Grovt sagt

Lederen

Styrelederne i borettslag er de virkelige heltene.

På generalforsamling forrige uke gikk jeg av etter to år som styreleder i borettslaget. Filosofen Platon sa en gang: «Bare den som ikke søker makt, er kvalifisert til å ha den.» Det burde vært et godt utgangspunkt for mitt regime. Jeg fikk jobben ved loddtrekning, siden ingen ville ha den. Den kollektive lettelsens sukk fra de heldige da mitt navn ble trukket fra hatten, dukker fortsatt opp i marerittene mine.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Spåkula

Hvordan skal vi oppsummere 2025? Ting har skjedd i politikken og verden. Noe bra. Det meste dårlig. Nok om det. Hva med meg, spør du? Dette var året jeg tok jeg skrittet inn i 40-åringenes rekker. Fra 39 til 40 er et lite skritt over en symbolsk grense, men føles som et gigantisk sprang nærmere døden.

Die hard

Jula banker på døra, men jeg står utenfor – surret inn i noe utelys jeg ikke får til å funke i år heller. Jeg har tapt i skattelotteriet (var for gammel). Jeg har bommet på åpne skudd. Jeg har ikke fått sagt det jeg vil si. Halsen er sår; jeg har ikke hatt frie luftveier siden det var dugg på gresset. Jeg er ferdig. Heldigvis er det snart juleferie, og hva trenger jeg nå? En sein natt på Tiktok ga meg svaret – slik det ofte gjør.

Nobelt forsøk

Jeg ante ikke hvem Maria Corina Machado var. Jeg vet at Venezuela er et land, men jeg kan ikke peke det ut på et kart. Ved å lese avisa vet jeg nå at hun har fått Nobels fredspris, og at tildelingen er kritisert for å legitimere USAs planer for Venezuela. Men nå står jeg altså i en liten knipe: Kollegaene mine snakker om dette i lunsjen. For å virke smart bestemmer jeg meg for å lære mer om fredsprisen. Okei, så: Alfred Nobel var en svenske som tjente seg fet på dynamitt. Han fikk masse kritikk («dødens kjøpmann» osv.) og ble sur. Derfor opprettet han fredsprisen for å legitimere ettermælet sitt.