I Klassekampen 20. oktober gir Rudi Kessel superviktige bidrag til å forstå «teflonkandidaten» Flávio Bolsonaro som jeg skrev om 17. oktober. Kessel framhever den helt grunnleggende rollen til de svært konservative, protestantiske frikirkene i Brasil, ofte omtalt som evangelikale på norsk.
Allerede abonnent? Logg inn
Jeg er enig med Simon Malkenes i mye. Jeg beundrer at han turte å si fra om hvordan arbeidsforholdene var i Osloskolen. Hans kritikk av OECD har jeg også sansen for. Når han i sitt svar til meg (Klassekampen 21. oktober) skriver at det er farlig å importere enkle løsninger fra andre land, er det helt korrekt. Dette er dessverre noe OECD sin Pisa-undersøkelse inviterer til, siden det blir så lett å sammenlikne land med hverandre. Finlands tidlige Pisa-suksess er et godt eksempel.
Klara FurubergI eit innlegg av professor Øystein A. Vangsnes i Klassekampen 17.10. om Sogn og Fjordane-effekten, som så vidt eg forstår går ut på at elevar i dette gamle fylket gjer det betre enn andre på ulike prøver, er eit grunnleggjande premiss at elevane der får ei litt meir intens intellektuell trening: Dei sym i bokmål allereie i førskulealder, men får lese- og skriveopplæring gjennom noko som er litt annleis, og må jobbe litt meir enn bokmålselevane for å halde seg flytande. Derfor bør bokmålselevane få meir nynorskopplæring, slik at dei på tilsvarande måte kan nyte godt av nynorskeffekten i læringa si. Eg stussar over at barn i nynorskkommunar skulle symje i bokmål. Sjølv om ein og annan barnehagelærar skulle snakke noko som ligg nær bokmål, ho eller andre skulle lese bokmålstekstar i barnehagen, og barne-TV og liknande for det meste er på bokmål, veks dei opp i ein kommune der talemålet ligg nær nynorsk – det er derfor det er tale om ein nynorskkommune, der man sym i nynorsk. Men bokmålselevane sym i bokmål, og vil få litt meir intens intellektuell trening ved å lære nynorsk. Slik trening kan dei imidlertid òg få på anna vis, i andre fag.
Karl Øyvind JordellÅ løfte idealer som menneskeverd, rettferdig fred og solidaritet er noe av det viktigste vi som ungdomsorganisasjon kan gjøre. Uansett om det er et lokalvalg eller et stortingsvalg må vi alltid bli minnet på disse prinsippene, som vi som parti alltid må ha i bakhodet. Ja, det stemmer at vi dro i gang allsang før nominasjonsmøtet til Rødt Oslo. Vi valgte å synge «Til Ungdommen». Dette er den eneste påstanden til Lars Borgersrud vi kjenner oss igjen i. I ungdommelig ånd valgte vi å synge nettopp det diktet. I et lokalvalg må vi minne de som blir våre folkevalgte om å tenke på oss ungdom, fremtida! Så er det jo ikke til å legge skjul på den spenningen knyttet til et nominasjonsmøte – når vi velger å synge, eller når møteledelsen tar initiativ til sang, gjør vi det for å lette på stemningen.
Katia Maria Wik