En tørst elv

Poetisk åre: Identiteten vår er som elva som renner, ifølge Khalid Salimi, «så jordnær og samtidig så flytende». Poetisk åre: Identiteten vår er som elva som renner, ifølge Khalid Salimi, «så jordnær og samtidig så flytende».
Mari Brenna Vollan (tekst)Line Ørnes Søndergaard (foto)

Sjo! Sjo! Sjo! Khalid Salimi imiterer lyden av kuler som sneier hodet hans. Han er tilbake i den pakistanske storbyen Lahore i 1968. 14 år gamle Salimi befinner seg midt i en folkemengde som demonstrerer mot regimet, like ved et av palassene som er tatt over av soldater. De bevæpnede mennene skyter mot dem for å splitte opp massene. Her, i et dypt militarisert samfunn, omgitt av undertrykkelse, ble han født som aktivist. For Salimi fantes det ingen annen livsvei.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Portrett

Han har vore med å stoppa norsk EU-medlemskap, snekra saman ei rødgrøn regjering, og har stått i heisen med Yasir Arafat. No trer Jan Davidsen av.

Rania Iraki sørger over sine to nevøer og sitt hjemland Palestina. I alt det mørke har uventede muligheter dukket opp.

Eg trur eg vart øydelagd av å lese litteratur for tidleg, seier poeten