Ingrid Fadnes

Mari Brenna Vollan

#fff

Document-redaktør Hans Rustad beskyldes av tidligere ansatte for å spre «russisk propaganda og løgn»

«Hvor lenge kan Redaktørforeningen sitte stille og se på at et av deres medlemmer med overlegg bryter grunnleggende presseetiske og journalistiske prinsipper?»

Dette spørsmålet stilte Øyvind Thuestad, tidligere journalist i Document, i en kronikk i Minerva i april. Medlemmet Thuestad sikter til, er Document-redaktør Hans Rustad.

– Jeg stiller spørsmålet litt åpent i kronikken, men at jeg er kritisk, er tydelig for alle, sier Thuestad til Klassekampen.

Thuestad jobbet i Document fra 2016 til 2023. En viktig årsak til at han valgte å forlate nettavisa, er den holdningen til krigen i Ukraina som i særlig grad frontes av redaktør Rustad, forteller han:

– De sprer russisk propaganda og løgn helt ukritisk. Når man mot bedre vitende lar være å rette feil, så sprer man bevisst et falsk narrativ.

Det er flere saker Thuestad har reagert på. En av dem oppdaget han før publisering da han fremdeles var ansatt. Den handlet om hvem som sto bak sprengingene av to gassrørledninger i Østersjøen i 2022.

I artikkelen med tittelen: «– USA sprengte Nord Stream 1 og 2 med norsk hjelp» gjengis versjonen til den amerikanske journalisten Seymour Hersh nærmest uten forbehold, forteller Thuestad.

– Jeg advarte i den interne chattegruppa og sa at det var hasardiøst å ukritisk gjengi en artikkel som bygde på én eneste, anonym kilde. Jeg påpekte at vi satte vår egen troverdighet på spill, og at fallhøyden var stor.

De sprer ­russisk propaganda helt ukritisk.

– Fortsatt fullt av konspirasjonsteorier

#000

– Så langt har ni nominert deg og 172 stemt på deg i konkurransen Norges hyggeligste håndverker 2025. Hvordan er det?

– Det er veldig hyggelig å få så stor respons. Det blir spennende å se hvordan det blir; de skal kåre finalister om en uke. Jeg var nominert i fjor også, men da falt jeg ut ganske raskt.

– Du startet familiebedriften Personlig Maler sammen med samboeren din for to år siden. Hvordan har det gått?

Det er tøft å starte for seg selv helt fra null, uten noe nettverk eller kjennskap til å drive bedrift. Men det er også veldig spennende. Visjonen vår var å gjøre bransjen til et bedre sted.

– Byggebransjen er generelt ganske utdatert, med mange eldre og med få kvinner. Jeg vil vise fram at det går, og at vi trenger kvinner også. Kvinner tenker litt annerledes og er mer organiserte, mens menn oftere er flinkere på å gjøre jobben framfor det administrative.

– Du ville egentlig bli personlig trener, men ble maler i stedet. Hva skjedde?

– Jeg ble litt utbrent. Det snudde etter et mesterskap, og da ble jeg i stedet «personlig maler».

– I 2018 ble du den første norske vinneren av Nordisk mesterskap i dekorasjonsmaling?

Byggebransjen er generelt ganske utdatert.

Kan bli Norges hyggeligste

Christopher Olssøn

I kveld skal vi innom flere saker som viser litt hvordan virkeligheten vi lever i, stadig oftere blir møtt med stillhet, sensur eller rein forvirring, sier Lise Sørensen på klingende kristiansandsdialekt med blikket rett inn i kamera.

I et varmt studio på en hemmelig adresse i en gammel bygård i Oslo er Sørensen i ferd med å spille inn tv-programmet «Dagsorden». Hun fikler med mikrofonen før opptaket starter og titter enda en gang på manuset. Å sitte foran kamera er nytt for Sørensen. Hun blir litt nervøs.

– Det ser kanskje ikke så bra ut med det vinglasset med vann? sier hun og ler litt unnskyldende.

Lise Sørensen er ett av flere nye tilskudd i den høyrekonservative nettavisa Document. Hun er programleder for sendingen «Dagsorden» og er mediehusets nye Tiktok-profil. Den lyshåra sørlendingen har mer enn doblet seertallene de har på Tiktok. Med videoer om halal-tilpasset mat i norske matbutikker, forbud mot Pride-flagg, påstander om medier som lyver og problemer med innvandringer, spratt følgertallene opp fra 15.000 til 35.000 på bare to uker.

– Det var helt absurd. Plutselig gikk jeg viralt. Jeg har egentlig likt å være anonym, sier den 29 år gamle Sørensen.

Nå er hun en av Documents hardtslående kommentatorer, og den siste aktøren hun har hakket løs på, er Fremskrittspartiet. Landsmøtet deres forrige helg var en eneste stor tapt mulighet, mener Sørensen. Hun beskriver møtet som «en lavmælt marsj mot sentrum – og kanskje enda lenger». Og da FpU-leder Simen Velle uttrykte en bekymring for at unge FpU-ere ikke stoler på redaktørstyrte medier, rykket Sørensen ut. Hun kaller Velles kommentar for et svik mot medier som Document.

– Han graver sin egen grav. Med dette viser han at han ikke er autentisk, sier Sørensen.

Høyre er MDG-light og Frp et kyllingparti – en gjeng som ikke tør å stå aleine, slår Sørensen fast. Et tomrom har oppstått, mener hun, og her kan det vokse fram noe nytt.

«Ikke nødvendigvis ytterliggående, men ærlig. Ikke nødvendigvis radikalt, men resolutt», skriver Sørensen i en av de mest leste kommentarene på Document.no denne uka. I dette tomrommet står Document klare for å ta imot alle dem som tror vi er på vei inn i en ny tidsalder, en der Trump er ledestjerna og konservative verdier er grunnlaget for et helt nytt samfunn. Og akkurat nå surfer de på en bølge av selvtillit.

Fosser fram i Trumps kjølvann

Anniken C. Mohr

Han ligger i bleie på «dødens venteværelse». Derfra kjemper Lars Olle hardt imot aktiv dødshjelp. 

Lars Olle Engaas smiler fornøyd der han ligger. 82-åringen pleier av og til å hilse hjemmesykepleierne på denne måten. De er innom ham to ganger hver dag for å stelle kroppen hans. Ikke alle tar hilsenen godt imot. For han skal da ikke dø nå, sånn må han ikke prate. Men jo, det er faktisk en god sjanse for at mannen i sykesenga snart skal inn i sin siste hvile.

Engaas har tallene i hodet: 40 sykehusinnleggelser på 15 år. 136 turer med ambulanse. Den siste turen var mandag denne uka, tre dager før vi møtes. Da var urinen hans svart som cola.

Denne «palliative fyren», som han kaller seg selv, har borreliose, blodkreft og diabetes 2. Han bruker bleier og har vært sengeliggende i ti år. Han må ha hjelp til det aller meste. Mange som ser på Lars Olle Engaas, vil tenke at det er en uverdig tilstand, tror han. Noen ville kanskje heller dø enn å ha det sånn.

Selv insisterer han på at han lever et både godt og fullverdig liv.

– Jeg synes egentlig det er blitt mer spennende å leve, sier Engaas med raspete røst.

Ikke alle har det som den blide, hvithårede mannen. Denne vinteren har TV 2-dokumentaren «Dødsenglene» rystet Norge. Her møter vi menn som tilbyr seg å drepe folk som vil dø, og vi får høre om fortvilte og alvorlig sjuke mennesker som tar imot tjenesten.

Programmet har vært bensin på bålet i en ulmende debatt om aktiv dødshjelp. For bør vi ikke ha noe annet å tilby mennesker i en desperat situasjon? Hvorfor skal de ikke få samfunnets hjelp til å dø?

Jeg føler på at jeg ligger her som en byrde

Ja visst skal han leve

– Du gir snart ut et nytt album der du blant annet har tonesatt ni nye dikt av Rudolf Nilsen. Hva er det ved diktene hans som appellerer til deg?

– Ja, jeg har skrevet melodier til diktene hans siden slutten av 1960-tallet og har også skrevet hans biografi i to bind. Diktene hans er veldig sangbare, det er som om han synger mens han skriver. Dessuten er han og kommer for alltid til å være Norges største arbeiderdikter. Til det nye albumet har jeg også satsa på noen mer moderne arbeiderdiktere som Nils Yttri og Bjørn Aamodt.

– De forteller om en virkelighet som ikke så veldig mange er interessert i lenger, i hvert fall ikke i sjangeren jeg holder meg i. I den er det mest hjerte smerte. Siden jeg er en eldre mann, kan jeg ikke drive og synge om at kjæresten min har forlatt meg og at jeg har det veldig vondt.

– Nå er du allerede i gang med neste album?

– Ja, jeg går i studio rett over påske. Da skal jeg blant annet spille inn en låt om Gaza. Det som skjer på verdensbasis må man ha med seg.

– Jeg har vært en treningskar i hele mitt liv, med løping, sykling, Birkebeineren og alt det der. Nå lager jeg låter, og det anbefaler jeg alle som har en gitar i nærheten.

– Hvilken bok anbefaler du andre å lese?

Siden jeg er en eldre mann, kan jeg ikke drive og synge om at kjæresten min har forlatt meg.

Han som fløy mot sola

– Budeiene har ikke fått nok oppmerksomhet, sier du til Avisa Valdres. Nå har du skrevet bok om dem?

– Ja, det har vært skrevet mye lokalhistorie om stølen, men lite om dagliglivet til budeia. Jeg tror mange har tatt budeiene for gitt. De bare er der og gjør jobben. Få har løfta dem fram.

– Vi bør vite at de har tatt ansvar for dyr og folk i fjellet i lang, lang tid og produsert mat. De er selvstendige og selvhjulpne, og ofte dannet det seg et kvinnefellesskap på stølene. Mennene kom opp i helga og når de hadde arbeid å gjøre. Budeier har også betydd mye for friluftslivet. Mange hadde ikke våga seg til fjells om de ikke visste at de kunne få mat og overnatting hos ei budeie. Hun lokka og kjente beiteområdene til dyra og hadde god naturkompetanse, selv om det ikke handlet om å gå lange turer. Barn på støl hadde naturen som tumleplass. Satt på spissen har budeia betydd mer for friluftsinteressen i Norge enn Fridtjof Nansen.

– Hvorfor gikk du løs på bokprosjektet?

– Det starta for ti år siden. Da gikk jeg og mora mi på gamle krøtterstier mens jeg intervjua henne om livet på stølen. For å finne ut mer begynte jeg å leite etter budeiestemmer i litteraturen, og så jeg har intervjuet budeier mange steder i landet.

– Du har erfaring som budeie selv. Hvordan husker du de somrene?

– Jeg er oppvokst med støl og var vikarbudeie ei lita uke hver sommer i flere år. Jeg husker følelsen av mestring. Du hadde litt ærefrykt for om du skulle få det til, at du fikk melka bra og passa godt på dyra. Så var det en stolthet over at du fikk det til dette året også.

– Det blir stadig færre setre i Norge, og nå er det omtrent 750 i drift. Hva skal til for at de overlever?

Jeg har en personlig trener som nå er 81 år.

Heier på budeier

Line Madsen Simenstad

(foto)

Et pennestrøk fra Trump knuser hjerneforsker Haroon Popal drømmekarriere.

I ti år har Haroon Popal jobbet mot ett mål: en forskerkarriere innen nevropsykologi. For noen uker siden gikk drømmen i tusen knas.

– Forskerkarrieren min er over, sier Popal på telefon fra Maryland i USA.

I slutten av februar ble han gjort oppmerksom på at stipendet som betaler lønna hans, skal avvikles ved utgangen av året. Stipendet deles ut til unge forskere fra marginaliserte bakgrunner og er dermed blitt et bytte for Trump-administrasjonen, som nå avskaffer alt som er av mangfolds- og integreringstiltak i offentlig sektor.

Men det er ikke bare stipendet til Popal som henger i en tynn tråd. Presidenten har nemlig vedtatt et kutt på fire milliarder dollar i National Institutes of Health (NIH), som er verdens største offentlige kilde til finansiering av medisinsk forskning. Nå vurderer domstolene om kuttet er lovlig.

– Hvis det går gjennom, vil det gå direkte ut over laboratoriet hvor jeg jobber, sier Popal, som forsker på hjernens utvikling hos mennesker med autisme.

– Det har vært noen veldig destruktive uker.

Nå ser Popal etter jobber utenfor akademia og vurderer også å flytte til Canada, hvor han har familie.

Det er bare to og en halv måned siden Donald Trump tok over som president i USA, men allerede har han rukket å innføre svært mange tiltak som til sammen rister amerikansk akademia i grunnvollene. Angrepet skjer på to fronter. For det første strupes statlig finansiering, blant annet gjennom kutt i stipender og NIH. I tillegg innskrenkes den akademiske friheten.

Fyrtårn for fall

Familiefaren «Torbjørn» lever et alminnelig liv. Bortsett fra i kjelleren – der bygger han bomberom.

Familiefaren stryker hånda over en av betongveggene han har støpt. Han peker mot taket:

– Der har du 20 centimeter betong, så kommer det isolasjon på 10 centimeter, og så 10 centimeter med betong. Den er jo også armert. Så det tåler mye fra oven de greiene her, sier han.

Vi befinner oss i underetasjen i et ganske vanlig hus på Haugalandet. Her lever Torbjørn sammen med samboer, barn, hund og katt. I etasjen over flyter legoklosser på gulvet, vinskapet er velholdt, og stua er full av klesvask. Bare noen få vet om hva som befinner seg ned trappa og inn døra til høyre.

Her er Torbjørn, som ikke er hans egentlig navn, i ferd med å bygge et tilfluktsrom som skal tåle det meste. De fire betongveggene er støpt innenfor husets grunnmur, slik at ingen av sidene vender mot friluft. To rør henger ned fra taket. Med dem skal han legge inn vann. Strøm og internett blir det også, og et kullfilter er snart på vei i posten. Det skal kunne tåle et gassangrep.

Torbjørn er én av flere som nå prøver å forberede seg på det verste. Er han paranoid? Eller er det alle andre som er naive?

Vi beklager å måtte gni det inn, men det står ikke altfor bra til med beredskapen i Norge. Fire av ti nordmenn frykter en ny verdenskrig i løpet av de neste ti åra, viste en undersøkelse fra Institutt for fredsforskning i fjor sommer. Hvis landet vårt skulle bli invadert i morgen, er det mange av oss som ikke får plass i livbåten. Tilfluktsrommene som befolkningen kan søke dekning i, kan bare huse 45 prosent av alle nordmenn. Det er i teorien. I praksis er flere av bunkerne i så dårlig forfatning at det trolig er bedre å holde seg på utsida.

Nå skal det gjøres noe med. I januar la regjeringen fram totalberedskapsmeldingen, der de blant annet foreslår å bygge flere tilfluktsrom. I 1998 ble plikta til å bygge slike rom i nye bygg, fjernet. Nå vil regjeringen gjeninnføre kravet. Og over hele landet jobbes det nå på spreng med å oppgradere tilfluktsrommene vi har.

«Vi skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig», forsikret statsminister Jonas Gahr Støre da meldingen ble lagt fram. Regjeringen kalte den et vendepunkt for totalberedskapen i Norge.

De som er skikkelig farlige, kommer inn uansett, enten det er med bombe eller dynamitt

En bunker i bakhånd

– Først må du forklare tittelen din: Hva gjør en kaffetorsksjef?

– Han har ansvar for en tradisjon vi har hatt i Lofotposten siden 1968. Jeg deler ut et kilo kaffe til samtlige fiskere som får en torsk eller skrei over 30 kilo. Dette skal journalføres, og så pakker og sender jeg kaffe og skriver sak. Årets første kom onsdag i forrige uke. Nå har vi fått den andre, på 38 kilo.

– Nei, vi stoler på fiskerne. Det er litt prestisje i dette. Men hvis noen vil jukse på ett kilo kaffe, får de lov til det.

Det var daværende redaktørfrue som ville komme med en påskjønnelse til fiskerne som sleit. Den gangen ble det delt ut en mark kaffe, 200 gram. Nå får man et kilo spesialbrygget kaffetorskkaffe fra Friele og et diplom.

– Jeg har vært med på det. Det var sjuende eller åttende gang jeg var med på båt for å få kaffetorsk. Plutselig ropte skipperen: «Jeg har kaffe utfor rekka!» Da slo barnet i meg inn: «Den er min!» Etterpå måtte jeg inn til kontoret og hente kaffetorskkaffe, som jeg kokte meg om kvelden og drakk sammen med noe brunt i glasset. Det smakte veldig godt.

– Dere skriver at antall kaffetorsk økte hvert år fra dere starta registreringen i 2008 og fram til 2016, men at det har gått nedover siden. I fjor ble det 80 stykker. Hva skyldes nedgangen?

Kongen av kaffetorsken

Emma Tollersrud

Tom Henning Bratlie

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsulenter klare. Er de supersløsere eller nyttige ostehøvler?

I 1983 landet et helikopter utafor Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Bedriften, som lagde tremasse og papir, var i krise. For å hjelpe seg ut av et økonomisk uføre, hadde ledelsen gått til et nytt skritt: De hadde hyret inn konsulentselskapet McKinsey.

Ut av helikopteret steg fire dresskledde konsulenter. De skulle inn på et allmannamøte i kantina og legge fram planen sin. Omtrent halvparten av dem som var til stede, skulle sies opp.

Slik forteller i hvert fall tidligere McKinsey-topp Tore Myrholt om helikopter-episoden i en podkast fra i fjor. Han satt ikke i fartøyet selv, men sier at flyturen førte til en karrieremessig krasj for dem som gjorde det. Å ankomme i helikopter til en masseoppsigelse så ikke bra ut. «Det var et arbeidsuhell», fastslår han.

Åsmund Dybedahl var antakelig i kantina den dagen. Som Borregaard-ansatt og leder for det lokale partilaget til SV engasjerte han seg sterkt imot kuttplanene. På den tida hadde det amerikanske byrået så vidt begynt å få en fot innafor norsk næringsliv fra kontorene sine i Stockholm og København. Han minnes skepsisen til de eksterne konsulentene.

– De hadde en ganske spesiell måte å jobbe på. Menneskelige følelser var vel ikke i høysetet, sier Dybedahl, som ble pensjonist i 2020.

Han understreker at McKinsey tross alt samarbeidet med fagforeningen. Men stemningen var ikke god verken på fabrikkgulvet eller i Østfold generelt den gangen. «McKinsey skulle vært sendt hjem til Amerika!» sto det på forsida av Sarpsborg Arbeiderblad i en advarsel til andre bedrifter.

«USA-modellen» de sto for, der alt handlet om å skjære ned i stedet for å utvikle, passet ikke for norske forhold, ble det fastslått.

Men selskapet dro ikke hjem. I stedet kom sju norske McKinsey-konsulenter flygende fra København året etter kuttrunden på Borregaard og startet et nytt kontor i Norge. Den fremmede fuglen hadde langt mer å utrette.

Vi er helt upolitiske, og vi har folk med alle mulige bakgrunner: leger, jurister, teknologer

Da konsulentene kom til Norge

– Du anbefalte nylig lesere av Klassekampens debattsider å dra til Hokksund i stedet for å stå i kø ved det nye Tøyenbadet i Oslo. Fortell!

Jeg er litt opptatt av at folk skal komme seg ut av Oslo. Det er veldig mye fint utafor hovedstaden også. Stort sett får man dessuten bare tips om det som er nytt og nyoppussa.

– Du kaller rådhuset i Øvre Eiker, med tilhørende svømmehall, for en sosialdemokratisk perle?

Ja, det ble bygget på 1970-tallet og har veldig mange ulike funksjoner, som folkebibliotek, kommuneadministrasjon og festsal. Jeg har jobbet på folkebiblioteket og gått på kor og sunget i festsalen. Det er et veldig hyggelig, sjarmerende bygg, som føles trygt, på et vis. Jeg vokste opp i nabobygda Vestfossen, hvor det også er et folkebad. Jeg har tenkt på at «folk» som prefiks er noe vi må ta tilbake.

For å tydeliggjøre at noe er tilgjengelig for alle og bekrefte at alle har plass der. Svømmehaller har blitt utilgjengelige for veldig mange folk, kanskje spesielt i Oslo med høye priser og lange køer.

Det er en stund siden nå, men jeg tenkte å ta en tur snart.

– Du anbefaler også å ta en karbonadesnitte på Bjørgs kafé. Har du noen flere Hokksund-tips når du er i gang?

Svømmehaller har blitt utilgjengelige for veldig mange.

Perla i Hokksund

Naboer har sluttet å hilse, flere er blitt sjukmeldte og hytter brenner ned. Nå har gondolsaken tatt en ny vending.

Den årelange konflikten om en gondolbane på Sulafjellet ved Ålesund har tatt nok en vending. Nå mener Miljødirektoratet at planen må skrinlegges.

, men Statsforvalteren i Møre og Romsdal hadde flere innsigelser. Derfor ble saken sendt til kommunalminister Erling Sande (Sp).

Nå mener Miljødirektoratet at statsråden må stanse prosjektet. Taubanen «vil vesentlig endre områdets karakter», heter det blant annet i anbefalingen.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen fra Venstre har engasjert seg i saken. Han var på besøk på Sula i fjor høst.

– Dette er et klassisk eksempel på bit for bit-nedbyggingen av natur som vi ser i Norge. Det er ingen begrunnelse for å bygge en gondolbane i et naturområde som har stor verdi og som også går over husene til folk, sier Elvestuen.

Det er ikke bare på Sula man vil ha gondol. På steder som Odda, Flåm og Jølster planlegges det også taubaner opp på fjellet. Elvestuen etterlyser en restriktiv holdning.

– Gondoler kan kun tillates reint unntaksvis, og den på Sula bør definitivt ikke bygges. Vi må forvente at kommunalministeren tar Statsforvalterens innsigelse til følge.

Det brenner på Sulafjellet

tekst

Ida Bakken

illustrasjon

Gifta kan gjemme seg i skijakka di: – Dette landskapet er helt krise

For noen år siden raste en dryppende våt kollega inn på kontoret til Yngvill Ofstad. Hun kom rett fra en såkalt dusjtest, og hun var ikke fornøyd. Som bærekraftsansvarlig i Bergans ble kanskje Ofstad utpekt som den skyldige.

For noen sekunder siden hadde kollegaen stått i dusjen, fullt påkledd med testeksemplarer av ei skalljakke og -bukse. Hun var der for å teste et nytt materiale med en ny type impregnering. Forhåpentligvis var dette en løsning som turtøyprodusenten snart kunne tilby kundene sine. Men akk, ganske raskt hadde hun merket hvordan ytterstoffet trakk til seg fuktigheten fra vannstrålene. Da hun stormet inn på kontoret til Ofstad, lyste frustrasjonen i ansiktet hennes.

«Dette funker ikke!» ropte hun ut i rommet.

Liknende scener har trolig utspilt seg på flere kontorer de siste åra. For det begynner å dra seg til for alle som har vært avhengige av noen helt spesielle kjemikalier. Lenge har klesbransjen, og særlig de som lager turtøy, nytt godt av vidundermidler som avviser både vann, olje og skitt. De kalles evighetskjemikalier, eller Pfas, og er en stor gruppe med fluorforbindelser. Etter hvert har det blitt kjent at de hoper seg opp i naturen og skader både miljøet og helsa vår. Enkelte av dem er blitt forbudt.

Akkurat nå sitter EU-byråkrater og jobber med et forslag om universelle restriksjoner for de mer enn 10.000 stoffene i Pfas-familien.

Jakta på alternativer er i full gang. Men hvordan erstatter man et vidundermiddel som brukes overalt?

Jelena og familien spiste bær fra hagen til frokost hver dag. Så fikk de høre om gifta i jorda.

Du rekker knapt å stå opp om morgenen før du kommer i kontakt med din første Pfas. Stoffene kan finnes i dopapiret du tørker deg med. De kan skjule seg i kontaktlinsene du tar på deg, maskaraen du farger vippene med og leppepomaden du smører på leppene. Kanskje har de sneket seg inn i gryta du lager grøt i, og de finnes helt sikkert i havregrynet og melka du heller oppi.

Jakke­kappløpet

Penger, penger, penger. Det er alt det handler om i idrettens verden. Heldigvis er det noen som tilbyr litt mer spenstige premier til de beste blant oss. Mens funksjonsfriske menn får uinspirerte overføringer inn på konto, belønnes gjerne kvinner og parautøvere mer kreativt. Det fortjener skryt. Vi kårer herved de beste premiene til kvinner og parautøvere!

Det finnes atleter som velger å trekke på seg tynne trikoter i vinterkulda, sette seg på toppen av et vindutsatt tårn og rase nedover på ski. Hva er den beste belønningen for å overleve noe sånt? Det er selvsagt å kunne trekke inn på sitt nærmeste spa, eventuelt bad, og 

. Hopparrangøren i Garmisch-Partenkirchen har skjønt dette. I år drysset noen herlige velværeprodukter over de kvinnelige vinnerne: sjampo, dusjsåpe og håndklær.

Hva er bedre enn 0,75 liter med edle dråper? En flaske på to liter! Paraalpinist Jesper Saltvik Pedersen fikk kloa i denne godsaken da han vant et verdenscuprenn for noen år sida. Man kan selvfølgelig innvende at premien kunne vært enda større, for eksempel i form av en 

på ni liter. Jobb litt hardere, Jesper, så skal du se at den kommer din vei om noen år.

Diamanter er ei jentes beste venn. Det må Konnerud idrettslag ha tenkt, da de i 2017 arrangerte NM i terrengsykkel. Der gutta vant sykkelutstyr (vel forutsigbart?), fikk jentene pynte seg med vakre smykker.

Ingenting viser respekt og beundring som en skikkelig blomsterbukett. Da Vibeke Skofterud vant Vasaloppet i 2012, slo arrangøren på stortromma og hentet fram Dalarnas peneste tulipaner. Herrevinner Jörgen Brink fikk en bil, stakkars.

Gullfeber

Hver dag kommer som regel to fulle lastebiler med Temu-varer til Vestby. Siden Helthjem begynte å distribuere pakker for nettbutikken i januar, har varene fra Kina gitt selskapet mye jobb.

Mer enn fire av ti nordmenn handler nå på Temu, ifølge en Postnord-undersøkelse. Det vil Framtiden i våre hender ha en slutt på.

– Temu er dårlig nytt både for mennesker og miljø. Nettbutikken er en 

av en annen verden, og det er gang på gang påvist at de selger varer som er farlige, sier Anja Bakken Riise, leder i organisasjonen.

Riise viser til at det blant annet er funnet ulovlig høye verdier av miljøgifter i Temu-varer som er solgt i Norge. Før jul lanserte Framtiden i våre hender en underskriftskampanje der de ber regjeringen ta særlig to grep for å stoppe nettgiganten. Det første er å fjerne tollfritaket for varer under 3000 kroner.

– I dag kan Temu sende varer tollfritt til norske forbrukere. Det er en fordel som norske butikker ikke har, og det gir ingen mening, sier Riise.

Hun ber også regjeringen om å styrke kontrollen av varer som importeres, for eksempel i form av flere stikkprøver og høyere bøter.

– Vi har et norsk regelverk om miljøgifter som overhodet ikke overholdes. Det kan ikke være sånn at internasjonale nettaktører kan snike seg unna, sier hun.

Klassekampen har snakket med flere Temu-kunder som peker på dyrtida som årsak til at de 

. «For mange er det Temu eller ingenting», sier Gørild Ovedia Strandenæs, moderator i en norsk Temu-gruppe på Facebook.

Temu er dårlig nytt både for mennesker og miljø.

Vil stoppe vareflom

Siv Johanne Seglem

Hvis du kjenner Margrethe Jonassen fra Løten, må du kanskje slutte å lese allerede nå. For da kan du være en av dem som får et putetrekk med bilde av deg selv i julegave. Eller kanskje får du et «Vælkømmin»-skilt, et egendesignet badehåndkle med favoritthobbyen din på eller et smijernshjerte med navnene til deg og mannen din.

I år har Jonassen tatt hele julehandelen på den kinesiske nettbutikken Temu. Der har hun fått laget personlige gaver til en billig penge. For 1800 kroner har hun kjøpt 39 ting som nå er pakket inn med gavepapir og bånd til familie og venner.

Før jul i fjor var hun usikker på Temu. Det var nytt og ukjent, og hun hadde lest om varer som inneholdt giftstoffer. Men etter at flere venner anbefalte henne å prøve, begynte hun å handle der i vår. Nå er hun overbevist.

– De har mye fint, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har kjøpt, sier Jonassen.

Selv har hun blant annet sikret seg et øyeskyggesett til 21 kroner, en blomstrete baderomsmatte til 23 kroner og et innrammet løvebilde til 68 kroner.

På rekordrask tid har Temu blitt en del av det norske dagliglivet. For noen tikroner kan vi få spesiallaget varer i Kina og få dem tilsendt gratis over halve kloden på ti dager. Hvordan går det an? Og hvilke følger får Temus enorme vekst? Jakta på ringvirkningene leder oss blant annet til en leketøysforhandler på Tofte og en blomsterselger i Nairobi.

Med slagordet «handle som en milliardær» og et enormt markedsføringsbudsjett, ble Temu lansert med brask og bram i september 2022. Etter at plattformen kom til Norge i mai i fjor, tok det under et år før den var landets største nettbutikk.

Mer enn fire av ti nordmenn har handlet på Temu de siste tre månedene, ifølge en nordisk undersøkelse fra Postnord.

De har mye fint, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har kjøpt

Julenissen kommer fra Kina

På kostbare kurs øver kommuneledere på å gi ansatte sparken.

Det er trykket stemning i formannskapssalen i Moss denne morgenen. Salen er fullere enn den pleier å være. Langs den bakerste veggen sitter en rad tillitsvalgte med alvorlige ansikter og armene i kors. Alle er innforstått med hva som skal skje denne dagen: Kommunedirektøren skal legge fram forslag til neste års budsjett, og nå blir det kutt over hele linja.

Den første lista med kutt kom i juni. Da ville kommunen fjerne støtta til Frelsesarmeens matutdeling til byens fattigste, blant annet. Kommunens ansatte skal heller ikke lenger få såkalt gullklokke for lang og tro tjeneste, åpningstida i barnehagen blir redusert, lavinntektsfamilier får ikke lenger gratis skolefritidsordning, og slik fortsetter kuttlista.

Men et par måneder etter at disse kuttene ble annonsert, dro kommunen på seg spanderbuksene – for et utvalg av sine ansatte, vel å merke. I september i år dro lederne i helsetjenestene på en to dagers samling med tre retters middag på Quality Hotel Olavsgaard, rett nord for Oslo. Prislapp: 307.000 kroner. Det viser fakturaer som Klassekampen har fått innsyn i.

Moss står på Robek-lista, en liste over kommuner med dårlig økonomisk styring. Nå skal kommunedirektør Hans Reidar Ness legge fram en smørbrødliste med enda flere kutt.

– Vi kan ikke fortsette å drifte kommunen for penger vi ikke har, sier han og svinger sparekniven over barnevern, ungdomsklubber og sykehjemsplasser.

Men de siste tre årene har kommunen tatt seg råd til lederutvikling for til sammen 2,8 millioner kroner, viser fakturaene. Bare ledernes hotellopphold har kostet rett under en million. De har bodd på Refsnes Gods, Son Spa, Strømstad Spa og Resort og Grand Hotel Åsgårdstrand.

Moss kommune er langt fra aleine om å satse på ledere i dyrtida. Klassekampen har innhentet fakturaer fra i alt 58 kommuner. Disse har vi valgt ut fordi de er særlig preget av dramatiske kutt og krisestemning. Over 30 av dem er med i kommuneopprøret mot dårlig kommuneøkonomi.

Likevel har disse kommunene brukt til sammen minst 148 millioner på lederutvikling bare siden 2022, ifølge Klassekampens beregninger.

Tilbakemeldinger vi har fått, viser at vi har forbedringer i forhold til mer bevisstgjøring av fokus på innhold og struktur i ledermøter

Kutter i helse – satser på ledere

Nei, det er ikke «TV Shop». Det bare ligner.

Vi nærmer oss jul, vi nærmer oss Black Friday, og de har rett og slett skrudd skikkelig på nå for å få prisene lave, sier influenser Sara Emilie Tandberg med blikket rettet mot kameraet.

Det er mandag kveld seint i oktober, og tonen er satt for dagens «live shopping». I løpet av de neste 50 minuttene skal Tandberg og influenserkollega Therese Lien presentere et bredt utvalg av elektronikkvarer fra nettsida Premiumtek. Alt foregår på en strømmet direktesending der seerne med et enkelt klikk kan legge varer i handlekurven. Mens influenserne snakker, renner det på med hjerteikoner og kommentarer på skjermen.

«Fineste», skriver flere seere til de to vertene med blomsterkjoler og bølgende lokker.

Influenserne forteller om alle fordelene med airfryeren de har foran seg og smaker på nybakte cookies. Så skjer noe uventet. Idet Tandberg viser fram en pakke med spesialtilpassede bakeark, får hun en diskré beskjed fra sidelinja: Nettsida til Premiumtek er nede på grunn av høy trafikk. Seerne har rett og slett handlet mer enn sida kan takle.

– Hva var det de sa at Kim Kardashian gjorde, krasjet hele internett, er vi der? spør Tandberg.

Latteren runger i studio, og Lien roser seerne.

– Dere er rå. Det må jeg si. Dere er pokker meg rå.

Krasjer internett med direktesalg

Magne Mellem Enoksen

Kjell Inge Røkkes privatfly har større utslipp på én tur enn en vanlig nordmann har på et år.

Se for deg at 199 nordmenn er samlet til et gruppebilde. Så kan du plassere privatflyet til Kjell Inge Røkke ved siden av. Den hvite Falcon-jeten sto i fjor for et like høyt utslipp av karbondioksid i atmosfæren som de 199 menneskene gjør til sammen.

Bare én tur med Røkkes privatfly slipper i gjennomsnitt ut mer CO₂ enn en vanlig nordmann gjør med sitt totale forbruk i løpet av et år.

Det viser tall hentet fra en database over trafikken og utslippene til verdens privatfly.

 at flyene til Kjell Inge Røkke, Reitan-familien og Petter Stordalen er på vingene tre, fire og fem ganger i uka. I gjennomsnitt slapp flyene ut 4,9 tonn CO₂ per tur i fjor.

– Det er vanvittig uansvarlig. Det sender et riv ruskende galt signal til alle oss andre i dugnaden som trengs for å kutte utslipp, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Generelt slipper privatfly ut like mye CO₂ på én time som et gjennomsnittsmenneske slipper ut hvert år, sier Stefan Gössling. Han er en av forskerne bak en ny studie som viser at CO₂-utslippene fra verdens privatfly har økt med 46 prosent siden 2019.

På disse åra har det vært en stor økning i antall fly, og de flyr også langt flere turer.

– Vi ser at mange av flygingene er veldig korte, og det er mye henting og levering, som om flyet var en taxi. Det virker ikke som om de som bruker dem, bekymrer seg over at flyene er mye mer energiintensive enn kommersielle fly, sier Gössling, som er professor i turismevitenskap ved Linnéuniversitetet og forskningskoordinator ved Vestlandsforskning.

Mari Brenna Vollan

Artikler

Document-redaktør Hans Rustad beskyldes av tidligere ansatte for å spre «russisk propaganda og løgn»

Ewelina Sekiw sluttet som personlig trener for å bli «personlig maler» i stedet.

Ytre høyre-avisa Document har fått et nytt stjerneskudd. Lise Sørensen surfer på den konservative bølgen hun mener slår inn over Norge.

Ja visst skal han leve

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Budeia har betydd mer for friluftsinteressen enn Fridtjof Nansen, fastslår Inger Marie Vingdal.

Et pennestrøk fra Trump knuser hjerneforsker Haroon Popal drømmekarriere.

En bunker i bakhånd

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkestittel.

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsulenter klare. Er de supersløsere eller nyttige ostehøvler?

Vi må hegne om prefikset «folk» i folkebad og folkebibliotek, mener Ingrid Fabiola Ocares Moen.

Det brenner på Sulafjellet

Gifta kan gjemme seg i skijakka di: – Dette landskapet er helt krise

Hvem vinner premienes premie?

Nettbutikken Temu må stanses, mener Framtiden i våre hender. De ber regjeringen ta grep.

Julenissen kommer fra Kina

På kostbare kurs øver kommuneledere på å gi ansatte sparken.

Nei, det er ikke «TV Shop». Det bare ligner.

Kjell Inge Røkkes privatfly har større utslipp på én tur enn en vanlig nordmann har på et år.

De elleve minuttene i lufta

Hit flyr milliardærflyene

Den rettsmedisinske kommisjon er et ekkokammer, mener Sidsel Rogde, som selv har sittet i kommisjonen i tolv år.

Flere filleristingssaker er gjenopptatt, men leder for Den rettsmedisinske kommisjon forsvarer rettspraksisen.

Mener kritikere knebles

Nok en sak om «filleristing» gjenåpnes. Det er bare begynnelsen, tror advokat.

Den var elitens feststarter og fødende kvinners bestevenn. Nå kan bruken av lystgass strammes kraftig inn i Norge.

SVs Lars Haltbrekken mener Norge ikke kan vente på et EU-forbud mot miljøgiften Pfas.

Document-redaktør Hans Rustad beskyldes av tidligere ansatte for å spre «russisk propaganda og løgn»

Ewelina Sekiw sluttet som personlig trener for å bli «personlig maler» i stedet.

Ytre høyre-avisa Document har fått et nytt stjerne­skudd. Lise Sørensen surfer på den konser­va­tive bølgen hun mener slår inn over Norge.

Ja visst skal han leve

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Budeia har betydd mer for frilufts­interessen enn Fridtjof Nansen, fastslår Inger Marie Vingdal.

Et pennestrøk fra Trump knuser hjerne­fors­ker Haroon Popal drømme­kar­riere.

En bunker i bakhånd

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkes­tittel.

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsu­lenter klare. Er de super­s­lø­sere eller nyttige ostehøvler?

Vi må hegne om prefikset «folk» i folkebad og folke­bi­bliotek, mener Ingrid Fabiola Ocares Moen.

Det brenner på Sula­fjellet

Gifta kan gjemme seg i skijakka di: – Dette landskapet er helt krise

Hvem vinner premienes premie?

Nettbu­tikken Temu må stanses, mener Framtiden i våre hender. De ber regje­ringen ta grep.

Julenissen kommer fra Kina

På kostbare kurs øver kommune­le­dere på å gi ansatte sparken.

Nei, det er ikke «TV Shop». Det bare ligner.

Kjell Inge Røkkes privatfly har større utslipp på én tur enn en vanlig nordmann har på et år.

De elleve minuttene i lufta

Hit flyr milli­ar­dær­flyene

Den retts­me­di­sinske kommisjon er et ekkokammer, mener Sidsel Rogde, som selv har sittet i kommi­sjonen i tolv år.

Flere fille­ris­tings­saker er gjen­opp­tatt, men leder for Den retts­me­di­sinske kommisjon forsvarer retts­prak­sisen.

Mener kritikere knebles

Nok en sak om «fille­ris­ting» gjenåpnes. Det er bare begyn­nelsen, tror advokat.

Den var elitens fest­star­ter og fødende kvinners bestevenn. Nå kan bruken av lystgass strammes kraftig inn i Norge.

SVs Lars Halt­brek­ken mener Norge ikke kan vente på et EU-forbud mot miljø­gif­ten Pfas.

Ytre høyre-avisa Document har fått et nytt stjerneskudd. Lise Sørensen surfer på den konservative bølgen hun mener slår inn over Norge.

Budeia har betydd mer for friluftsinteressen enn Fridtjof Nansen, fastslår Inger Marie Vingdal.

Et pennestrøk fra Trump knuser hjerneforsker Haroon Popal drømmekarriere.

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkestittel.

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsulenter klare. Er de supersløsere eller nyttige ostehøvler?

Vi må hegne om prefikset «folk» i folkebad og folkebibliotek, mener Ingrid Fabiola Ocares Moen.

Det brenner på Sulafjellet

Nettbutikken Temu må stanses, mener Framtiden i våre hender. De ber regjeringen ta grep.

På kostbare kurs øver kommuneledere på å gi ansatte sparken.

Hit flyr milliardærflyene

Den rettsmedisinske kommisjon er et ekkokammer, mener Sidsel Rogde, som selv har sittet i kommisjonen i tolv år.

Flere filleristingssaker er gjenopptatt, men leder for Den rettsmedisinske kommisjon forsvarer rettspraksisen.

Nok en sak om «filleristing» gjenåpnes. Det er bare begynnelsen, tror advokat.

Den var elitens feststarter og fødende kvinners bestevenn. Nå kan bruken av lystgass strammes kraftig inn i Norge.

SVs Lars Haltbrekken mener Norge ikke kan vente på et EU-forbud mot miljøgiften Pfas.