Leder

Budsjett under press

I Trondheim har kommunen sett seg nødt til å ta fram sparekniven. Som følge av dette har skolene fått marsjordre om å kutte 20 millioner kroner. På Ila skole, der Martin Skaug jobber, har kuttene ført til færre ansatte og større klasser. Bemanningsnormen på maks 15 elever per lærer på småtrinnet og 20 på trinnene over kan de se langt etter å oppfylle. Konsekvensene på lang sikt er alvorlige, og særlig for de mest sårbare elvene, sier Skaug til Klassekampen. Den pressa økonomiske situasjonen er ikke unik for Trondheim. I Bergen er utsiktene «bekmørke», skal vi tro den nyslåtte finansbyråden Jacob Mæhle (H). Såpass ille er stoda at Høyres valgløfte om å halvere eiendomsskatten ser ut til å ryke. Tromsø strever også med røde tall, og tidligere i år ble Stavanger vurdert til den berykta Robek-lista.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.