Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Khalid Salimi har reist til Taj Mahal for kjærligheten og startet Antirasistisk senter på grunn av samlivsbrudd.

En tørst elv

Poetisk åre: Identiteten vår er som elva som renner, ifølge Khalid Salimi, «så jordnær og samtidig så flytende».

Sjo! Sjo! Sjo! Khalid Salimi imiterer lyden av kuler som sneier hodet hans. Han er tilbake i den pakistanske storbyen Lahore i 1968. 14 år gamle Salimi befinner seg midt i en folkemengde som demonstrerer mot regimet, like ved et av palassene som er tatt over av soldater. De bevæpnede mennene skyter mot dem for å splitte opp massene. Her, i et dypt militarisert samfunn, omgitt av undertrykkelse, ble han født som aktivist. For Salimi fantes det ingen annen livsvei.