Mari Brenna Vollan

#fff

Husker du 2021? Da vi levde i en vidunderlig ny verden, og det å få operert inn mikrochiper i kroppen var det fremste tegnet på framskritt og velstand? På arrangementet «chip’n’beer» i Oslo kunne alle som var på lag med framtida, få seg en halvliter mens de fikk injisert en liten metallbrikke i hånda. «Dette er ingen døgnflue. Det kommer til å ta av», meldte Biohax-gründer Jowan Österlund friskt til ABC Nyheter. Allerede i 2019 hadde selskapet hans 

4000 mennesker, deriblant 100 nordmenn. VG-redaktør Gard Steiro kunne fortelle om hvordan hverdagen ble mye lettere når han kunne bruke sin egen neve som adgangskort på jobben. Arving og tekgründer Isabelle Ringnes fikk operert inn ikke mindre enn to chipper – én i hver hånd. Men 2021 er lenge siden, og nå melder den kvinnelige kyborgen at teknologien har sluttet å virke. Ringnes forteller til E24 at hun stort sett brukte ampullen som visittkort på arrangementer. Da kunne folk skanne hånda hennes med mobilen for å få opp Linkedin-profilen hennes. «Men det funket så dårlig, så man ble stående der og skanne i 30–40 sekunder», forteller hun. Til slutt fant hun ut at det egentlig bare var lettere å søke henne opp selv.

Isabelle har sluttet å virke

#000

– I vinter begynte du å sy festdrakter av gjenbrukstekstiler. Hvordan startet det?

– Jeg er egentlig kunstmaler, og er som regel i atelieret mitt, men jeg er også sportsinteressert. Så under OL måtte jeg finne på en unnskyldning for å være inne der tv-en er.

– Draktene sys blant annet av gamle duker, gardiner og møbelstoff, og du lager «søljer» av filt og knapper. Hva er tanken bak?

– Det er gjenbruk. Jeg liker godt å bruke ting som folk kanskje kaster, og kaller tekstilene for kapitalen min. Alt kan bli noe fint, det gjelder bare å finne riktig kombinasjon. Det er nesten som å male. Under OL hadde jeg tekstilene liggende i forskjellige hauger etter hva de egnet seg til, som skjørt og forklær.

– Og du klarte å kombinere syingen med å se på OL?

– Ja, men jeg måtte sette meg ned når det ble for spennende. Marcus Kleveland på snowboard og Juni Arnekleiv på skiskyting er Dombås-folk, så de måtte jeg følge ekstra med på. Og Karoline Simpson-Larsen (langrennsløper, journ.anm.), hun har jeg kjent siden hun var baby.

– Du er selverklært skrotnisse, leser jeg i Gudbrandsdølen Dagningen?

– Ja, jeg samler på alt. Ikke kopper og kar, men trebiter, rustne spikre, beslag, alt mulig. Jeg maler ofte på gamle trefjøler og setter kanskje på en rusten metalldings. Så demonterer jeg veggklokker og bruker det.

Syende skrotnisse

Charlotte Førde Skomsøy

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

– Jeg merket at flere hadde et usunt forhold til spilling, sier Axel Løvold.

I 2018 reiste han til byen St. Julian’s på Malta for å jobbe for spillselskapet Betsson. Lørdag skrev Klassekampen om 

 på en plattform i samme konsern og som nå går til søksmål mot selskapet.

Klassekampen har snakket med fem tidligere ansatte om hva man møter i jobben.

Axel Løvold jobbet med kundeservice og svarte på spørsmål på chat, e-post og telefon. Han forteller at Betsson tok grep overfor spillere som så ut til å ha problemer.

-avdelingen gransket de om det var forsvarlig å la kunder spille, forteller han. De kartla blant annet spillemønstre for å se hvor ofte spillerne satte inn penger eller hvor mye tid de brukte på spillingen.

Det var bra at de gjorde, i en litt skitten industri, sier Løvold.

Også på kundeservice var de obs på tegn på problematisk spilling, forteller han.

Ansvarlig spilling var en stor del av opplæringen vår. Det var like mye vårt ansvar å ta tak i, og vi skulle melde fra om noen viste tegn til problemer, sier han.

Det var som at man lette etter grunner til å holde kontoen i gang. Det ga meg en dårlig smak i munnen.

Selvmordstrusler, bonuskjør og kundeturer: Slik var det å jobbe for spillbransjen på Malta

Line Ørnes Søndergaard

La deg gjerne bli inspirert av James Bond! sto det i e-posten.

Anna kunne ikke tro hvor heldig hun var. Hun hadde vunnet en eksklusiv tur fra spillselskapet Betsafe. Etter ni måneder med nattevåk og amming skulle hun og mannen få to dager for seg selv på tur til København. De skulle få oppleve rallyet Gumball 3000 og tre inn i en verden av eksklusive biler, kjendiser og James Bond-inspirerte antrekk.

Selv hadde hun på seg en ny svart kjole da hun tok båten inn til operahuset i den danske hovedstaden. Der skulle hun delta på en vip-fest. På gjestelista sto blant andre den amerikanske artisten Eve og skuespiller David Hasselhoff.

Anna følte seg spesiell, yr og lykkelig. På operaen drakk de sjampanje og spiste mat som var dandert med små «dotter» på tallerkenen. Rundt henne var det fullt av folk som så rike ut. Hun skjønte det på samtalene deres også; folk diskuterte hva slags hester de skulle kjøpe.

Det fantes andre outsidere på festen. Det var en fyr i rullestol der som virket mer som dem. Han underholdt dem hele kvelden med morsomme kommentarer.

Så snudde det. Da Anna kom tilbake til hotellet, var det ikke stas lenger. Hva gjorde hun egentlig her? Melka i brystene hennes presset på, og hun ville bare hjem til dattera si.

Det lå også et annet ubehag og ulmet i henne, et som mannen hennes ikke visste noe om. Drøyt en måned hadde gått siden hun logget seg på Betsafe. Så langt hadde hun spilt for 227.000 kroner.

13 år etter København-turen er Anna i dyp gjeld. I løpet av året hun spilte på Betsafe, brukte hun rundt fire millioner kroner – penger hun egentlig ikke hadde. To millioner kroner gikk tapt.

Jeg føler at Betsafe har stjålet 14 år av livet mitt og at de ikke bryr seg

Anna mot Betsafe

– I år er det bestemt at russetida i Oslo starter 15. mai, altså etter skriftlig eksamen. Er alle klare for det?

– Det virker som at overraskende mange er det. Vi ser for eksempel at de som er på russebusser, har koordinert seg og at de begynner å rulle på planlagt dato. I tillegg begynner Tryvannfestivalen 15. mai. Det er gøy at de aller fleste starter å feire samtidig.

– «Fest etter test» kaller dere det i Oslorussens hovedstyre. Er det et begrep som har satt seg?

Det har satt seg blant de som lager regler for russetida, men jeg vet ikke om det er hipt nok til å bruke i dagligtalen.

Jeg har vokst opp i et hjem som setter utdannelse foran russefeiring, så for meg var det et ganske enkelt valg å ikke være på buss. Heldigvis har det gått veldig bra. Jeg har hørt om folk som er blitt ekskludert, men jeg har helt motsatt opplevelse. Vennene mine har stor forståelse for at jeg har valgt å ikke bruke penger på det, og jeg er blitt veldig inkludert.

Jeg skal være med venner, dra på Tryvannfestivalen og forberede meg til muntlig eksamen.

Jeg har vokst opp i et hjem som setter utdannelse foran russe­feiring

Hun har flyttet russetida

På videolink fra California måtte Sam Altman, grunnleggeren av Open AI, bare beklage. Han kunne dessverre ikke være i Oslo for å markere «dette store øyeblikket for våre selskaper, for Narvik og for framtida for kunstig intelligens i Europa», sa han.

Seansen fant sted i juli i fjor, da nyheten om en ny gigafabrikk for kunstig intelligens i Narvik ble lansert på Akers kontorer på Lysaker.

Det norske industrikonsernet skulle samarbeide med tekselskapene Open AI og Nscale om å bygge Europas største KI-fabrikk. Den ble lansert som en del av Open AIs Stargate-prosjekt og fikk navnet Stargate Norway.

Nå har tekgiganten trukket seg ut, melder amerikanske Bloomberg og CNBC. Nyheten kommer bare dager etter at Open AI satte en britisk Stargate-fabrikk på pause.

Da Klassekampen skrev om KI-fabrikken i fjor, kom det fram at Aker Nscale ikke hadde skrevet noen kontrakt med KI-giganten.

På spørsmål om det var sikkert at Aker får en avtale med Open AI, svarte Stian Jenssen, direktør for myndighetskontakt:

«Det er ingen grunn til å tro noe annet.»

Han la til at selskapene hadde gode samtaler og antok at avtalen ville bli sluttført «ganske snart».

Vi har en positiv og pågående dialog med OpenAI.

Open AI går ut av norsk gigaprosjekt

Line Madsen Simenstad

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreftlotteri

Hinamoeura Morgant-Cross husker veldig godt bildet av den ildfargede, soppformede atomskyen. Det hang gjerne innrammet på veggen i folks hjem, og det dukket opp i skolebøkene. På skolen lærte hun at hun kunne takke nettopp denne skya for at moderniteten – tv, biler, utdannelse, McDonalds – hadde kommet til Fransk Polynesia.

– De ville gjøre oss stolte av atomtestingen. Stolte fordi Frankrike hadde valgt oss, sier Morgant-Cross.

I 30 år var Fransk Polynesia åsted for testing av franske atomvåpen. Det hele var omgitt av svært strengt hemmelighold, men nå vet vi at det til sammen skal ha blitt utført 193 slike tester. Flere av dem var kraftigere enn bombene som ødela Hiroshima og Nagasaki.

Hinamoeura Morgant-Cross var sju år da de siste testene ble utført i 1996. Rundt henne ble folk sjuke – den ene etter den andre. Bestemora, tanta og mora fikk kreft i skjoldbruskkjertelen. Tanta fikk også brystkreft. Og så, tidlig i 20-årene, fikk Morgant-Cross selv beskjeden om at hun hadde fått leukemi.

– I Fransk Polynesia er det vanlig å ha flere ulike kreftformer. Det kalles en kreftcocktail, sier Morgant-Cross.

Vi møter henne i Oslo på en konferanse i regi av organisasjonen Norske leger mot atomvåpen. Morgant-Cross er invitert for å fortelle om sin førstehåndserfaring med det franske atomvåpenprogrammet. Deler av hennes historie forteller hun fra scenen i Oslo og deler i et intervju med Klassekampen i etterkant.

Få dager før vi møter Morgant-Cross har Frankrikes president Emmanuel Macron holdt en alvorstynget tale og erklært at Frankrike både vil ruste opp sine atomvåpen og invitere europeiske allierte inn under den franske såkalte atomparaplyen. Sverige og Danmark er blant landene som allerede har takket ja til invitasjonen, mens Norge ikke har bestemt seg ennå. «De neste femti årene blir atomvåpnenes æra», erklærte Macron i sin tale.

Et nytt atomvåpenkappløp er i gang. Hvordan vil Norge stille seg denne gangen?

Gir jeg denne giften videre til mine barn?

Det nye ­atom­­kappløpet

Utenriksdepartementet struper støtta til internasjonal eliteklubb

Henry Kissinger, Jeffrey Epstein – og en rekke norske samfunnstopper.

Alle har sittet i Den trilaterale kommisjon, 

. Gjennom flere år har Utenriksdepartementet (UD) betalt den globale, private eliteklubben for blant annet norske medlemskap. Nå varsler de at betalingene opphører til sommeren:

«Departementet har kommet fram til at man ønsker å bruke tid og ressurser på andre fora for å diskutere saker i skjæringspunktet sikkerhetspolitikk og næringsliv», skriver Helene Sandbu Ryeng, underdirektør i Utenriksdepartementet, i en e-post.

Blant dem som UD tidligere har påspandert et medlemskap i kommisjonen, finner vi investor Jens Ulltveit-Moe, næringslivsleder Harald Norvik og tidligere Ap-statsråd Thorvald Stoltenberg.

I årene 1997 til 2014 betalte UD 2,25 millioner i kontingent for norske medlemmer «og annen støtte» til Den trilaterale kommisjon, opplyser Ryeng.

I 2015 ble støtta redusert fra fem til to faste plasser, før departementet sluttet å betale for norsk deltakelse i 2019.

Støtta ble gjenopptatt da UDs Ukraina-spesialrepresentant Christian Syse deltok fra 2023 til 2025 på arbeidsgiverens regning.

Når han går over i en ny stilling etter sommeren, er det et «naturlig stopp-punkt for å vurdere kost/nytte», skriver Ryeng.

Nøyaktig hva har Norge fått igjen for deltakelsen?

Stenger døra for eliteklubb

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

– Du ble sumobryter for et drøyt år siden. Hva skjedde?

– Jeg hadde en kampsporttime på Lillehammer Atletklubb. Styrkecoachen og kampsportcoachen min sto og prata sammen, og så fikk jeg bare spørsmål om jeg hadde lyst til å stille i NM i sumo. Og så sa jeg: Ja, det er ikke noe stress.

– Du må bare ta det på strak arm. Jeg hadde ikke trent en eneste time da dagen plutselig kom. Da kjente jeg på nervene og tenkte at her blir det nok å gå på en smell. Så endte jeg med en fjerdeplass. Det var veldig uventa.

– Ja, jeg ble plukka ut til EM og kom dit som tidenes underdog. Det gikk over all forventning, og jeg tok femteplass i åpen vektklasse i U23. Jeg husker ikke sånn kjempemye etter det, for jeg fikk en kakk i huet og fikk hjernerystelse.

– Så deltok du i VM, og nå skal du til EM igjen i juni. Hvordan har du klart å hevde deg såpass med så lite trening?

– Jeg har kamsporterfaringa fra før og mye styrketrening. Jeg har visst litt hvordan jeg skal bevege meg. Problemet er at det er en helt annen form for bevegelse i sumo, med mye mer kraft. Det varer som regel ikke lenger enn 20 sekunder.

Sumosensasjonen

Ingrid Fadnes

I september 2018 hadde den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein en klar beskjed til Davos-sjef Børge Brende: «Ta dette inn i det tjue­første århundre», skriver han i en e-post til nordmannen.

mener han noe som heter Den trilaterale kommisjon, et lite kjent elitenettverk der inviterte næringslivsledere og politikere møtes for å diskutere internasjonale spørsmål. Tidligere medlemmer er alt fra statsledere som Viktor Orbán, Bill Clinton, Keir Starmer og Jimmy Carter til vår egen OL-general Gerhard Heiberg. Og ikke minst, Jeffrey Epstein selv.

I e-postutvekslingen med Brende har Epstein allerede skrevet at FN burde erstattes av et forum som World Economic Forum, som Brende leder, hvorpå Brende svarer: «Nettopp». Epstein følger opp med e-posten om Den trilaterale kommisjon, som han ber Brende om å «ta inn i det tjueførste århundre». Brendes svar? Et smilefjes og ordene «Stol på meg».

Hva i all verden er den trilaterale kommisjon? Jeffrey Epstein forklarer det godt selv.

Kort tid før Jeffrey Epstein i 2019 ble arrestert og siktet for andre gang for seksuelle overgrep og menneskehandel, spilte han inn en dokumentar med Donald Trumps tidligere sjefstrateg, Steve Bannon. Dokumentaren er en del av materialet som ble frigitt av det amerikanske justisdepartementet for drøye to uker siden.

Her forteller Epstein om sitt møte med den amerikanske milliardæren David Rockefeller, som startet Den trilaterale kommisjon på 1970-tallet. Rockefellers kongstanke var at verden trenger en annen type stabilitet enn man får av politikere, som skiftes ut hvert fjerde år.

«De viktigste menneskene for stabilitet og forutsigbarhet vil være forretningsmenn. Så han dannet Den trilaterale kommisjon for forretningsmenn og politikere fra tre store kontinenter», forklarer Epstein til Steve Bannon og viser med det til Nord-Amerika, Europa og Asia.

Tidlig på 1990-tallet ble Epstein invitert av David Rockefeller til å sitte i Den trilaterale kommisjon, og i samme periode donerte han penger til kommisjonen. Epstein, som på dette tidspunktet var en relativt ukjent investeringsrådgiver, fikk bakoversveis da han så lista over medlemmene i det eksklusive nettverket.

Den trilaterale kommisjon er et av de viktigste uformelle foraene i global politikk

Eliteklubben som sponses av Norge

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

– Læhkoeh biejjine! Du opptrer i Levanger og Trondheim i dag i forbindelse med samenes nasjonaldag. Hva betyr 6. februar for deg?

– Det er jo som 17. mai. Det er en viktig dag, en markering av det første landsmøtet som ble avholdt i Trondheim og som hedrer både kulturen og folket.

– På samenes nasjonaldag i fjor joiket du for første gang. Hvordan var det?

Det var både skummelt og veldig fint. Hele den musikalske reisa mi som soloartist er relativt ny. Jeg har vært musiker i 15 år, men det er først de siste åra jeg har stått fremst og skulle fronte noe som betyr mye for meg. Det skjer med både ærefrykt, respekt og en slags stolthet.

– Og i forrige uke ga du ut din tolkning av den samiske nasjonaljoiken?

Ja, jeg tror ikke det finnes en innspilt sørsamisk versjon fra før. Sørsamisk er et av de mest truede blant de gjenlevende samiske språkene, og det føles veldig fint og betydningsfullt å bidra til å framheve det.

– Hvordan har du jobbet med tolkningen?

Joiken ble opprinnelig skrevet og komponert på nordsamisk og vedtatt som nasjonaljoik i 2022. Samtidig ble den oversatt til alle de samiske språkene. Jeg har bare måttet prøve å synge sørsamisk oppå et nordsamisk språk og få inn rytmen. Jeg har vært avhengig av gode hjelpere som kan språket for å skjønne musikaliteten. Det ironiske er at jeg har vokst opp i en reindriftsfamilie, men jeg fikk ikke med meg språket hjemmefra. Etter at jeg deltok i Sámi Grand Prix i 2024, har det blitt min personlige kampsak å prøve å ta tilbake språket.

I dag kan jeg snakke samisk med mormor, og det betyr veldig mye.

Den første joik

– Vi må begynne med tittelen din: Honningsensoriker. Hva er det?

– Det er en som jobber på samme måte som en sommelier; du smaks- og synsdefinerer honning. Det er ikke en beskyttet tittel, men jeg har gått den eneste utdannelsen som finnes innen honningsensorikk i Bologna.

– Jeg har sett et bilde av deg med honning i et vinglass, er det sånn dere smaker?

– Helt klokkeklart. Hvis du skal kjøpe deg honning i matbutikken, står den og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro. Honning er et produkt som italienere mener har like stort potensial som olivenolje i anvendelse på kjøkkenet. Den har sødme og en enorm smaksrikdom. Du kan tenke deg hvor mange blomster som finnes!

– Kan du kjenne hvilken blomst en honning stammer fra?

– Ja, da vi satt og bedømte finalistene i NM i honning i stad, tok jeg opp et glass med honning som så ut som smør og luktet stall. Da vet jeg at det er løvetann. Hvis den også er bitter, har biene vært på noe annet i tillegg, for eksempel røsslyng. Det er litt arkeologi vi driver med.

– Og i dag annonseres vinnerne av NM i honning. Hva kjennetegner de beste?

– Først og fremst er alle norske honninger av topp kvalitet. Men de som vinner, er veldig komplekse, har mange aromakomponenter og lang smak. Noen kan være litt bitre, noen har litt chilisting, alt det gjør at de scorer høyere. Og så må de ha en god munnfølelse og riktig konsistens. Hvis den er flytende, skal den være helt gjennomsiktig, ikke tåkete.

– Du har sagt til avisa Arbeidets Rett at vi ser en honningrevolusjon i Norge. Hvordan da?

Honning står og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro.

Løvetann i glasset

Tom Henning Bratlie

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Hvis du støter på politiet i Sverige eller Danmark, er sannsynligheten stor for at du får et kroppskamera rettet mot deg.

Nå kan også norske betjenter få et kamera på brystet.

Politidirektoratet er i ferd med å fullføre et forprosjekt om bruk av kroppskamera som har vart siden mars i fjor.

– Kroppskamera brukes av politiet i mange andre land, og erfaringer derfra tyder på at det kan gi ganske store gevinster. I Sverige har de blant annet sett at det har redusert vold og trusler mot politiet betraktelig. I tillegg kan det styrke rettssikkerheten for innbyggerne, sier politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i Politidirektoratet.

Noe av bakgrunnen for prosjektet er at politiet selv har uttrykt behov for å dokumentere hendelser fra eget ståsted, forteller hun.

– Politiet filmes oftere av publikum og blir ofte gjenstand for debatt, og har derfor behov for å sikre et objektivt bilde av hva som skjer, sier Sylju.

Forprosjektet dreier seg om å belyse spørsmål knyttet til personvern, informasjonssikkerhet, etikk, hjemler for bruk og tekniske løsninger, forteller politiinspektøren.

– Vi skal ha trygge og gode rammer før vi tester det ut i politidistriktene, sier Sylju.

Tester kroppskamera i politiet

Christopher Olssøn

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig. 

Ta det med ro. Ta det med ro. Ta det med ro.

Med dempet stemme prøver Emilia Bernera Lindqvist å roe ned passasjeren som står foran henne og breier seg.

«Har vi et problem, eller?» spør han med snøvlete røst, igjen og igjen, mens han truer med hånda mot ansiktet hennes.

Konduktøren Lindqvist befinner seg på Krösatågen som akkurat nå durer i vei i over 100 kilometer i timen mot Vislanda sør i Sverige. Mannen foran henne har ikke gyldig billett, og nå er han sint for å ha blitt fersket.

Lindqvist er aleine på jobb. Lokføreren er langt unna. Det er noen få passasjerer i vogna; en eldre dame er åpenbart redd. Mens pulsen stiger, må Lindqvist gjøre det hun kan for å roe situasjonen. Hun vil både beskytte de andre på toget og trekke seg unna, men mannen lar henne ikke gå. Lindqvist ber ham flere ganger om å flytte seg. Mannen i grå hettegenser rikker seg ikke og sier at hun må flytte seg selv.

«Jeg er med i Hells Angels», advarer han.

Plutselig røsker han tak i kameraet hun har festet til brystet og drar det av uniformsjakka så det smeller i gulvet.

Med kommunikasjonsradioen sin får Lindqvist varslet lokføreren: «Ring politiet», sier hun før hun får plukket opp kameraet og løper forover i toget med mannen etter seg. Med skjelvende hender klarer hun å låse seg inn i førerrommet og stenge døra.

Så kollapser hun. Hun sitter på gulvet og gråter mens hun holder fast i kameraet. Det den lille, svarte boksen nettopp har registrert, skal bli viktig for henne seinere.

Jeg er blitt seksuelt trakassert, drapstruet og kalt bitch, hore og fitte

Med video som skjold

Vi ønsker å stoppe byggingen av KI-senteret, sier Halvor Bergkvist, leder i Rød Ungdom.

Søndag arrangerer ungdomspartiet en demonstrasjon i Narvik sentrum sammen med Sosialistisk Ungdom. Europas største fabrikk for kunstig intelligens er nå i ferd med å reise seg i bygda Bjerkvik.

Bergkvist frykter konsekvensene, ettersom senteret kan bruke like mye energi som hele Trondheim by.

Det kommer mest sannsynlig til å føre til skyhøye strømpriser i Nord-Norge. Vi må vise motstand mot at store kapitalinteresser fra USA kommer til Norge og tilrøver seg naturressurser for egen profitt, sier han.

Planene om et nytt datasenter ble lansert i fjor sommer. Det skjedde etter at Narvik kommune i 2021 inngikk en avtale med industrikonsernet Aker om utvikling av grønn industri. I fjor ble det kjent at det blir KI-fabrikk med tekgigantene Open AI og Microsoft som kunder.

– Dere kaller det som har skjedd et svik for innbyggerne i Nord-Norge. På hvilken måte?

I sør har vi slitt med høye strømpriser siden 2022, som har gått hardt utover mange folks økonomi. I Nord-Norge har man hatt ganske lave strømpriser til nå, men har valgt å kaste det over bord til fordel for Wall Street og USA.

Bergkvist mener at kommunen gikk på en smell da den inngikk avtalen med Aker:

Demonstrerer mot datasenter

– «Det skulle bli glede og hygge» lyder det i en ny sang om deg og kampen om kaia i Vadsø. Kan du gi oss en kort innføring?

– Å, herregud. I Vadsø sentrum er det et gammelt industriområde fra etterkrigstida hvor det ikke har vært aktivitet siden 1999. I 2013 kjøpte vi en gammel isfabrikk som vi i familien transformerte til enebolig, i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser for området. Vi flytta inn og har hatt det stille og fredelig fram til oktober 2022. Da ble det etablert et fiskemottak med en støyende frysekonteiner ti meter fra husveggen vår. Vi prøvde å finne en minnelig løsning med eierne, før vi klaget det inn til kommunen i mars 2023. Det er fortsatt en pågående forvaltningssak, som har vært to ganger hos statsforvalteren.

– Det har kokt mye om denne saken, hvorfor skaper den så mye engasjement?

Jeg ønsker et fint og reint og strukturert bysentrum. Da må vi få fiskerirelaterte næringer over til Vadsøya og skape attraktivitet i sentrum. Nå ser det skrekkelig ut.

– Og det blir folk sinte for at du sier?

Ja, fordi de vet innerst inne at jeg har rett og de tar feil og at de dummer seg ut.

– I sangen hører vi at du har «kopirett på sannheten»?

Ja, det har jeg. Jeg kan dokumentere hele saken herfra til Mars og tilbake igjen.

– Låtskriveren spør seg også om det hadde vært fred i Vadsø uten Facebook?

Jeg kan dokumentere hele saken herfra til Mars og tilbake igjen.

Mannen i fryseboksen

Anniken C. Mohr

I Porsgrunn ble det oppstandelse da tre kirker skulle stenge dørene

Ja, det var hyggelig at dere kom, men nå kan dere gå, sier Gunnar Aasbø spøkefullt.

Dirigenten står foran alteret i Brevik kirke og snakker med høy og tydelig røst til forsamlingen. Bak ham står tolv svartkledde damer med røde sjal rundt halsen. To av dem har festet ei juletre-brosje på brystet. Årets julekonsert med kirkekoret Breviksklang er så vidt i gang, men Aasbø mener at Bjørn Eidsvåg egentlig har oppsummert alt som trengs å sies i korets første nummer, «I en natt».

– Vi har 14 sanger til dere likevel, forsikrer han.

Denne kvelden er spesiell. I dag er en av de siste gangene koret skal samles foran altertavla på en god stund. I vinter er det bestemt at Brevik kirke skal stå stengt, sammen med to andre kirker i kommunen. Herøya kirke har vært lukket i snart et år, og Vestre Porsgrunn kirke stengte i november. I Brevik har de fått lov til å holde åpent til og med midnattsmessa på nyttårsaften.

Aasbø kan ikke dy seg når han først har ordet:

– I verdens rikeste land har vi ikke råd til å holde kjerka åpen, og det skjer over det ganske land, sier han.

Julestemning blir det likevel. Til tross for at koret er i hard konkurranse med Helene Bøksle som synger i Skien kirke samme kveld, har 56 personer møtt opp for å få med seg Breviksklang. En mann som sitter ytterst mot midtgangen, zoomer inn på ei av damene i koret og sørger for å forevige øyeblikket. På bakerste rad vipper soknepresten takta med foten. Og alle stemmer med på «Feliz navidad».

I wanna wish you a merry Christmas from the bottom of my heart

Vi er veldig redde for å dø denne vinteren. Da må vi begraves et annet sted, og det vil vi jo ikke

Stengte dører i kjerka

Sola hadde gått ned, og der ute i sjøen var en militærbåt på vei rett mot dem. Nå gjorde besetningen på skipet Handala det de hadde øvd på så mange ganger. Ettersom de hadde nærmet seg Gaza, hadde de sovet med klærne på. Nå hoppet folk ut av køyene sine, fikk på seg redningsvester og kastet alle mobiltelefoner og PC-er over bord. Så satte de seg på plassene de hadde blitt enige om.

Da israelske soldater bordet skipet, maskerte og tungt bevæpnet, begynte passasjerene å synge på italiensk.

I morgengryet, før sola står opp. O bella ciao, bella ciao, bella ciao ciao ciao.

De hadde sunget partisansangen fra andre verdenskrig på hver øving. Nå var det alvor. Vigdis Bjorvand kunne nok ane det der hun satt som en oransje bauta og nynnet. Denne dagen skulle bli første gang den 70 år gamle bestemora fra Norge havnet i israelsk fengsel.

Da offentligheten først ble kjent med henne, var Vigdis Bjorvand ikledd en grå fangejoggedress. Det var årets siste julidag, og aktivisten kom gående ut i avgangshallen på Gardermoen mens hun løftet venstre arm og viste fredstegnet. Etter fire dager i fengsel i Israel ble hun møtt av palestinske flagg og et stort medieoppbud.

To måneder seinere dro Bjorvand på en ny fredsflotilje til Gaza, og nok en gang ble hun arrestert. Nå er hun trygt hjemme i leiligheten sin på Sofienberg i Oslo.

Livet som skipsaktivist startet en aprildag i 2023. Da mønstret hun på den gamle fiskeskøyta Handala – en av båtene under paraplyorganisasjonen Freedom Flotilla Coalition. Fra havna i Kristiansund skulle de seile rundt i Europa i ett år og spre ordet om situasjonen i Palestina før de satte kurs mot Gaza.

Jeg kunne godt tenke meg å stevne Israel

Bestemor i buret

– Gratulerer med prisen for Årets servicehelt 2025! Hvordan var det å motta den?

– Tusen takk! Jeg visste ikke om det i det hele tatt. Jeg ble invitert til en høstsamling i Ålesund i siste liten. Plutselig sto navnet mitt på en storskjerm som en av de nominerte til prisen. Da jeg ble utnevnt som vinner, tenkte jeg bare: «Tuller du?». Det var stas 

 det er veldig hyggelig å bli sett når man prøver å gjøre sitt beste i jobben sin.

– Juryen trekker fram din «smittende energi, faglige tyngde og evne til å fikse hva som helst». Hva er dine beste tips for å skape en god serviceopplevelse?

– Jeg har veldig mange! Det handler om hyggelig og profesjonelt personale, god mat og drikke, fagkunnskap, velkomst, reinhold, interiør, musikk, god stemning, dempet belysning … Du skal være godt forberedt, engasjert i detaljer og ærlig og rettferdig. Noen gjester er veldig hyggelige og åpne, mens andre er mer beskjedne. Da må du ikke glemme de beskjedne! I servicebransjen har vi noe som heter det tredje øyet: Du må oppfatte alt som ikke er verbal kommunikasjon. Jeg sier til mine ansatte at hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

– Hvordan er man en best mulig gjest, da?

– Det kommer an på hvem du spør. For noen er det de som er enkle å ha med å gjøre, mens for meg er det motsatt: Jeg liker de som er kritiske og som spør om sjeldne viner. Jeg har en regel om at ingen skal forlate lokalet misfornøyd, og en utfordrende gjest er en god gjest.

– Hvordan går julebordsesongen så langt?

– Veldig bra. Vi har et fantastisk team som vet hva de gjør, og kjøkkensjefen har laget det beste pinnekjøttet 

Hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

Mannen med det tredje øyet

– Ja, hei, nå driver jeg og leter etter elg.

– Jeg kjører mye rundt, speider og bruker kikkert. Jeg tar en tur hver morgen og kan bruke alt fra én time til mange timer. I dag fant jeg ikke noe, men i går fant jeg to.

– To små okser. Vi er fire fotografer som følger store elgokser i Lofoten som vi gir navn: Odin, Børge, Flekken, Stripa og Hubbert. Men de i går hadde åtte–ti tagger; det er for smått. Du får ikke navn før du er oppe i 16 tagger eller mer.

Mari Brenna Vollan

Artikler

Døgnflua er død.

Inger Synnøve Killi lager festdrakter av gamle duker, gardiner og knapper.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Anna mot Betsafe

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangselever.

KI-fabrikken i Narvik skulle bli en europeisk milepæl for Chat GPT-selskapet Open AI. Nå har selskapet trukket seg.

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreftlotteri

Stenger døra for eliteklubb

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Frihandel, whisky og småprat med statsledere. Norske skattepenger sendes til elitenettverket som Jeffrey Epstein var medlem av.

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Løvetann i glasset

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig.

Søndag blir det demonstrasjon i Narvik mot KI-fabrikken som bygges i kommunen.

Mannen i fryseboksen

I Porsgrunn ble det oppstandelse da tre kirker skulle stenge dørene

Vigdis Bjorvand har sittet to ganger i israelsk fengsel i år. Da kom det godt med å ha trent på å undertrykke raseriet sitt.

Restaurantsjefen på Losby Gods liker de utfordrende gjestene best.

Fotfølger Odin, Børge og Hubbert

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

På «Nattmøtet» blir politikerne i Narvik tvunget til å ta et valg. De aner ikke at dette er et ledd i en stor internasjonal plan.

Eline og Anders er 17 år og kjærester. Det gjør dem ganske spesielle.

En sprøyte til lunsj

Artist Lars Kolberg har trommet sammen Norges minste Band Aid.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-entusiaster.

Ole Gunnar Hauso banker ikke på dører, og han deltar ikke i politiske debatter. Likevel har han en stor påvirkning på årets valgkamp.

Døgnflua er død.

Inger Synnøve Killi lager fest­drak­ter av gamle duker, gardiner og knapper.

Selv­mordstrus­ler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Anna mot Betsafe

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangs­elever.

KI-fabrikken i Narvik skulle bli en europeisk milepæl for Chat GPT-selskapet Open AI. Nå har selskapet trukket seg.

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreft­lot­teri

Stenger døra for eliteklubb

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Frihandel, whisky og småprat med stats­le­dere. Norske skatte­pen­ger sendes til elite­nett­verket som Jeffrey Epstein var medlem av.

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Løvetann i glasset

Politi­in­spektør Cathrine Kveseth Sylju mener kropps­ka­mera kan styrke retts­sik­ker­heten.

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig.

Søndag blir det demon­strasjon i Narvik mot KI-fabrikken som bygges i kommunen.

Mannen i fryse­bok­sen

I Porsgrunn ble det oppstan­delse da tre kirker skulle stenge dørene

Vigdis Bjorvand har sittet to ganger i israelsk fengsel i år. Da kom det godt med å ha trent på å under­trykke raseriet sitt.

Restau­rant­sjefen på Losby Gods liker de utford­rende gjestene best.

Fotfølger Odin, Børge og Hubbert

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

På «Natt­mø­tet» blir po­li­ti­kerne i Narvik tvunget til å ta et valg. De aner ikke at dette er et ledd i en stor inter­na­sjonal plan.

Eline og Anders er 17 år og kjærester. Det gjør dem ganske spesielle.

En sprøyte til lunsj

Artist Lars Kolberg har trommet sammen Norges minste Band Aid.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-en­tu­si­aster.

Ole Gunnar Hauso banker ikke på dører, og han deltar ikke i politiske debatter. Likevel har han en stor påvirkning på årets valgkamp.

Inger Synnøve Killi lager festdrakter av gamle duker, gardiner og knapper.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangselever.

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreftlotteri

Frihandel, whisky og småprat med statsledere. Norske skattepenger sendes til elitenettverket som Jeffrey Epstein var medlem av.

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Søndag blir det demonstrasjon i Narvik mot KI-fabrikken som bygges i kommunen.

Mannen i fryseboksen

I Porsgrunn ble det oppstandelse da tre kirker skulle stenge dørene

Vigdis Bjorvand har sittet to ganger i israelsk fengsel i år. Da kom det godt med å ha trent på å undertrykke raseriet sitt.

Restaurantsjefen på Losby Gods liker de utfordrende gjestene best.

På «Nattmøtet» blir politikerne i Narvik tvunget til å ta et valg. De aner ikke at dette er et ledd i en stor internasjonal plan.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-entusiaster.