Nostalgi

En tid for alt

Kampen om nostalgien låser menneskene fast i et evig nå ­– fattige på framtidsutsikter.

INNESTENGT: Caspar David Friedrichs «Kvinne ved vindu», 1822. INNESTENGT: Caspar David Friedrichs «Kvinne ved vindu», 1822.

Jeg høster ingenting. Jeg sår ingenting. Det er ikke noe som spirer eller vokser», skriver Solvej Balle i den overraskende rørende romanen «Om utregning av romfang 1», første del av hennes merkelige og befriende sjubindssyklus om kvinnen Tara Selter, som sitter fast i en enkelt dag: 18. november gjentar seg i en loop for henne, mens omverdenen går sin gang. «Årstidene mine er borte», skriver Tara: «Det kommer ikke noe ut av dagene. De går bare, og jeg går med og spiser verdenen min og lytter til spøkelset i huset.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

Kringsjå

Før var vennskap livsnød­ven­dige. Nå er de en markør for vellyk­kethet.

Ulikhet

Er alle mennesker skapt like? Ikke ifølge en seiglivet skygge­tra­disjon blant USAs elite.

Kommentar

Parti­split­telser er regelen, mens sammen­slå­inger er unntaket.