En tørst elv

Poetisk åre: Identiteten vår er som elva som renner, ifølge Khalid Salimi, «så jordnær og samtidig så flytende». Poetisk åre: Identiteten vår er som elva som renner, ifølge Khalid Salimi, «så jordnær og samtidig så flytende».
Mari Brenna Vollan (tekst)Line Ørnes Søndergaard (foto)

Sjo! Sjo! Sjo! Khalid Salimi imiterer lyden av kuler som sneier hodet hans. Han er tilbake i den pakistanske storbyen Lahore i 1968. 14 år gamle Salimi befinner seg midt i en folkemengde som demonstrerer mot regimet, like ved et av palassene som er tatt over av soldater. De bevæpnede mennene skyter mot dem for å splitte opp massene. Her, i et dypt militarisert samfunn, omgitt av undertrykkelse, ble han født som aktivist. For Salimi fantes det ingen annen livsvei.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Portrett

Noen ganger trenger festspill­kunstner Tori Wrånes å være en aldersløs, kjønnsløs, eldgammel baby.

Påtrop­pende UiO-rektor Ragnhild Hennum er ikke redd for ameri­kanske tilstander. Høner, derimot.

Mora til Tyr Markus Røe ble ikke sint for at han tatoverte seg i ansiktet – hun betalte for det.