Mari Brenna Vollan

#fff

#000

– Først må du forklare tittelen din: Hva gjør en kaffetorsksjef?

– Han har ansvar for en tradisjon vi har hatt i Lofotposten siden 1968. Jeg deler ut et kilo kaffe til samtlige fiskere som får en torsk eller skrei over 30 kilo. Dette skal journalføres, og så pakker og sender jeg kaffe og skriver sak. Årets første kom onsdag i forrige uke. Nå har vi fått den andre, på 38 kilo.

– Nei, vi stoler på fiskerne. Det er litt prestisje i dette. Men hvis noen vil jukse på ett kilo kaffe, får de lov til det.

Det var daværende redaktørfrue som ville komme med en påskjønnelse til fiskerne som sleit. Den gangen ble det delt ut en mark kaffe, 200 gram. Nå får man et kilo spesialbrygget kaffetorskkaffe fra Friele og et diplom.

– Jeg har vært med på det. Det var sjuende eller åttende gang jeg var med på båt for å få kaffetorsk. Plutselig ropte skipperen: «Jeg har kaffe utfor rekka!» Da slo barnet i meg inn: «Den er min!» Etterpå måtte jeg inn til kontoret og hente kaffetorskkaffe, som jeg kokte meg om kvelden og drakk sammen med noe brunt i glasset. Det smakte veldig godt.

– Dere skriver at antall kaffetorsk økte hvert år fra dere starta registreringen i 2008 og fram til 2016, men at det har gått nedover siden. I fjor ble det 80 stykker. Hva skyldes nedgangen?

Kongen av kaffetorsken

Emma Tollersrud

Tom Henning Bratlie

(foto)

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsulenter klare. Er de supersløsere eller nyttige ostehøvler?

I 1983 landet et helikopter utafor Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Bedriften, som lagde tremasse og papir, var i krise. For å hjelpe seg ut av et økonomisk uføre, hadde ledelsen gått til et nytt skritt: De hadde hyret inn konsulentselskapet McKinsey.

Ut av helikopteret steg fire dresskledde konsulenter. De skulle inn på et allmannamøte i kantina og legge fram planen sin. Omtrent halvparten av dem som var til stede, skulle sies opp.

Slik forteller i hvert fall tidligere McKinsey-topp Tore Myrholt om helikopter-episoden i en podkast fra i fjor. Han satt ikke i fartøyet selv, men sier at flyturen førte til en karrieremessig krasj for dem som gjorde det. Å ankomme i helikopter til en masseoppsigelse så ikke bra ut. «Det var et arbeidsuhell», fastslår han.

Åsmund Dybedahl var antakelig i kantina den dagen. Som Borregaard-ansatt og leder for det lokale partilaget til SV engasjerte han seg sterkt imot kuttplanene. På den tida hadde det amerikanske byrået så vidt begynt å få en fot innafor norsk næringsliv fra kontorene sine i Stockholm og København. Han minnes skepsisen til de eksterne konsulentene.

– De hadde en ganske spesiell måte å jobbe på. Menneskelige følelser var vel ikke i høysetet, sier Dybedahl, som ble pensjonist i 2020.

Han understreker at McKinsey tross alt samarbeidet med fagforeningen. Men stemningen var ikke god verken på fabrikkgulvet eller i Østfold generelt den gangen. «McKinsey skulle vært sendt hjem til Amerika!» sto det på forsida av Sarpsborg Arbeiderblad i en advarsel til andre bedrifter.

«USA-modellen» de sto for, der alt handlet om å skjære ned i stedet for å utvikle, passet ikke for norske forhold, ble det fastslått.

Men selskapet dro ikke hjem. I stedet kom sju norske McKinsey-konsulenter flygende fra København året etter kuttrunden på Borregaard og startet et nytt kontor i Norge. Den fremmede fuglen hadde langt mer å utrette.

Vi er helt upolitiske, og vi har folk med alle mulige bakgrunner: leger, jurister, teknologer

Da konsulentene kom til Norge

– Du anbefalte nylig lesere av Klassekampens debattsider å dra til Hokksund i stedet for å stå i kø ved det nye Tøyenbadet i Oslo. Fortell!

Jeg er litt opptatt av at folk skal komme seg ut av Oslo. Det er veldig mye fint utafor hovedstaden også. Stort sett får man dessuten bare tips om det som er nytt og nyoppussa.

– Du kaller rådhuset i Øvre Eiker, med tilhørende svømmehall, for en sosialdemokratisk perle?

Ja, det ble bygget på 1970-tallet og har veldig mange ulike funksjoner, som folkebibliotek, kommuneadministrasjon og festsal. Jeg har jobbet på folkebiblioteket og gått på kor og sunget i festsalen. Det er et veldig hyggelig, sjarmerende bygg, som føles trygt, på et vis. Jeg vokste opp i nabobygda Vestfossen, hvor det også er et folkebad. Jeg har tenkt på at «folk» som prefiks er noe vi må ta tilbake.

For å tydeliggjøre at noe er tilgjengelig for alle og bekrefte at alle har plass der. Svømmehaller har blitt utilgjengelige for veldig mange folk, kanskje spesielt i Oslo med høye priser og lange køer.

Det er en stund siden nå, men jeg tenkte å ta en tur snart.

– Du anbefaler også å ta en karbonadesnitte på Bjørgs kafé. Har du noen flere Hokksund-tips når du er i gang?

Svømmehaller har blitt utilgjengelige for veldig mange.

Perla i Hokksund

Naboer har sluttet å hilse, flere er blitt sjukmeldte og hytter brenner ned. Nå har gondolsaken tatt en ny vending.

Den årelange konflikten om en gondolbane på Sulafjellet ved Ålesund har tatt nok en vending. Nå mener Miljødirektoratet at planen må skrinlegges.

, men Statsforvalteren i Møre og Romsdal hadde flere innsigelser. Derfor ble saken sendt til kommunalminister Erling Sande (Sp).

Nå mener Miljødirektoratet at statsråden må stanse prosjektet. Taubanen «vil vesentlig endre områdets karakter», heter det blant annet i anbefalingen.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen fra Venstre har engasjert seg i saken. Han var på besøk på Sula i fjor høst.

– Dette er et klassisk eksempel på bit for bit-nedbyggingen av natur som vi ser i Norge. Det er ingen begrunnelse for å bygge en gondolbane i et naturområde som har stor verdi og som også går over husene til folk, sier Elvestuen.

Det er ikke bare på Sula man vil ha gondol. På steder som Odda, Flåm og Jølster planlegges det også taubaner opp på fjellet. Elvestuen etterlyser en restriktiv holdning.

– Gondoler kan kun tillates reint unntaksvis, og den på Sula bør definitivt ikke bygges. Vi må forvente at kommunalministeren tar Statsforvalterens innsigelse til følge.

Det brenner på Sulafjellet

tekst

Anniken C. Mohr

Ida Bakken

illustrasjon

Gifta kan gjemme seg i skijakka di: – Dette landskapet er helt krise

For noen år siden raste en dryppende våt kollega inn på kontoret til Yngvill Ofstad. Hun kom rett fra en såkalt dusjtest, og hun var ikke fornøyd. Som bærekraftsansvarlig i Bergans ble kanskje Ofstad utpekt som den skyldige.

For noen sekunder siden hadde kollegaen stått i dusjen, fullt påkledd med testeksemplarer av ei skalljakke og -bukse. Hun var der for å teste et nytt materiale med en ny type impregnering. Forhåpentligvis var dette en løsning som turtøyprodusenten snart kunne tilby kundene sine. Men akk, ganske raskt hadde hun merket hvordan ytterstoffet trakk til seg fuktigheten fra vannstrålene. Da hun stormet inn på kontoret til Ofstad, lyste frustrasjonen i ansiktet hennes.

«Dette funker ikke!» ropte hun ut i rommet.

Liknende scener har trolig utspilt seg på flere kontorer de siste åra. For det begynner å dra seg til for alle som har vært avhengige av noen helt spesielle kjemikalier. Lenge har klesbransjen, og særlig de som lager turtøy, nytt godt av vidundermidler som avviser både vann, olje og skitt. De kalles evighetskjemikalier, eller Pfas, og er en stor gruppe med fluorforbindelser. Etter hvert har det blitt kjent at de hoper seg opp i naturen og skader både miljøet og helsa vår. Enkelte av dem er blitt forbudt.

Akkurat nå sitter EU-byråkrater og jobber med et forslag om universelle restriksjoner for de mer enn 10.000 stoffene i Pfas-familien.

Jakta på alternativer er i full gang. Men hvordan erstatter man et vidundermiddel som brukes overalt?

Jelena og familien spiste bær fra hagen til frokost hver dag. Så fikk de høre om gifta i jorda.

Du rekker knapt å stå opp om morgenen før du kommer i kontakt med din første Pfas. Stoffene kan finnes i dopapiret du tørker deg med. De kan skjule seg i kontaktlinsene du tar på deg, maskaraen du farger vippene med og leppepomaden du smører på leppene. Kanskje har de sneket seg inn i gryta du lager grøt i, og de finnes helt sikkert i havregrynet og melka du heller oppi.

Jakke­kappløpet

Penger, penger, penger. Det er alt det handler om i idrettens verden. Heldigvis er det noen som tilbyr litt mer spenstige premier til de beste blant oss. Mens funksjonsfriske menn får uinspirerte overføringer inn på konto, belønnes gjerne kvinner og parautøvere mer kreativt. Det fortjener skryt. Vi kårer herved de beste premiene til kvinner og parautøvere!

Det finnes atleter som velger å trekke på seg tynne trikoter i vinterkulda, sette seg på toppen av et vindutsatt tårn og rase nedover på ski. Hva er den beste belønningen for å overleve noe sånt? Det er selvsagt å kunne trekke inn på sitt nærmeste spa, eventuelt bad, og 

. Hopparrangøren i Garmisch-Partenkirchen har skjønt dette. I år drysset noen herlige velværeprodukter over de kvinnelige vinnerne: sjampo, dusjsåpe og håndklær.

Hva er bedre enn 0,75 liter med edle dråper? En flaske på to liter! Paraalpinist Jesper Saltvik Pedersen fikk kloa i denne godsaken da han vant et verdenscuprenn for noen år sida. Man kan selvfølgelig innvende at premien kunne vært enda større, for eksempel i form av en 

på ni liter. Jobb litt hardere, Jesper, så skal du se at den kommer din vei om noen år.

Diamanter er ei jentes beste venn. Det må Konnerud idrettslag ha tenkt, da de i 2017 arrangerte NM i terrengsykkel. Der gutta vant sykkelutstyr (vel forutsigbart?), fikk jentene pynte seg med vakre smykker.

Ingenting viser respekt og beundring som en skikkelig blomsterbukett. Da Vibeke Skofterud vant Vasaloppet i 2012, slo arrangøren på stortromma og hentet fram Dalarnas peneste tulipaner. Herrevinner Jörgen Brink fikk en bil, stakkars.

Gullfeber

Hver dag kommer som regel to fulle lastebiler med Temu-varer til Vestby. Siden Helthjem begynte å distribuere pakker for nettbutikken i januar, har varene fra Kina gitt selskapet mye jobb.

Mer enn fire av ti nordmenn handler nå på Temu, ifølge en Postnord-undersøkelse. Det vil Framtiden i våre hender ha en slutt på.

– Temu er dårlig nytt både for mennesker og miljø. Nettbutikken er en 

av en annen verden, og det er gang på gang påvist at de selger varer som er farlige, sier Anja Bakken Riise, leder i organisasjonen.

Riise viser til at det blant annet er funnet ulovlig høye verdier av miljøgifter i Temu-varer som er solgt i Norge. Før jul lanserte Framtiden i våre hender en underskriftskampanje der de ber regjeringen ta særlig to grep for å stoppe nettgiganten. Det første er å fjerne tollfritaket for varer under 3000 kroner.

– I dag kan Temu sende varer tollfritt til norske forbrukere. Det er en fordel som norske butikker ikke har, og det gir ingen mening, sier Riise.

Hun ber også regjeringen om å styrke kontrollen av varer som importeres, for eksempel i form av flere stikkprøver og høyere bøter.

– Vi har et norsk regelverk om miljøgifter som overhodet ikke overholdes. Det kan ikke være sånn at internasjonale nettaktører kan snike seg unna, sier hun.

Klassekampen har snakket med flere Temu-kunder som peker på dyrtida som årsak til at de 

. «For mange er det Temu eller ingenting», sier Gørild Ovedia Strandenæs, moderator i en norsk Temu-gruppe på Facebook.

Temu er dårlig nytt både for mennesker og miljø.

Vil stoppe vareflom

Siv Johanne Seglem

Hvis du kjenner Margrethe Jonassen fra Løten, må du kanskje slutte å lese allerede nå. For da kan du være en av dem som får et putetrekk med bilde av deg selv i julegave. Eller kanskje får du et «Vælkømmin»-skilt, et egendesignet badehåndkle med favoritthobbyen din på eller et smijernshjerte med navnene til deg og mannen din.

I år har Jonassen tatt hele julehandelen på den kinesiske nettbutikken Temu. Der har hun fått laget personlige gaver til en billig penge. For 1800 kroner har hun kjøpt 39 ting som nå er pakket inn med gavepapir og bånd til familie og venner.

Før jul i fjor var hun usikker på Temu. Det var nytt og ukjent, og hun hadde lest om varer som inneholdt giftstoffer. Men etter at flere venner anbefalte henne å prøve, begynte hun å handle der i vår. Nå er hun overbevist.

– De har mye fint, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har kjøpt, sier Jonassen.

Selv har hun blant annet sikret seg et øyeskyggesett til 21 kroner, en blomstrete baderomsmatte til 23 kroner og et innrammet løvebilde til 68 kroner.

På rekordrask tid har Temu blitt en del av det norske dagliglivet. For noen tikroner kan vi få spesiallaget varer i Kina og få dem tilsendt gratis over halve kloden på ti dager. Hvordan går det an? Og hvilke følger får Temus enorme vekst? Jakta på ringvirkningene leder oss blant annet til en leketøysforhandler på Tofte og en blomsterselger i Nairobi.

Med slagordet «handle som en milliardær» og et enormt markedsføringsbudsjett, ble Temu lansert med brask og bram i september 2022. Etter at plattformen kom til Norge i mai i fjor, tok det under et år før den var landets største nettbutikk.

Mer enn fire av ti nordmenn har handlet på Temu de siste tre månedene, ifølge en nordisk undersøkelse fra Postnord.

De har mye fint, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har kjøpt

Julenissen kommer fra Kina

Line Madsen Simenstad

På kostbare kurs øver kommuneledere på å gi ansatte sparken.

Det er trykket stemning i formannskapssalen i Moss denne morgenen. Salen er fullere enn den pleier å være. Langs den bakerste veggen sitter en rad tillitsvalgte med alvorlige ansikter og armene i kors. Alle er innforstått med hva som skal skje denne dagen: Kommunedirektøren skal legge fram forslag til neste års budsjett, og nå blir det kutt over hele linja.

Den første lista med kutt kom i juni. Da ville kommunen fjerne støtta til Frelsesarmeens matutdeling til byens fattigste, blant annet. Kommunens ansatte skal heller ikke lenger få såkalt gullklokke for lang og tro tjeneste, åpningstida i barnehagen blir redusert, lavinntektsfamilier får ikke lenger gratis skolefritidsordning, og slik fortsetter kuttlista.

Men et par måneder etter at disse kuttene ble annonsert, dro kommunen på seg spanderbuksene – for et utvalg av sine ansatte, vel å merke. I september i år dro lederne i helsetjenestene på en to dagers samling med tre retters middag på Quality Hotel Olavsgaard, rett nord for Oslo. Prislapp: 307.000 kroner. Det viser fakturaer som Klassekampen har fått innsyn i.

Moss står på Robek-lista, en liste over kommuner med dårlig økonomisk styring. Nå skal kommunedirektør Hans Reidar Ness legge fram en smørbrødliste med enda flere kutt.

– Vi kan ikke fortsette å drifte kommunen for penger vi ikke har, sier han og svinger sparekniven over barnevern, ungdomsklubber og sykehjemsplasser.

Men de siste tre årene har kommunen tatt seg råd til lederutvikling for til sammen 2,8 millioner kroner, viser fakturaene. Bare ledernes hotellopphold har kostet rett under en million. De har bodd på Refsnes Gods, Son Spa, Strømstad Spa og Resort og Grand Hotel Åsgårdstrand.

Moss kommune er langt fra aleine om å satse på ledere i dyrtida. Klassekampen har innhentet fakturaer fra i alt 58 kommuner. Disse har vi valgt ut fordi de er særlig preget av dramatiske kutt og krisestemning. Over 30 av dem er med i kommuneopprøret mot dårlig kommuneøkonomi.

Likevel har disse kommunene brukt til sammen minst 148 millioner på lederutvikling bare siden 2022, ifølge Klassekampens beregninger.

Tilbakemeldinger vi har fått, viser at vi har forbedringer i forhold til mer bevisstgjøring av fokus på innhold og struktur i ledermøter

Kutter i helse – satser på ledere

Nei, det er ikke «TV Shop». Det bare ligner.

Vi nærmer oss jul, vi nærmer oss Black Friday, og de har rett og slett skrudd skikkelig på nå for å få prisene lave, sier influenser Sara Emilie Tandberg med blikket rettet mot kameraet.

Det er mandag kveld seint i oktober, og tonen er satt for dagens «live shopping». I løpet av de neste 50 minuttene skal Tandberg og influenserkollega Therese Lien presentere et bredt utvalg av elektronikkvarer fra nettsida Premiumtek. Alt foregår på en strømmet direktesending der seerne med et enkelt klikk kan legge varer i handlekurven. Mens influenserne snakker, renner det på med hjerteikoner og kommentarer på skjermen.

«Fineste», skriver flere seere til de to vertene med blomsterkjoler og bølgende lokker.

Influenserne forteller om alle fordelene med airfryeren de har foran seg og smaker på nybakte cookies. Så skjer noe uventet. Idet Tandberg viser fram en pakke med spesialtilpassede bakeark, får hun en diskré beskjed fra sidelinja: Nettsida til Premiumtek er nede på grunn av høy trafikk. Seerne har rett og slett handlet mer enn sida kan takle.

– Hva var det de sa at Kim Kardashian gjorde, krasjet hele internett, er vi der? spør Tandberg.

Latteren runger i studio, og Lien roser seerne.

– Dere er rå. Det må jeg si. Dere er pokker meg rå.

Krasjer internett med direktesalg

Magne Mellem Enoksen

Kjell Inge Røkkes privatfly har større utslipp på én tur enn en vanlig nordmann har på et år.

Se for deg at 199 nordmenn er samlet til et gruppebilde. Så kan du plassere privatflyet til Kjell Inge Røkke ved siden av. Den hvite Falcon-jeten sto i fjor for et like høyt utslipp av karbondioksid i atmosfæren som de 199 menneskene gjør til sammen.

Bare én tur med Røkkes privatfly slipper i gjennomsnitt ut mer CO₂ enn en vanlig nordmann gjør med sitt totale forbruk i løpet av et år.

Det viser tall hentet fra en database over trafikken og utslippene til verdens privatfly.

 at flyene til Kjell Inge Røkke, Reitan-familien og Petter Stordalen er på vingene tre, fire og fem ganger i uka. I gjennomsnitt slapp flyene ut 4,9 tonn CO₂ per tur i fjor.

– Det er vanvittig uansvarlig. Det sender et riv ruskende galt signal til alle oss andre i dugnaden som trengs for å kutte utslipp, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Generelt slipper privatfly ut like mye CO₂ på én time som et gjennomsnittsmenneske slipper ut hvert år, sier Stefan Gössling. Han er en av forskerne bak en ny studie som viser at CO₂-utslippene fra verdens privatfly har økt med 46 prosent siden 2019.

På disse åra har det vært en stor økning i antall fly, og de flyr også langt flere turer.

– Vi ser at mange av flygingene er veldig korte, og det er mye henting og levering, som om flyet var en taxi. Det virker ikke som om de som bruker dem, bekymrer seg over at flyene er mye mer energiintensive enn kommersielle fly, sier Gössling, som er professor i turismevitenskap ved Linnéuniversitetet og forskningskoordinator ved Vestlandsforskning.

Du flyr neppe privatfly til Malaga for å ha et viktig møte.

Svir av fem tonn CO₂ per tur

Så ofte flyr de superrike privat: – Overklassen har aldri tjent mer

Det var en tidlig høstmorgen på Oslo Lufthavn Gardermoen. Klokka var litt over åtte. Det hadde akkurat lettet et Sas-fly og et Norwegian-fly til Bergen, og om en time skulle det gå enda to fly til vestlandsbyen. Noen av passasjerene sto i kø i sikkerhetskontrollen, noen var i ferd med å ta på seg belter og sko, mens de aller ivrigste allerede satt klare ved gaten.

Samtidig, på en mindre travel del av flyplassen, raste et hvitt jetfly bortover rullebanen – også i retning Bergen. Privatflyet tilhørte milliardær Olav Nils Sunde.

Denne torsdagen, 26. september i år, skulle flere velbemidlede personer ut og fly. De menget seg ikke med de vanlige passasjerene. Bare i løpet av denne dagen tok norske privatfly minst åtte turer rundt om i Europa.

Samtidig som Olav Nils Sundes jet dro til Bergen, var Kjell Inge Røkkes 500-millionersglis på vei fra Milano til Frankrike. Så reiste Sundt-familiens fly fra Dundee i Skottland til Oslo. Jeten rakk knapt å lande på vip-terminalen, før et nytt fartøy skulle ut på tur.

Det var Reitan-familiens Falcon 2000EX til en verdi av 250 millioner kroner. Flyet skulle til Sardinia, med en kjapp mellomlanding i Malaga.

Hva er det de norske privatflyene brukes til? Og hva er reisemåten et uttrykk for?

Selv om det er dyrtid, er det fortsatt ett sjikt av befolkningen som flyr høyt. Ifølge en fersk studie har antall privatfly i verden økt betraktelig siden 2019. De flyr også langt mer enn før. Trafikken viser at noen bruker privatfly «som taxier», ifølge en av forskerne bak studien som ble publisert i Nature i forrige uke.

Ett av funnene deres var at halvparten av flygingene til verdens privatfly er korte turer på under 500 kilometer.

Det er veldig hysj-hysj at de bruker privatfly til private formål

De elleve minuttene i lufta

Petter Stordalens privatfly er det som har flydd mest av alle Klassekampen har sett på. Bombardier-jeten er eid av selskapet hans Strawberry AS og av Øystein Moan og har tatt 706 turer fra januar 2022 til oktober 2024.

Trafikken viser at det flyr mest mellom Oslo og Stockholm, hvor Stordalen og kjæresten eier en leilighet og Strawberry-konsernet har sitt svenske hovedkvarter. Stordalen sa i fjor til det svenske magasinet Hänt at paret veksler mellom å bo i Oslo og Stockholm. 

149 ganger har jeten flydd mellom de to byene de siste tre åra. Det er uvisst om Stordalen har vært om bord.

Ut fra Instagram-bilder å dømme har Stordalen selv vært med flyet til steder som Alpene i Sveits og Frankrike og til den franske rivieraen.


Hos Reitan er det strekningen Oslo-Trondheim som er den mest populære. Flyet har flydd tur/retur mellom de to byene i gjennomsnitt én gang i uka de siste åra. Men den hvite jeten drar også utenlands. Siden 2022 har det flydd 33 ganger fra Norge til Málaga, like ved Reitan-familiens feriested i Marbella. Det utgjør nøyaktig én tur i måneden.


Kjell Inge Røkkes fly, som er eid av Aker ASA, reiser aller mest til flyplassen Skavsta i Nyköping. Den ligger like ved slottet Ericsberg, hvor Røkke har sikret seg eksklusive jaktrettigheter og oppholder seg deler av året. Hit har han også invitert til jaktlag, der han og gjestene blir innkvartert i en egen del av slottet, ifølge Dagens Næringsliv.

Hit flyr milliardærflyene

– Det rettsmedisinske miljøet som jobber med barnesaker i Norge, er et ekkokammer, sier Sidsel Rogde, professor emeritus i rettsmedisin.

Rogde har jobbet som rettsmedisiner i nesten 40 år og har også sittet i Den rettsmedisinske kommisjon. Først etter at hun ble pensjonert for fire år siden, orker hun å ta bladet fra munnen, sier hun.

Rogde mener at det råder en usunn konsensustankegang i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og blant rettsmedisinerne som er tilknyttet Oslo universitetssykehus. Ifølge Rogde er det her konsensus om at visse funn hos et barn tyder på at det er blitt filleristet, til tross for at det vitenskapelige grunnlaget ifølge flere er usikkert.

– Det kan føre til for skråsikre konklusjoner, og at retten blir villedet, sier hun.

Nylig skrev Klassekampen at DRK i flere rettssaker har gått hardt ut mot sakkyndige som har ment noe annet enn at et barn er blitt påført hodeskader. DRK skal kvalitetssikre de sakkyndiges erklæringer, og flere fageksperter har fått høre at de ikke representerer «allment akseptert kunnskap».

– Det som DRK kaller allment akseptert kunnskap, er en hypotese som det er mye uenighet om. Dette lyder ikke veldig vitenskapelig, sier Rogde.

Flere leger og jurister mener vi står overfor en stor rettsskandale, der foreldre er blitt feilaktig dømt for å ha filleristet et barn eller på annen måte ha påført det en hodeskade.

Nå har Gjenopptakelseskommisjonen gjenåpnet to saker om påførte hodeskader hos barn.

Man kan ikke konstruere en konsensus ut fra hva flertallet av fagfolk mener.

Mener enighet om filleristing er «usunn»

Christopher Olssøn

Flere filleristingssaker er gjenopptatt, men leder for Den rettsmedisinske kommisjon forsvarer rettspraksisen.

I debatten om filleristing står striden om hvorvidt man ut fra enkelte funn i hodet til et barn kan fastslå at det er utsatt for vold.

 at Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) svikter i sitt samfunnsoppdrag i rettssaker om påførte hodeskader hos barn. Her forklarer sakkyndige seg om hva de mener har skjedd med barnet, mens DRK vurderer de skriftlige erklæringene deres.

DRK har flere ganger vært svært kritisk til sakkyndige som har ment at et barn ikke nødvendigvis er blitt utsatt for vold. Enkelte fagpersoner har fått beskjed om at de avviker fra «allment akseptert kunnskap».

Ifølge Willix tar kommisjonen med dette et klart standpunkt i en verdensomspennende faglig debatt.

Karl Melle, leder for DRK, mener at kommisjonen gjør den jobben de skal.

– Det kan ikke være private meninger som avgjør hva vi konkluderer opp mot, men det som det rådende fagmiljøet sier er riktig, sier Melle.

I 2016 kom ambulansen og hentet den ti uker gamle gutten hans - så ble faren selv dømt for vold. Men hadde han gjort noe?

Kritikerne av filleristingsdiagnosen mener at den baserer seg på et svakt vitenskapelig grunnlag. Det var også konklusjonen til en offentlig svensk rapport fra 2016.

Forsvarer praksis i filleristingsaker

Knut Gjerseth Olsen

Er flere nordmenn feilaktig dømt i saker om vold mot barn? Det er det store spørsmålet når to saker om påførte hodeskader nå er blitt gjenåpnet.

De siste åra har det pågått en heftig debatt om filleristing og påførte hodeskader blant medisinske eksperter. I en sak i Borgarting lagmannsrett i 2022 uttalte hele 16 sakkyndige seg, og de var rykende uenige om hvorvidt barnet i saken var blitt filleristet.

I saker som denne er medisinske erklæringer fra sakkyndige en viktig del av bevisbildet. Disse erklæringene skal så kvalitetssikres av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) i skriftlige vurderinger som også blir lagt fram for retten.

I saken fra 2022 var det flere eksperter som fikk en hard dom fra DRK. Rettsmedisiner Ingemar Thiblin mente at man verken kunne hevde eller utelukke filleristing basert på dagens kunnskapsgrunnlag.

«Her avviker [han] betydelig fra det som oppfattes som ‘allment akseptert kunnskap’», skrev DRK.

Klassekampen har fått innsyn i 110 vurderinger fra DRK i til sammen 20 straffesaker om påførte hodeskader hos barn. Oversikten viser at DRK ofte er kritiske til fagpersoner som har et annet syn enn at barnet er blitt utsatt for vold.

I hovedsak godkjenner DRK de sakkyndiges arbeid, men kommisjonen har innvendinger eller kommentarer til 26 av erklæringene.

Nesten alle merknadene, 22 av 26, kommer mot erklæringer der den sakkyndige mener at barnet ikke nødvendigvis er påført skade eller ikke har konkludert sterkt nok med at en skade er påført, ifølge kommisjonen.

Mener kritikere knebles

Nok en sak om «filleristing» gjenåpnes. Det er bare begynnelsen, tror advokat.

I 2016 ble en far dømt til ett års fengsel for å ha skadet barnet sitt. Barnet var bare fire måneder gammelt da det ble sendt til sykehuset med en blødning i hodet. Legene som vurderte saken, mente at barnet var blitt utsatt for vold, og retten fant det bevist at faren var skyldig.

I går besluttet Gjenopptakelseskommisjonen å gjenåpne saken. Grunnen er at flere medisinske forhold kan reise spørsmål ved om dommen er riktig.

Saken går rett inn i en betent debatt om filleristing og påførte hodeskader hos barn. Striden dreier seg om hvorvidt man ut fra enkelte funn i hodet til et barn kan slå fast at det er blitt utsatt for vold.

Minst fem andre saker om påførte hodeskader hos barn ligger nå til vurdering hos Gjenopptakelseskommisjonen.

– Dette er en veldig gledelig nyhet, og det er begynnelsen på noe mer. Samtidig er det forferdelig å tenke på den domfelte i denne saken, som ikke skulle vært dømt, sier Henriette Willix.

Hun er advokat for tre andre personer som er dømt for vold mot barn og som venter på svar fra kommisjonen.

Siden 2005 er minst 19 nordmenn dømt for å ha påført et barn hodeskade. Som Klassekampen skrev i fjor, mener en gruppe advokater og leger at vi står overfor en stor rettsskandale der flere er blitt uskyldig dømt.

I sin begrunnelse for å gjenåpne saken fra 2016 viser kommisjonen blant annet til at det har vært en «utvikling innenfor den medisinskfaglige kunnskapen».

Det er forferdelig å tenke på den domfelte i denne saken.

Gjenåpner nok en sak om vold mot barn

Det var noen selsomme scener som utspilte seg på laboratoriet til kjemikeren Humphry Davy i 1799.

Vitenskapsmannen skulle undersøke virkningen av den nyoppdagede gassen dinitrogenoksid, i dag kjent som lystgass eller «lattergass» på engelsk. Gjennom flere måneder inviterte han vennene sine til å inhalere moroa gjennom en grønn silkepose.

Den 18. mai troppet herr Tobin opp på laboratoriet i Bristol. Han var nærmest blitt for lystgassveteran å regne, og denne dagen inhalerte han nesten sju liter. Effekten lot ikke vente på seg.

I boka som Humphry Davy ga ut året etter eksperimentene, beskriver Tobin hvordan han denne dagen kastet seg ut i teatralske positurer. Han spratt fram og tilbake på laboratoriet med raske steg. Det var som å bevitne en heltemodig handling på teaterscenen eller å lese et vakkert dikt, kunne han fortelle til Davy.

«Jeg var i godt humør resten av dagen og sov godt», oppsummerte han.

Tobin var ikke aleine om å kose seg med gassen han fikk servert. En av forsøkskaninene beskrev hvordan han følte seg «som lyden av en harpe». En annen kjente seg vektløs, mens poeten Samuel Coleridge beskrev virkningen som å komme inn i et varmt rom etter å ha gått ute i snøen. Flere brøt ut i ukontrollert latter.

Slike sensasjoner er det stadig flere nordmenn som higer etter. Men snart kan det bli slutt på festen.

Hvis du går tur i en av hovedstadens parker, dukker bevisene fort opp. Rundt omkring ligger det henslengte patroner i rødt, gult og blått.

Overklassen begynte å trekke de gassfylte silkeposene til sine bryst

Latterbølgen

Sminke, klær, teflonpanner og gitarstrenger. Det er bare noen av produktene vi omgir oss med som inneholder miljøgifta Pfas.

Denne høsten jobber EU med et forslag om å forby alle Pfas-er. Men vi kan ikke vente til det eventuelt er på plass, mener Lars Haltbrekken i SV.

– Det er et alvorlig problem at det fortsatt er mange produkter som har miljøgifter i seg. Allerede nå kan vi forby produkter som selges og brukes i Norge, sier han.

Haltbrekken skal nå sende et skriftlig spørsmål til klimaministeren og helseministeren. Der ber han regjeringen om å kartlegge forbrukerprodukter som har Pfas i seg. 

Så må det settes i gang et arbeid med å forby omsetning av slike produkter i Norge, mener han.

Selv foreslår Haltbrekken å forby skismurning og klær som inneholder Pfas.

– Her finnes det alternativer, og vi kan ikke vente på forbud fra EU. Det står om barns helse, sier han.

Miljøgiftene siver ut i miljøet og tas opp av mennesker og dyr. Flere studier har vist at mange norske barn har mer Pfas i blodet enn det som regnes som trygt.

SV ber om forbud mot gift i klærne

Her prøver man å være i forkant, følge tradisjonen og ordne en pen sarkofag for sitt skuelystne folk, og så er det bare kjeft å få. Først ble det denne uka ramaskrik da det ble kjent at 20 millioner kroner i statsbudsjettet er satt av til å lage kongeparets siste hvilested. Så kom Dagbladet inn fra venstre med en sak om at «eksperter» mener 

 ikke ble fulgt da Norges mest kjente arkitektkontor ble hyret inn for jobben.

Mari Brenna Vollan

Artikler

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkestittel.

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsulenter klare. Er de supersløsere eller nyttige ostehøvler?

Vi må hegne om prefikset «folk» i folkebad og folkebibliotek, mener Ingrid Fabiola Ocares Moen.

Det brenner på Sulafjellet

Gifta kan gjemme seg i skijakka di: – Dette landskapet er helt krise

Hvem vinner premienes premie?

Nettbutikken Temu må stanses, mener Framtiden i våre hender. De ber regjeringen ta grep.

Julenissen kommer fra Kina

På kostbare kurs øver kommuneledere på å gi ansatte sparken.

Nei, det er ikke «TV Shop». Det bare ligner.

Kjell Inge Røkkes privatfly har større utslipp på én tur enn en vanlig nordmann har på et år.

De elleve minuttene i lufta

Hit flyr milliardærflyene

Den rettsmedisinske kommisjon er et ekkokammer, mener Sidsel Rogde, som selv har sittet i kommisjonen i tolv år.

Flere filleristingssaker er gjenopptatt, men leder for Den rettsmedisinske kommisjon forsvarer rettspraksisen.

Mener kritikere knebles

Nok en sak om «filleristing» gjenåpnes. Det er bare begynnelsen, tror advokat.

Den var elitens feststarter og fødende kvinners bestevenn. Nå kan bruken av lystgass strammes kraftig inn i Norge.

SVs Lars Haltbrekken mener Norge ikke kan vente på et EU-forbud mot miljøgiften Pfas.

Gravjammer

Er det miljøgifter fra fiskevannet som har gjort Jan Fred sjuk?

Norsk Industri er kritisk til forslaget om et totalforbud mot miljøgifta Pfas i EU.

Hvor mye av den farlige miljøgifta Pfas har nordmenn i blodet?

Gifta i hagen

Skal vi leve av ledere etter olja? De er ikke så viktige som vi tror, ifølge ny bok.

Cruiseturistene får blinkskuddene sine. Men ikke alle jubler for travle havner.

Kommunestyret i Sula trosser Statsforvalteren og godkjenner planene om en taubane i bygda.

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkes­tittel.

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsu­lenter klare. Er de super­s­lø­sere eller nyttige ostehøvler?

Vi må hegne om prefikset «folk» i folkebad og folke­bi­bliotek, mener Ingrid Fabiola Ocares Moen.

Det brenner på Sula­fjellet

Gifta kan gjemme seg i skijakka di: – Dette landskapet er helt krise

Hvem vinner premienes premie?

Nettbu­tikken Temu må stanses, mener Framtiden i våre hender. De ber regje­ringen ta grep.

Julenissen kommer fra Kina

På kostbare kurs øver kommune­le­dere på å gi ansatte sparken.

Nei, det er ikke «TV Shop». Det bare ligner.

Kjell Inge Røkkes privatfly har større utslipp på én tur enn en vanlig nordmann har på et år.

De elleve minuttene i lufta

Hit flyr milli­ar­dær­flyene

Den retts­me­di­sinske kommisjon er et ekkokammer, mener Sidsel Rogde, som selv har sittet i kommi­sjonen i tolv år.

Flere fille­ris­tings­saker er gjen­opp­tatt, men leder for Den retts­me­di­sinske kommisjon forsvarer retts­prak­sisen.

Mener kritikere knebles

Nok en sak om «fille­ris­ting» gjenåpnes. Det er bare begyn­nelsen, tror advokat.

Den var elitens fest­star­ter og fødende kvinners bestevenn. Nå kan bruken av lystgass strammes kraftig inn i Norge.

SVs Lars Halt­brek­ken mener Norge ikke kan vente på et EU-forbud mot miljø­gif­ten Pfas.

Grav­­jammer

Er det miljø­gif­ter fra fiske­van­net som har gjort Jan Fred sjuk?

Norsk Industri er kritisk til forslaget om et total­forbud mot miljøgifta Pfas i EU.

Hvor mye av den farlige miljøgifta Pfas har nordmenn i blodet?

Gifta i hagen

Skal vi leve av ledere etter olja? De er ikke så viktige som vi tror, ifølge ny bok.

Cruise­tu­ristene får blink­skud­dene sine. Men ikke alle jubler for travle havner.

Kommune­styret i Sula trosser Stats­for­val­teren og godkjenner planene om en taubane i bygda.

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkestittel.

Når gode råd er dyre, står McKinseys konsulenter klare. Er de supersløsere eller nyttige ostehøvler?

Vi må hegne om prefikset «folk» i folkebad og folkebibliotek, mener Ingrid Fabiola Ocares Moen.

Det brenner på Sulafjellet

Nettbutikken Temu må stanses, mener Framtiden i våre hender. De ber regjeringen ta grep.

På kostbare kurs øver kommuneledere på å gi ansatte sparken.

Hit flyr milliardærflyene

Den rettsmedisinske kommisjon er et ekkokammer, mener Sidsel Rogde, som selv har sittet i kommisjonen i tolv år.

Flere filleristingssaker er gjenopptatt, men leder for Den rettsmedisinske kommisjon forsvarer rettspraksisen.

Nok en sak om «filleristing» gjenåpnes. Det er bare begynnelsen, tror advokat.

Den var elitens feststarter og fødende kvinners bestevenn. Nå kan bruken av lystgass strammes kraftig inn i Norge.

SVs Lars Haltbrekken mener Norge ikke kan vente på et EU-forbud mot miljøgiften Pfas.

Gravjammer

Er det miljøgifter fra fiskevannet som har gjort Jan Fred sjuk?

Norsk Industri er kritisk til forslaget om et totalforbud mot miljøgifta Pfas i EU.

Cruiseturistene får blinkskuddene sine. Men ikke alle jubler for travle havner.

Kommunestyret i Sula trosser Statsforvalteren og godkjenner planene om en taubane i bygda.