Leder

Selvkritikk? Neppe

Mari Skurdal

Etter at Erna Solbergs Høyre-styrte regjering liberaliserte drosjemarkedet i 2020, føyk både antall løyver og prisen på en taxitur i været. Høyre mente selv at liberaliseringen bare hadde positive effekter, til tross for advarsler fra næring og fagbevegelse. På partiets hjemmeside skriver Høyre at økt konkurranse ville skape mer valgfrihet for sjåfører, nye arbeidsplasser og mer innovasjon og fornyelse – og det uten at det ville gå utover arbeidsforhold og priser. Spol noen år fram i tid, og fasiten viser noe ganske annet. Antall løyver gikk på et par år fra 8000 til 18.000. Praiing av drosjer har blitt risikosport: En tur som tidligere ville kostet et par hundrelapper, kan i dag koste både det dobbelte og det tredobbelte. Useriøse selskaper og sjåfører uten lokalkunnskap florerer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Bjørn S. Kristiansen

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Anna Krokene

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Ewa Sapieżyńska