sosiale bevegelsene på landsbygda. Bly: Våpenlobbyen støtter helhjertet opp om Flávio fordi han, som faren, vil gi frislipp av salg av våpen og ammunisjon.

Torkjell Leira
Språk

Språk­svøm­ming og sidemål

I eit innlegg av professor Øystein A. Vangsnes i Klassekampen 17.10. om Sogn og Fjordane-effekten, som så vidt eg forstår går ut på at elevar i dette gamle fylket gjer det betre enn andre på ulike prøver, er eit grunnleggjande premiss at elevane der får ei litt meir intens intellektuell trening: Dei sym i bokmål allereie i førskulealder, men får lese- og skriveopplæring gjennom noko som er litt annleis, og må jobbe litt meir enn bokmålselevane for å halde seg flytande. Derfor bør bokmålselevane få meir nynorskopplæring, slik at dei på tilsvarande måte kan nyte godt av nynorskeffekten i læringa si. Eg stussar over at barn i nynorskkommunar skulle symje i bokmål. Sjølv om ein og annan barnehagelærar skulle snakke noko som ligg nær bokmål, ho eller andre skulle lese bokmålstekstar i barnehagen, og barne-TV og liknande for det meste er på bokmål, veks dei opp i ein kommune der talemålet ligg nær nynorsk – det er derfor det er tale om ein nynorskkommune, der man sym i nynorsk. Men bokmålselevane sym i bokmål, og vil få litt meir intens intellektuell trening ved å lære nynorsk. Slik trening kan dei imidlertid òg få på anna vis, i andre fag.

Karl Øyvind Jordell
Rødt

Under en blodig storm – vi dig til strid!

Å løfte idealer som menneskeverd, rettferdig fred og solidaritet er noe av det viktigste vi som ungdomsorganisasjon kan gjøre. Uansett om det er et lokalvalg eller et stortingsvalg må vi alltid bli minnet på disse prinsippene, som vi som parti alltid må ha i bakhodet. Ja, det stemmer at vi dro i gang allsang før nominasjonsmøtet til Rødt Oslo. Vi valgte å synge «Til Ungdommen». Dette er den eneste påstanden til Lars Borgersrud vi kjenner oss igjen i. I ungdommelig ånd valgte vi å synge nettopp det diktet. I et lokalvalg må vi minne de som blir våre folkevalgte om å tenke på oss ungdom, fremtida! Så er det jo ikke til å legge skjul på den spenningen knyttet til et nominasjonsmøte – når vi velger å synge, eller når møteledelsen tar initiativ til sang, gjør vi det for å lette på stemningen.

Katia Maria Wik