Intervju

Folkeferd

Anne Lise Frøkedal vil vekk frå popmentaliteten.

Frida Fliflet (tekst) og Christopher Olssøn (foto)
Jo, du må: Anne Lise Frøkedal kallar seg Noregs skralaste felespelar. Men når fela heng der og lyser på stoveveggen, og attpåtil er grunnstein i den nye plata, må musikaren pent finna seg i å posera med ho for fotografen. Jo, du må: Anne Lise Frøkedal kallar seg Noregs skralaste felespelar. Men når fela heng der og lyser på stoveveggen, og attpåtil er grunnstein i den nye plata, må musikaren pent finna seg i å posera med ho for fotografen.

I folkemusikken er musikk noko ein gjer i lag: ein sit på fest og speler saman, og det er låg terskel for å slenga seg med. Det er veldig langt frå der eg eigentleg kjem frå, seier Anne Lise Frøkedal.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.