Essay

Medfølelse, baby

Lou Reeds klassiker «Coney Island Baby» kan lære oss mye om mannen og myten. Sangen, som kom i 1975, er nå del av hyllestplata «The Power of the Heart».

SOLBRILLER PÅ: Lou Reed i 1975, under en minnestund for skuespiller m.m. Eric Emerson, som døde i en sykkelulykke. I bakgrunnen til høyre: Rachel Humphreys. Foto: Allan Tannenbaum/Getty ImagesSOLBRILLER PÅ: Lou Reed i 1975, under en minnestund for skuespiller m.m. Eric Emerson, som døde i en sykkelulykke. I bakgrunnen til høyre: Rachel Humphreys. Foto: Allan Tannenbaum/Getty Images

Mye metamfetamin – fortrinnsvis Desoxyn, ifølge biograf Will Hermes – i en raus miks med Johnnie Walker-whisky: Midt på syttitallet levde Lou Reed ekstra hardt og vilt, selv for outrert rockestjerne å være. Et par år etter et kortvarig ekteskap og det kommersielle sologjennombruddet til «Walk on the Wild Side», var den tidligere Velvet Underground-frontmannen og musikalske banebryteren blitt upåliteligheten selv, både live og på plate. Han hadde et giftig forhold til musikerkollegaer, bransje, presse og eget publikum. Dessuten hadde han en ny samboer, som var det drøyeste av alt, skal vi tro samtidas til dels groteske karakteristikker av transkvinnen Rachel Humphreys. Hun var Reeds «constant companion» på denne tida, hans mest mystiske muse og en partner som satte ham på sporet av … noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Opera

Mozart på 1920-tallet

Alt fungerer ikke optimalt i Operaen, men denne «Tryllefløyten» er uansett unik.

Ved veis ende

Jimmy Cliff (1944–2025)

Det er fullt mulig å argumentere for at Jimmy Cliff var den viktigste enkeltpersonen i reggaens ekspansjon, fra Jamaica og til verden. Ingen vil påstå at han var større enn Bob Marley, som Cliff ble kjent med i oppveksten og hjalp til sin første platekontrakt, men han banet vei – særlig med filmen og soundtracket til «The Harder They Come» fra 1972. Dette var den første jamaikanske spillefilmen, der Cliff – i rollen som den lovløse «rude boy’en» og håpefulle artisten Ivanhoe «Ivan» Martin – setter reggae på kartet. Som det heter i The Clash-klassikeren «Guns of Brixton», utgitt i 1979: You see, he feels like Ivan / Born under the Brixton sun / His game is called survivin’ / At the end of «The Harder They Come». Filmens lydspor viste fram en miks av ska, rocksteady og halvfersk reggae, inkludert tre briljante spor av Cliff selv: det helt nye tittelkuttet samt de noe eldre «You Can Get It If You Really Want» og «Many Rivers to Cross», fra henholdsvis 1970 og 1969. Jimmy Cliff var nemlig allerede en stjerne på Jamaica da han ble med i «The Harder They Come». Han hadde sine første lokale ska-hits helt tilbake i 1962, med «Hurricane Hatty» og «Miss Jamaica», og viste seg tidlig som en sterk tematisk låtskriver. Passende derfor at noe av den første internasjonal oppmerksomheten kom med en protestsang om Vietnamkrigen. «Vietnam» fra 1969, utgitt etter at Cliff flyttet til Storbritannia for en periode og signerte platekontrakt med Island, havnet på listene i flere europeiske land.

Tv-serie

Hello, goodbye

TV-serien «The Beatles Anthology» gir Ringo rett i minst én ting: Dette bandet var ganske sensasjonelt.