Grovt sagt

Lederen

Styrelederne i borettslag er de virkelige heltene.

På generalforsamling forrige uke gikk jeg av etter to år som styreleder i borettslaget. Filosofen Platon sa en gang: «Bare den som ikke søker makt, er kvalifisert til å ha den.» Det burde vært et godt utgangspunkt for mitt regime. Jeg fikk jobben ved loddtrekning, siden ingen ville ha den. Den kollektive lettelsens sukk fra de heldige da mitt navn ble trukket fra hatten, dukker fortsatt opp i marerittene mine.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Klipp og grin

Jeg har holdt det hemmelig i mange år, men nå kan jeg ikke skjule det lenger. Barna er ikke lenger babyer. De har fått ivrige små fingre og egne tanker. De vil lage engler av kaffefilter, lange lenker og flettede julehjerter. De vil på juleverksted. «Mamma, kan du hjelpe meg?» Svaret er nei.

#Veglife

Ja, jeg er veganer. Ikke fordi jeg liker å lide, men fordi jeg liker å tro at jeg redder verden litt. Likevel: Livet som moralsk superhelt med B12- og jernmangel er ikke bare en heltesaga. Siden dagbokformatet er i vinden, får dere et innblikk i min. 07:30: Jeg våkner etter å ha drømt at jeg giftet meg med veganerkongen Joaquin Phoenix. Moby var prest. Hiver i meg en neve vitaminer og cashewnøtter og ofrer arbeiderne som lider av kjemiske brannskader etter å ha plukket dem en tanke.

Mann

Vi har håndverker i huset. Det gjør meg litt stressa. For hvis vi skal forholde oss til gammeldagse og giftige stereotyper, kunne man sagt at kona er mannen i huset. Her krever manndommen min at jeg understreker at jeg er god på flere klassisk mandige ting. Jeg liker ikke å snakke om følelsene mine. Jeg er glad i å skyte store dyr, sprette dem opp med kniv og tømme dem for innvoller. Jeg liker å kjøre langt med bil, aleine.