Musikkdokumentar

Innerst i soulen

Ny tv-serie plasserer Stax Records i sin egen sørstatssamtid.

Eirik Blegeberg

«Stax: Soulsville U.S.A.»

Dokumentar av Jamila Wignot

Album

4 episoder på Max med en total spilletid på 3t 44min.

Der den nye Disney-dokumentaren om Beach Boys gjør det meste galt, får HBO mye mer ut av sin nye og profilerte musikkserie om soulplateselskapet Stax. Først og fremst fordi serien tar seg tid, og fordi den tar seg tid får den også plass til å si noe som ikke er sagt hundre ganger før. Dessuten gjør den nesten fire timer lange spilletida at regissør Jamila Wignot kan sette søkelyset på Memphis-samtida og det amerikanske sørstatssamfunnet som Stax Records vokste ut av – den gang på sekstitallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.