Mari Brenna Vollan

#fff

Det var en historisk sak som kom opp i Oslo tingrett i slutten av august. For første gang gikk en norsk spiller til sak mot et utenlandsk spillselskap etter å ha tapt et stort pengebeløp.

Klassekampen har tidligere fortalt om «Anna», som på 

halvannet år tapte to millioner kroner hos Betsafe

. Hun fikk en egen VIP-agent, som ga henne bonuser og eksklusive turer for å holde henne aktiv på plattformen. I etterkant av spillingen ble hun diagnostisert som spillavhengig.

Anna saksøkte selskapet BML Group for brudd på god forretningsskikk. I september slo Oslo tingrett fast at kravet er foreldet. De har derfor ikke vurdert hvorvidt BML brøt loven.

– Jeg ble sjokkert. Det er vanskelig å akseptere at jeg tapte fordi det var for seint, sier Anna.

Gjennom flere år har hun prøvd å få penger tilbake fra BML, før hun i 2022 gikk til sak. Da dommen i tingretten falt, følte hun seg først tom, forteller hun.

– Først tenkte jeg at de har stjålet så mange år av livet mitt at jeg ikke ville gi dem ett minutt til. Men nå vil jeg kjempe igjen, sier hun.

Anna spilte hos Betsafe i 2013 og 2014. I utgangspunktet er fristen for foreldelse på tre år. Man kan imidlertid få ett års tilleggsfrist innenfor en periode på ti år, hvis man manglet nødvendig kunnskap om et krav eller om skyldneren.

Ifølge Annas advokater fikk Anna først kunnskap nok til å gå til sak i 2021. Dermed holdt hun seg innenfor fristen da hun tok ut forliksklage året etter, mener advokatene. Kravet deres baserer seg på at Anna aldri burde fått åpne en konto hos Betsafe fordi selskapet visste at hun hadde spillproblemer. Fra før hadde hun blitt utestengt fra plattformen Betsson, som tilhører samme konsern.

Her har man tilbudt pengespill i strid med norsk lov. Skal man da beskyttes med tre års foreldelsesfrist?

Tapte mot spillgigant

– Pingvinene ved Akvariet i Bergen bidrar med et maleri til årets tv-aksjon. Hvordan går man fram for å male med pingviner?

– Man må trigge nysgjerrigheten deres. Vi har et eget område med positive interaksjoner, og når vi åpner det, kan de velge om de vil inn og male eller ikke. De går over en matte med maling og så over et ark, og de er nok ikke helt bevisste på at de maler selv.

– Jeg så at dere viftet med en stang med noe grønt på?

– Ja, det var en katteleke. De liker farger og bling. Nøkler og glidelåser er veldig spennende; det liker de å nappe i.

– Hvordan ble du pingvinansvarlig ved Akvariet?

– Jeg har tatt utdanning som etolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, innen atferd og dyrevelferd, og fikk først en stilling som dyrepasser. Jeg er veldig interessert i fugler. Pingviner er spennende dyr. De er store personligheter, og det er interessant hvordan kolonien fungerer sosialt. Og så skjer det en del i forskningen på pingvin for tida.

– Det er oppdaget en ny art, som man trodde var en underart av bøylepingvinen. På latin heter den 

– Hvorfor er folk så glade i pingviner?

Det er viktig å være god til å plukke stein, ellers kan det bli skilsmisse.

Små føtter kan også male

– Du har i flere år dykket ned i arkaisk musikk fra hele verden. Fortell!

– Jeg har hatt lyst til å finne ut av hva som gjør at vi bruker musikk til å fylle våre liv med og hvor det kommer fra. Alle kulturer har sine egne tradisjoner, men jeg er opptatt av om det finnes noe felles. De samme musikalske uttrykkene kan ha oppstått mange steder på jorda samtidig.

– Jeg har vært mye i Kina, og man tenker alltid på kinesisk musikk som pentaton – med fem toner per oktav – men tidligere var det ikke sånn. På Konfusius’ tid var den veldig lik den antikke greske musikken fra samme tid.

– Hva har overrasket deg mest på reisene dine?

– Jeg satt en gang i en landsby i Nordøst-Brasil og slappet av på en fortauskant da jeg hørte noen synge noe flerstemt i et hus over gata. Der satt noen karer og spilte kort og drakk sprit og sang noe korgreier som hørtes ut som om det kom fra Sardinia eller Georgia. Jeg tok det opp på telefonen, men har ennå ikke fått vite helt hva det var. Måten de sang på, hadde ingenting med samba å gjøre. Ting er ikke nødvendigvis som du tror.

– Utforskingen din er blitt til et verk som framføres nå på søndag?

– Ja, det aller viktigste å si er at jeg har samla noen av de flotteste musikerne jeg vet om internasjonalt, som kommer til Drammen. Utgangspunktet er ensemblet Oriental Winds of the Baroque. Det sprang ut av et ønske om å sette sammen musikere fra Europa og ikke-Europa for å vise at den europeiske kulturen oppsto fra møter mellom forskjellige kulturer. Det var en reaksjon på 22. juli, hvor det ble forfektet at man måtte beskytte europeisk kultur. Da har du ikke skjønt noe.

Livets lydspor

– Du har skrevet bok om potteplantenes kulturhistorie. Er det et særnorsk fenomen?

– Det er et fenomen du må knytte til europeiske land med kalde vintre. Og det er en klassedimensjon i dette. Aller først kom oransjeriene på de store gårdene, altså egne hus for eksotiske planter fra varmere strøk. De eldste i Norge er fra 1700-tallet. Plantene var et overklassefenomen og noe du kunne vise fram på linje med sjeldne, kostbare gjenstander. Så skjer det en demokratisering av potteplantene. Rundt 1900 står de i alle vinduer.

– Borgerskapet var først ute med å ta plantene inn i huset?

– Ja, for mange var det et problem at de bodde i kjølige hus. Sveitserhusene fra 1850-tallet og framover var gode hus for potteplanter. De hadde store vinduer som ga mye lys og frostfrie kjellere med små vinduer der du kunne sette for eksempel pelargoniaer i vinteropplag.

– Hvorfor vil vi ha planter inne i husene våre?

– Det har jeg også lurt på. Jeg tenker på at plantene er eviggrønne, og at de står for et håp om vår og lysere tider gjennom vinteren.

– Jeg har kommet til å få veldig mange pelargoniaer. De er vakre ved at de har blomster i mange farger. Det er også spennende at de finnes i 17.000 forskjellige varieteter. Jeg har en original fra Sør-Afrika med bitte små duftende blader og små, lilla blomster.

– Hvor mye tid bruker du på å stelle planter?

Sveitserhusene var gode hus for potteplanter.

Håpet er grønt

Tom Henning Bratlie

#000

Oppgaven er tilsynelatende enkel. Tre kompiser går inn på Kiwi for å handle inn til taco. Influenser Snorre Rein har denne fredagen invitert barndomsvennene på spillkveld, men først er det tid for tortillas.

– Skal jeg finne noe, Snorre? spør Reidar.

– Tacokrydder, tacolefser … Raid texmex-hylla for alt du finner, svarer Snorre, mens han begynner å plukke tomater og koriander.

Det er en målrettet mann vi følger. Han trenger ingen handleliste, men rasker med seg chili og løk i et effektivt tempo. Og seterrømme, det har han lært av Arne Brimi.

Borte ved texmex-hylla oppstår imidlertid den første bøygen. Reidar og Mathias har valgt tacokrydder fra First Price. Snorre rynker på nesa.

– Får jeg lov til å ta Santa Maria? spør han.

Han får ønsket innvilget. Når alt er på plass i handlekurven, kommer de til kassa og kveldens andre – og viktigste – hinder. Hvem skal betale? Mathias henvender seg til Snorre:

Det er noe skambelagt med å ha lite penger igjen

Skal jeg vippse deg?

Charlotte Førde Skomsøy

Siden 1988 har Tor Karseth skrevet 80 musikalske forestillinger

– Nå er vi i 17. mai 1880, forteller Tor Karseth.

På tunet til Norsk Utvandrermuseum på Ottestad surrer barn og ungdommer rundt i vester, bukseseler og stakker. Stedet skal forestille Belmond i Iowa, dit mange hedmarkinger reiste for 160 år sida. Karseths jobb er å få alle klare til helgas premiere på spelet om utvandrerne. Mye av tida hans tilbringes i landskap som dette.

Mens barna synger og danser i ring, trasker Karseth bedagelig rundt med en rød ringperm.

– Venstre! Venstre! utbryter regissøren og prøver å få en liten gruppe med nordstatssoldater til å gå i takt.

Det sitter ikke helt, men ennå er det fire dager til premiere. Hamarsingen ser ut til å ta det med knusende ro.

– Nå er det vafler, erklærer han og får jubelrop i retur.

Da vi noen dager tidligere spurte om Tor Karseth ville bli portrettintervjuet, svarte han som en ekte hedmarking. Det ble en liten pause på tråden, og så:

‘Rektifikasjonsanlegg’ er ikke et ord som du egentlig skal bruke i en sang

Spelhøvdingen

Anniken C. Mohr

Slik synger danskene

Inn i en aula siver en rolig rekke av skolebarn. De går og setter seg lydløst på gulvet, én etter én, som en innøvd dans. Snart er salen full av rosa pannebånd, grå hettegensere og gjespende munner, men ingen sier et ord. Så skraper det i en krakk øverst i rommet.

– God morgen, sier hun og blir hilset av barnehavet på gulvet.

Hun begynner å spille. Da vekkes 150 lyse stemmer til live:

– Jeg vil ha sommer, og når den kommer, vil jeg sprøjte med vann og bade i sand.

Vi befinner oss på Tarm skole i Midtjylland, og vi er vitne til en dansk institusjon: 

. Tradisjonelt har elever over hele Danmark samlet seg til allsang før undervisningen starter. I denne salen er det 0., 1., 2. og 3. klasse som synger sammen i et kvarter.

Etter å ha hørt at elevene vil «spise en is så stor som Paris», stiller lærer Iben Skat Wendelboe seg opp foran forsamlingen:

Hele Danmark synger

Etter valget i 2029 skal det norske spillmonopolet avvikles, hvis 

Norsk bransjeforening for onlinespill (NBO) får det som de vil

Bente Estil, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, håper at det aldri vil skje.

– Vi er veldig opptatt av at pengespilloven ligger fast, sier hun.

Estil kommer rett fra et møte med Blå Kors, som tilbyr hjelp til spillavhengige.

– De forteller om en utvikling der de som søker hjelp, blir yngre og yngre. Hvis vi slipper det løs med lisenser, tror jeg det blir veldig skummelt for dem som kan utvikle avhengighet, sier hun.

Til Klassekampen denne uka sa Carl Fredrik Stenstrøm i NBO at en lisensordning vil forebygge spillavhengighet bedre enn enerettsmodellen. Da vil alle selskaper som får lisens i Norge, måtte forholde seg til et norsk regelverk, påpeker han.

– Det at flere yngre ber om hjelp, tyder vel på at det er noe ved monopolet som ikke fungerer?

Det er ikke Norsk Tipping de spiller på, men i all hovedsak utenlandske spill, sier Estil.

Verner om norsk spillmonopol

Nettkasinoer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisensordning

Betsson og Comeon er blant spillgigantene som har trukket seg ut av Norge de siste årene. Det skjedde etter at Lotteritilsynet varslet bøter mot flere selskaper som opererte ulovlig i landet.

Nå vil de inn i markedet igjen. Gjennom Norsk bransjeforening for onlinespill (NBO) jobber Betsson og Comeon for at Norge skal skrote spillmonopolet og få en lisensordning i stedet. Foreningens leder Carl Fredrik Stenstrøm håper de når målet sitt etter stortingsvalget i 2029.

– En lisensordning er en bedre måte å forebygge spillproblemer på. Vi bør sikre at mer av omsetningen i spillbransjen foregår innenfor regulerte rammer, sier han.

Lotteritilsynet anslår at utenlandske spillselskaper står for 13 prosent av det norske spillmarkedet.

Samtidig handler 90 prosent av henvendelsene til Hjelpelinjen, et tilbud for folk med spillproblemer, om utenlandske aktører.

– Er ikke det et argument for å prøve å holde disse selskapene unna Norge, Stenstrøm?

Nei, for da får vi ikke regulert den delen av markedet. Hvis vi får en lisens, må selskapene forholde seg til regelverket som Norge legger opp til, sier han.

I dag bruker Lotteritilsynet mye ressurser på å ­blokkere ulovlige spillsider. Flere av dem 

lager bare nye nettsider etter å ha blitt blokkert

Norsk ­Tipping driver en ganske kynisk jakt etter nordmenns penger.

Nettkasinoer vil tilbake til Norge

Hei, jeg heter Roger, og jeg er din kontomanager hos Cazeus, sier en mann i telefonen.

Henvendelsen kommer overraskende på. For spillplattformen Cazeus skal egentlig ikke finnes i Norge. For bare noen uker siden var Cazeus 1 av 134 nye spillsider som ble blokkert av norske myndigheter.

Siden april i fjor har Lotteritilsynet jobbet intensivt for å sperre utenlandske sider. I Norge er det bare Norsk Tipping og Rikstoto som har lov til å tilby pengespill, men det er likevel hundrevis av tjenester som retter seg mot nordmenn.

Går du inn på cazeus.com, får du opp en beskjed om at nettstedet er blokkert «fordi det inneholder pengespill som er ulovlige i Norge». Men spilltjenesten har satt opp en ny side, cazeus-4390.com.

Der er det enkelt å registrere seg for å spille. All informasjonen er på norsk, og nå har vi altså fått vår egen kontomanager, som ringer fra et norsk nummer.

I fjor trådte en ny lov i kraft som sier at Lotteritilsynet kan blokkere pengespillsider som retter seg mot nordmenn. Målet er å forebygge og hindre spillavhengighet.

Dette er et veldig viktig virkemiddel for oss. Vi som myndighet må gjøre det vi kan for å hindre at folk ødelegger både liv og helse, sier Silje Sægrov Amble, seniorrådgiver i Lotteritilsynet.

Siden januar i fjor har tilsynet gått gjennom over 600 sider og sperret 238. Det er en møysommelig prosess. Først må de vurdere om en side faktisk retter seg mot nordmenn – har den norsk språk, tilbyr den norsk valuta, er +47 lagt inn som et standardvalg der man registrerer telefonnummer?

Vi må gjøre det vi kan for å hindre at folk ødelegger både liv og helse.

Spillselskaper trosser norske sperrer

– Vi blir mobbet, erklærer Ivan Filetti.

Han framstår ikke spesielt som et mobbeoffer der han står, spillbransjens øverste leder på Malta. Filetti er en røslig mann i dress, med mørke, kraftige øyebryn. Opplyst som han er av tre sjokkrosa lyskastere på scenen på femstjernershotellet Intercontinental, gir han et heller mektig inntrykk.

Den dresskledde mannen er sjef for myndighetsorganet Gaming Malta. Jobben hans er å trekke spillselskaper til landet og å legge til rette for dem som best han kan. Men bransjen har et imageproblem. Og siden de stikker hodet sitt fram som en forsvarer av industrien, blir Malta «mobbet» av andre europeiske land, skal vi tro Filletti.

Han forteller om en sjokkerende uttalelse han nylig hørte på en konferanse i Lisboa.

– En tilsynsmyndighet assosierte spillbransjen med barneporno. Virkelig? La den synke inn, sier han til forsamlingen.

Vi befinner oss på konferansen SBC Summit i St. Julian’s på Malta. Her møtes gjengen som lever av å pumpe pengespill til folk over hele Europa. De tjener godt, men jobber i motvind. Bransjen beskyldes for å ruinere sårbare folk og berike kriminelle. Norge er blant statene som ikke vil ha noe som helst med dem å gjøre. Og nå går også EU ut mot Malta etter at en bølge av spillerklager har truffet øya.

Klassekampen er her for å ta et dykk ned i lykkehjulenes og de enarmete bandittenes verden. Hva foregår egentlig på innsida?

En brølende tiger er noe av det første som møter oss. For å komme inn til messeområdet på konferansen, må vi gjennom en tunnel. Veggene er dekket av et lerret der drager, tigre og andre spillkarakterer snor seg rundt oss. På den andre enden finner vi et kokende utstillingsgulv som ville satt boligmessa på Lillestrøm til skamme. Høy loungemusikk strømmer utover lokalet.

En tilsynsmyndighet assosierte spillbransjen med barneporno. Virkelig?

På innsida av spill­paradiset

– Hei, selveste Hennig-Olsen! Hva var den siste isen du spiste?

– Det var et par kuler med vanilje med litt honning på.

– Vanilje er nok en favoritt. Og så er jeg veldig glad i Båtis, hvis du skal ha en singel.

– Hvordan går det med issalget om dagen?

– Det går ikke så galt. Nå har det vært bra vær på Sørøstlandet, så det hjelper veldig.

– Til høsten overlater du sjefsstolen i Hennig-Olsen Is til sønnen din. Hva er grunnen til at du gir deg nå?

– Jeg har jo passert 72 år, så da er det på tide. Det er fornuftig, og vi har en god plan for generasjonsskiftet. Alle brødrene er enige om at han som skal overta, skal overta.

– Beslutningen ble tatt under et familieråd som dere kaller «Is i magen». Hva foregår der?

Iskongen trer av

Husker du 2021? Da vi levde i en vidunderlig ny verden, og det å få operert inn mikrochiper i kroppen var det fremste tegnet på framskritt og velstand? På arrangementet «chip’n’beer» i Oslo kunne alle som var på lag med framtida, få seg en halvliter mens de fikk injisert en liten metallbrikke i hånda. «Dette er ingen døgnflue. Det kommer til å ta av», meldte Biohax-gründer Jowan Österlund friskt til ABC Nyheter. Allerede i 2019 hadde selskapet hans 

4000 mennesker, deriblant 100 nordmenn. VG-redaktør Gard Steiro kunne fortelle om hvordan hverdagen ble mye lettere når han kunne bruke sin egen neve som adgangskort på jobben. Arving og tekgründer Isabelle Ringnes fikk operert inn ikke mindre enn to chipper – én i hver hånd. Men 2021 er lenge siden, og nå melder den kvinnelige kyborgen at teknologien har sluttet å virke. Ringnes forteller til E24 at hun stort sett brukte ampullen som visittkort på arrangementer. Da kunne folk skanne hånda hennes med mobilen for å få opp Linkedin-profilen hennes. «Men det funket så dårlig, så man ble stående der og skanne i 30–40 sekunder», forteller hun. Til slutt fant hun ut at det egentlig bare var lettere å søke henne opp selv.

Isabelle har sluttet å virke

– I vinter begynte du å sy festdrakter av gjenbrukstekstiler. Hvordan startet det?

– Jeg er egentlig kunstmaler, og er som regel i atelieret mitt, men jeg er også sportsinteressert. Så under OL måtte jeg finne på en unnskyldning for å være inne der tv-en er.

– Draktene sys blant annet av gamle duker, gardiner og møbelstoff, og du lager «søljer» av filt og knapper. Hva er tanken bak?

– Det er gjenbruk. Jeg liker godt å bruke ting som folk kanskje kaster, og kaller tekstilene for kapitalen min. Alt kan bli noe fint, det gjelder bare å finne riktig kombinasjon. Det er nesten som å male. Under OL hadde jeg tekstilene liggende i forskjellige hauger etter hva de egnet seg til, som skjørt og forklær.

– Og du klarte å kombinere syingen med å se på OL?

– Ja, men jeg måtte sette meg ned når det ble for spennende. Marcus Kleveland på snowboard og Juni Arnekleiv på skiskyting er Dombås-folk, så de måtte jeg følge ekstra med på. Og Karoline Simpson-Larsen (langrennsløper, journ.anm.), hun har jeg kjent siden hun var baby.

– Du er selverklært skrotnisse, leser jeg i Gudbrandsdølen Dagningen?

– Ja, jeg samler på alt. Ikke kopper og kar, men trebiter, rustne spikre, beslag, alt mulig. Jeg maler ofte på gamle trefjøler og setter kanskje på en rusten metalldings. Så demonterer jeg veggklokker og bruker det.

Syende skrotnisse

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

– Jeg merket at flere hadde et usunt forhold til spilling, sier Axel Løvold.

I 2018 reiste han til byen St. Julian’s på Malta for å jobbe for spillselskapet Betsson. Lørdag skrev Klassekampen om 

 på en plattform i samme konsern og som nå går til søksmål mot selskapet.

Klassekampen har snakket med fem tidligere ansatte om hva man møter i jobben.

Axel Løvold jobbet med kundeservice og svarte på spørsmål på chat, e-post og telefon. Han forteller at Betsson tok grep overfor spillere som så ut til å ha problemer.

-avdelingen gransket de om det var forsvarlig å la kunder spille, forteller han. De kartla blant annet spillemønstre for å se hvor ofte spillerne satte inn penger eller hvor mye tid de brukte på spillingen.

Det var bra at de gjorde, i en litt skitten industri, sier Løvold.

Også på kundeservice var de obs på tegn på problematisk spilling, forteller han.

Ansvarlig spilling var en stor del av opplæringen vår. Det var like mye vårt ansvar å ta tak i, og vi skulle melde fra om noen viste tegn til problemer, sier han.

Det var som at man lette etter grunner til å holde kontoen i gang. Det ga meg en dårlig smak i munnen.

Selvmordstrusler, bonuskjør og kundeturer: Slik var det å jobbe for spillbransjen på Malta

Line Ørnes Søndergaard

La deg gjerne bli inspirert av James Bond! sto det i e-posten.

Anna kunne ikke tro hvor heldig hun var. Hun hadde vunnet en eksklusiv tur fra spillselskapet Betsafe. Etter ni måneder med nattevåk og amming skulle hun og mannen få to dager for seg selv på tur til København. De skulle få oppleve rallyet Gumball 3000 og tre inn i en verden av eksklusive biler, kjendiser og James Bond-inspirerte antrekk.

Selv hadde hun på seg en ny svart kjole da hun tok båten inn til operahuset i den danske hovedstaden. Der skulle hun delta på en vip-fest. På gjestelista sto blant andre den amerikanske artisten Eve og skuespiller David Hasselhoff.

Anna følte seg spesiell, yr og lykkelig. På operaen drakk de sjampanje og spiste mat som var dandert med små «dotter» på tallerkenen. Rundt henne var det fullt av folk som så rike ut. Hun skjønte det på samtalene deres også; folk diskuterte hva slags hester de skulle kjøpe.

Det fantes andre outsidere på festen. Det var en fyr i rullestol der som virket mer som dem. Han underholdt dem hele kvelden med morsomme kommentarer.

Så snudde det. Da Anna kom tilbake til hotellet, var det ikke stas lenger. Hva gjorde hun egentlig her? Melka i brystene hennes presset på, og hun ville bare hjem til dattera si.

Det lå også et annet ubehag og ulmet i henne, et som mannen hennes ikke visste noe om. Drøyt en måned hadde gått siden hun logget seg på Betsafe. Så langt hadde hun spilt for 227.000 kroner.

13 år etter København-turen er Anna i dyp gjeld. I løpet av året hun spilte på Betsafe, brukte hun rundt fire millioner kroner – penger hun egentlig ikke hadde. To millioner kroner gikk tapt.

Jeg føler at Betsafe har stjålet 14 år av livet mitt og at de ikke bryr seg

Anna mot Betsafe

– I år er det bestemt at russetida i Oslo starter 15. mai, altså etter skriftlig eksamen. Er alle klare for det?

– Det virker som at overraskende mange er det. Vi ser for eksempel at de som er på russebusser, har koordinert seg og at de begynner å rulle på planlagt dato. I tillegg begynner Tryvannfestivalen 15. mai. Det er gøy at de aller fleste starter å feire samtidig.

– «Fest etter test» kaller dere det i Oslorussens hovedstyre. Er det et begrep som har satt seg?

Det har satt seg blant de som lager regler for russetida, men jeg vet ikke om det er hipt nok til å bruke i dagligtalen.

Jeg har vokst opp i et hjem som setter utdannelse foran russefeiring, så for meg var det et ganske enkelt valg å ikke være på buss. Heldigvis har det gått veldig bra. Jeg har hørt om folk som er blitt ekskludert, men jeg har helt motsatt opplevelse. Vennene mine har stor forståelse for at jeg har valgt å ikke bruke penger på det, og jeg er blitt veldig inkludert.

Jeg skal være med venner, dra på Tryvannfestivalen og forberede meg til muntlig eksamen.

Jeg har vokst opp i et hjem som setter utdannelse foran russe­feiring

Hun har flyttet russetida

På videolink fra California måtte Sam Altman, grunnleggeren av Open AI, bare beklage. Han kunne dessverre ikke være i Oslo for å markere «dette store øyeblikket for våre selskaper, for Narvik og for framtida for kunstig intelligens i Europa», sa han.

Seansen fant sted i juli i fjor, da nyheten om en ny gigafabrikk for kunstig intelligens i Narvik ble lansert på Akers kontorer på Lysaker.

Det norske industrikonsernet skulle samarbeide med tekselskapene Open AI og Nscale om å bygge Europas største KI-fabrikk. Den ble lansert som en del av Open AIs Stargate-prosjekt og fikk navnet Stargate Norway.

Nå har tekgiganten trukket seg ut, melder amerikanske Bloomberg og CNBC. Nyheten kommer bare dager etter at Open AI satte en britisk Stargate-fabrikk på pause.

Da Klassekampen skrev om KI-fabrikken i fjor, kom det fram at Aker Nscale ikke hadde skrevet noen kontrakt med KI-giganten.

På spørsmål om det var sikkert at Aker får en avtale med Open AI, svarte Stian Jenssen, direktør for myndighetskontakt:

«Det er ingen grunn til å tro noe annet.»

Han la til at selskapene hadde gode samtaler og antok at avtalen ville bli sluttført «ganske snart».

Vi har en positiv og pågående dialog med OpenAI.

Open AI går ut av norsk gigaprosjekt

Line Madsen Simenstad

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreftlotteri

Hinamoeura Morgant-Cross husker veldig godt bildet av den ildfargede, soppformede atomskyen. Det hang gjerne innrammet på veggen i folks hjem, og det dukket opp i skolebøkene. På skolen lærte hun at hun kunne takke nettopp denne skya for at moderniteten – tv, biler, utdannelse, McDonalds – hadde kommet til Fransk Polynesia.

– De ville gjøre oss stolte av atomtestingen. Stolte fordi Frankrike hadde valgt oss, sier Morgant-Cross.

I 30 år var Fransk Polynesia åsted for testing av franske atomvåpen. Det hele var omgitt av svært strengt hemmelighold, men nå vet vi at det til sammen skal ha blitt utført 193 slike tester. Flere av dem var kraftigere enn bombene som ødela Hiroshima og Nagasaki.

Hinamoeura Morgant-Cross var sju år da de siste testene ble utført i 1996. Rundt henne ble folk sjuke – den ene etter den andre. Bestemora, tanta og mora fikk kreft i skjoldbruskkjertelen. Tanta fikk også brystkreft. Og så, tidlig i 20-årene, fikk Morgant-Cross selv beskjeden om at hun hadde fått leukemi.

– I Fransk Polynesia er det vanlig å ha flere ulike kreftformer. Det kalles en kreftcocktail, sier Morgant-Cross.

Vi møter henne i Oslo på en konferanse i regi av organisasjonen Norske leger mot atomvåpen. Morgant-Cross er invitert for å fortelle om sin førstehåndserfaring med det franske atomvåpenprogrammet. Deler av hennes historie forteller hun fra scenen i Oslo og deler i et intervju med Klassekampen i etterkant.

Få dager før vi møter Morgant-Cross har Frankrikes president Emmanuel Macron holdt en alvorstynget tale og erklært at Frankrike både vil ruste opp sine atomvåpen og invitere europeiske allierte inn under den franske såkalte atomparaplyen. Sverige og Danmark er blant landene som allerede har takket ja til invitasjonen, mens Norge ikke har bestemt seg ennå. «De neste femti årene blir atomvåpnenes æra», erklærte Macron i sin tale.

Et nytt atomvåpenkappløp er i gang. Hvordan vil Norge stille seg denne gangen?

Gir jeg denne giften videre til mine barn?

Det nye ­atom­­kappløpet

Utenriksdepartementet struper støtta til internasjonal eliteklubb

Henry Kissinger, Jeffrey Epstein – og en rekke norske samfunnstopper.

Alle har sittet i Den trilaterale kommisjon, 

. Gjennom flere år har Utenriksdepartementet (UD) betalt den globale, private eliteklubben for blant annet norske medlemskap. Nå varsler de at betalingene opphører til sommeren:

«Departementet har kommet fram til at man ønsker å bruke tid og ressurser på andre fora for å diskutere saker i skjæringspunktet sikkerhetspolitikk og næringsliv», skriver Helene Sandbu Ryeng, underdirektør i Utenriksdepartementet, i en e-post.

Blant dem som UD tidligere har påspandert et medlemskap i kommisjonen, finner vi investor Jens Ulltveit-Moe, næringslivsleder Harald Norvik og tidligere Ap-statsråd Thorvald Stoltenberg.

I årene 1997 til 2014 betalte UD 2,25 millioner i kontingent for norske medlemmer «og annen støtte» til Den trilaterale kommisjon, opplyser Ryeng.

I 2015 ble støtta redusert fra fem til to faste plasser, før departementet sluttet å betale for norsk deltakelse i 2019.

Støtta ble gjenopptatt da UDs Ukraina-spesialrepresentant Christian Syse deltok fra 2023 til 2025 på arbeidsgiverens regning.

Når han går over i en ny stilling etter sommeren, er det et «naturlig stopp-punkt for å vurdere kost/nytte», skriver Ryeng.

Nøyaktig hva har Norge fått igjen for deltakelsen?

Mari Brenna Vollan

Artikler

«Anna» saksøkte spillselskapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Astrid Flaa har laget kunst sammen med fire bøylepingviner.

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

Håpet er grønt

Penger kan skape mye trøbbel i vennskap. Men ingen vil snakke om det.

Siden 1988 har Tor Karseth skrevet 80 musikalske forestillinger

Slik synger danskene

Verner om norsk spillmonopol

Nettkasinoer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisensordning

Norge har blokkert 238 utenlandske spillsider, men flere av dem dukker opp igjen på nytt.

Blant gullkjoler og røykmaskiner på Malta kjemper spillbransjen mot sitt dårlige rykte.

Iskongen trer av

Døgnflua er død.

Inger Synnøve Killi lager festdrakter av gamle duker, gardiner og knapper.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Anna mot Betsafe

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangselever.

KI-fabrikken i Narvik skulle bli en europeisk milepæl for Chat GPT-selskapet Open AI. Nå har selskapet trukket seg.

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreftlotteri

Stenger døra for eliteklubb

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Frihandel, whisky og småprat med statsledere. Norske skattepenger sendes til elitenettverket som Jeffrey Epstein var medlem av.

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Løvetann i glasset

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig.

Søndag blir det demonstrasjon i Narvik mot KI-fabrikken som bygges i kommunen.

«Anna» saksøkte spill­sel­skapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Astrid Flaa har laget kunst sammen med fire bøyle­ping­viner.

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortaus­kanter i Brasil.

Håpet er grønt

Penger kan skape mye trøbbel i vennskap. Men ingen vil snakke om det.

Siden 1988 har Tor Karseth skrevet 80 musikalske forestil­linger

Slik synger danskene

Verner om norsk spill­mono­pol

Nettka­si­noer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisens­ordning

Norge har blokkert 238 uten­lands­ke spillsider, men flere av dem dukker opp igjen på nytt.

Blant gullkjoler og røykma­skiner på Malta kjemper spill­bran­sjen mot sitt dårlige rykte.

Iskongen trer av

Døgnflua er død.

Inger Synnøve Killi lager fest­drak­ter av gamle duker, gardiner og knapper.

Selv­mordstrus­ler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Anna mot Betsafe

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangs­elever.

KI-fabrikken i Narvik skulle bli en europeisk milepæl for Chat GPT-selskapet Open AI. Nå har selskapet trukket seg.

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreft­lot­teri

Stenger døra for eliteklubb

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Frihandel, whisky og småprat med stats­le­dere. Norske skatte­pen­ger sendes til elite­nett­verket som Jeffrey Epstein var medlem av.

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Løvetann i glasset

Politi­in­spektør Cathrine Kveseth Sylju mener kropps­ka­mera kan styrke retts­sik­ker­heten.

Emilia ble angrepet på jobb. Det hun hadde på kroppen da det skjedde, ble viktig.

Søndag blir det demon­strasjon i Narvik mot KI-fabrikken som bygges i kommunen.

«Anna» saksøkte spillselskapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Astrid Flaa har laget kunst sammen med fire bøylepingviner.

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

Siden 1988 har Tor Karseth skrevet 80 musikalske forestillinger

Verner om norsk spillmonopol

Nettkasinoer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisensordning

Norge har blokkert 238 utenlandske spillsider, men flere av dem dukker opp igjen på nytt.

Blant gullkjoler og røykmaskiner på Malta kjemper spillbransjen mot sitt dårlige rykte.

Inger Synnøve Killi lager festdrakter av gamle duker, gardiner og knapper.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangselever.

Atomvåpen: På Tahiti er alle med i et kreftlotteri

Frihandel, whisky og småprat med statsledere. Norske skattepenger sendes til elitenettverket som Jeffrey Epstein var medlem av.

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Søndag blir det demonstrasjon i Narvik mot KI-fabrikken som bygges i kommunen.