Leder

Naiviteten må bort

Regjeringens nye regler for vikarbyråer påvirker en rekke bransjer. Unntaket er helsesektoren, som er unntatt fra de nye reglene. Derfor tjener vikarbyråer som leier ut sykepleiere og leger, fortsatt gode penger på drift i Norge. Slik ender offentlige helsekroner hos internasjonale investorer framfor å bli brukt til medisinsk oppfølging og pleie. Avisa Nationen har i sommer undersøkt hvordan det går med vikarbyråene innen helse. Svaret er at det går godt. Et av de store byråene, Dedicare, tok ut mer enn 75 millioner kroner i utbytte for andre år på rad i fjor. Framtidsutsiktene er også gode, skal vi tro selskapets hjemmeside: Framtidige investorer får der høre at eldrebølgen fører til økt behov for helsearbeidere i overskuelig framtid. Offentlig sektor, som Dedicare retter seg inn mot, gir dessuten stabil inntekt og med lite konjunktursvingninger. Dedicare har også et vikarbyrå for lærere, kalt Acapedia.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.