Rettshistorie

Mellom overtro og kristentro

Rettssaken mot drapskvinnen Kari Knudsdatter i Hardanger sender et oppklarende lys gjennom 1700-tallets Norge – et samfunn i spagat, ifølge rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde.

FORTVILELSEN: «Barnemordersken» (1895) av Eyolf Soot. Foto: NasjonalmuseetFORTVILELSEN: «Barnemordersken» (1895) av Eyolf Soot. Foto: Nasjonalmuseet

Et større Excempel paa Een u-guudelig, løsagtig, horagtig og mordisk Barne-Morder end denne Jndstevnte Kari Knudsdatter, er vel ej hørtes i de første 100de Aar», heter det i dommen som falt den 21. juni 1771 i Utne i Hardanger og som førte til at Knudsdatter noen måneder seinere fikk høyre hånd kappet av før hun ble halshogget og hodet hennes satt på stake til skrekk og advarsel.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

Kringsjå

Terroren for 25 år siden ga USAs «neocons» historisk makt. Røttene deres går uventede veier.

På sengekanten

Solrun Samnøy, ansvarlig for Skjerv­heim­se­mi­naret

Kommentar

Kan vi forstå ytre høyre-velgerne?