«Hvis du ikke finner noen spennende nyheter, så kan du jo lage dine egne.» Det skriver bystyremedlem for Rødt i Oslo, Jorunn Folkvord, i et innlegg her i avisa mandag. Bakgrunnen er vår dekning av nestlederspørsmålet i Rødt, hvor valgkomiteen i partiet har innstilt på stortingsrepresentant Sofie Marhaug. Mandag forrige uke skrev Dagbladet at deler av Oslo Rødt ønsker å spille inn Sofia Rana i stedet. Rana bekreftet overfor avisa at hun er kjent med at «noen lokallag i Oslo ønsker å foreslå meg». Vi fulgte opp saken ved å høre med Rana om hun i det hele tatt var aktuell som kandidat til nestledervervet. I en SMS skrev hun at hun ikke hadde bestemt seg ennå. Vi ringte til medlemmer i Rødt vi trodde kunne støtte hennes kandidatur, og fikk bekreftet at sentrale personer i partiet ville støtte Rana om hun stilte. Dette er ganske vanlig politisk journalistikk. Å antyde at Klassekampen har diktet opp hele saken, og at den ikke har rot i virkeligheten, er en alvorlig anklage. Det er likevel akkurat det Folkvord gjør. Ikke bare er anklagen overspent. Den er også feil.
At konservative islamister er antiimperialistiske, betyr ikke at venstresida bør verve seg til kampen.
Uhellige allianser
I 1978-1979 sto store deler av den iranske venstresiden skulder ved skulder med autoritære og totalitære religiøse grupper og ledere. Det var en bred allianse som styrtet det diktatoriske regimet til shah Reza Pahlavi. En stund var det uklart hvor makten i det nye samfunnet ville ligge, men det gikk ikke lang tid for ayatollah Ruhollah Khomeini konsoliderte sin makt, basert på en totalitær forståelse av (shia)islam. Etter noen år var den iranske venstresiden drept, fengslet eller i eksil. Etter 45 år framstår Iran som et islamofascistisk diktatur med sterke totalitære elementer, inkludert en kjønnssegregering som omfatter regimekontrollert påkleding for kvinner.