Leder

Ja, vi elsker

Sommer-OL i Paris ble en spektakulær begivenhet og en triumf for arrangørene. Vi nordmenn er også stolte over medaljehøsten: fire gullmedaljer, ett sølv og tre bronse. Markus Rooth tok gull i tikamp, håndballjentene slo verts­nasjonen Frankrike, Solfrid Koanda hentet gullet i vektløfting, mens Jacob Ingebrigtsen fikk revansje for den taktiske bommerten på 1500-meter og vant 5000 meter suverent. Og slik kan vi fortsette. Karsten Warholm tok sølvmedalje på 400 meter hekk, Grace Bullen fikk bronse i bryting, Line Flem Høst i seiling og Anders Mol og Christian Sørum i sandvolleyball. Og de mest sentimentale av oss felte en tåre da nasjonalsangen ble avspilt og flagget gikk til topps.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.

Månesyke

15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. ­i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den ­tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs ­teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.

Enorm risiko

I første episode av Klassekampens nye utenrikspodkast, «Debrif», forteller statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) at beslutninger i USA i dag blir tatt på en helt annen måte enn tidligere. Tradisjonelt diplomati er mindre relevant, og «små kretser på toppen tar alle substansielle avgjørelser». I forkant av angrepet på Iran ble kretsen snevret enda mer inn. Flere av president Donald Trumps aller nærmeste allierte advarte ham mot å gå til krig i tida før det første angrepet, viser en større sak i New York Times. Både utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance uttrykte sterk skepsis til de israelske lokkescenarioene om rask regimekollaps.