Nostalgi

En tid for alt

Kampen om nostalgien låser menneskene fast i et evig nå ­– fattige på framtidsutsikter.

INNESTENGT: Caspar David Friedrichs «Kvinne ved vindu», 1822. INNESTENGT: Caspar David Friedrichs «Kvinne ved vindu», 1822.

Jeg høster ingenting. Jeg sår ingenting. Det er ikke noe som spirer eller vokser», skriver Solvej Balle i den overraskende rørende romanen «Om utregning av romfang 1», første del av hennes merkelige og befriende sjubindssyklus om kvinnen Tara Selter, som sitter fast i en enkelt dag: 18. november gjentar seg i en loop for henne, mens omverdenen går sin gang. «Årstidene mine er borte», skriver Tara: «Det kommer ikke noe ut av dagene. De går bare, og jeg går med og spiser verdenen min og lytter til spøkelset i huset.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

Kommentar

«Jegismen» brer om seg, hevder Senter­par­tiets Marit Arnstad.

På sengekanten

Leder i AUF

Universalisme

Mino­ri­teter som vil bryte ut av båsene og være hele, likever­dige mennesker, møter et paradoks.