Leder

Egenlagde nyheter?

«Hvis du ikke finner noen spennende nyheter, så kan du jo lage dine egne.» Det skriver bystyremedlem for Rødt i Oslo, Jorunn Folkvord, i et innlegg her i avisa mandag. Bakgrunnen er vår dekning av nestlederspørsmålet i Rødt, hvor valgkomiteen i partiet har innstilt på stortingsrepresentant Sofie Marhaug. Mandag forrige uke skrev Dagbladet at deler av Oslo Rødt ønsker å spille inn Sofia Rana i stedet. Rana bekreftet overfor avisa at hun er kjent med at «noen lokallag i Oslo ønsker å foreslå meg». Vi fulgte opp saken ved å høre med Rana om hun i det hele tatt var aktuell som kandidat til nestledervervet. I en SMS skrev hun at hun ikke hadde bestemt seg ennå. Vi ringte til medlemmer i Rødt vi trodde kunne støtte hennes kandidatur, og fikk bekreftet at sentrale personer i partiet ville støtte Rana om hun stilte. Dette er ganske vanlig politisk journalistikk. Å antyde at Klassekampen har diktet opp hele saken, og at den ikke har rot i virkeligheten, er en alvorlig anklage. Det er likevel akkurat det Folkvord gjør. Ikke bare er anklagen overspent. Den er også feil.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.