Kampen om nostalgien låser menneskene fast i et evig nå ­– fattige på framtidsutsikter.

En tid for alt

INNESTENGT: Caspar David Friedrichs «Kvinne ved vindu», 1822.

Jeg høster ingenting. Jeg sår ingenting. Det er ikke noe som spirer eller vokser», skriver Solvej Balle i den overraskende rørende romanen «Om utregning av romfang 1», første del av hennes merkelige og befriende sjubindssyklus om kvinnen Tara Selter, som sitter fast i en enkelt dag: 18. november gjentar seg i en loop for henne, mens omverdenen går sin gang. «Årstidene mine er borte», skriver Tara: «Det kommer ikke noe ut av dagene. De går bare, og jeg går med og spiser verdenen min og lytter til spøkelset i huset.»

Tidens tegn