– De aller, aller fleste er det kjønnet de er født som.
Det sier Olaug Bollestad. Fredag ettermiddag sitter KrF-lederen på stortingskontoret og forbereder seg til helgas landsstyremøte, der strategien fram mot neste valg skal finpusses. Kjønn blir et tema partiet vil engasjere seg i.
– Jeg var ikke så glad i perler og sånt da jeg var jente. Jeg elsket å gå rundt med motorsag. Men ingen sa til meg at jeg kanskje var gutt. Skjønner du hva jeg mener? sier Bollestad.
Dette er et tema som engasjerer henne.
– Vi må trygge unger i at de skal få lov til å være unger. Vi må ikke skape en usikkerhet hos dem om hvilket kjønn de er, sier Bollestad og legger til:
– Vi kan ikke sitte om 20 år og si til hverandre: Hva er det vi har holdt på med?
Fremmer forslag
I begynnelsen av denne uka fremmer KrF et representantforslag i Stortinget der de:
- Ber regjeringen om å endre den nasjonale retningslinja for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder spørsmål om kjønn basert på en systematisk kunnskapsoppdatering.
- Endrer i læreplanen og erstatter Rosa kompetansekursene for skole- og barnehageansatte med kurs i regi av offentlige institusjoner.
- Ber regjeringen bruke samme retningslinjer for undervisning om kjønn som Storbritannia innførte før jul i fjor.
Forslaget fremmes i lys av at Helsedirektoratet nå vil stramme inn for behandling av kjønnsinkongruens på grunn av usikkerhet knyttet til effekt og sikkerhet.
Bollestad mener dette retningsskiftet må skje på flere områder.
– Jeg vil utfordre helseminister Jan Christian Vestre på at helsemyndighetenes faglighet på dette feltet også forankres i andre departement, altså Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Dette må henge sammen, sier hun.
Bollestad mener at det er viktig å hindre at unge starter på en behandling som ikke kan gjøres om, og som de kan komme til å angre på.
– Når vi får en retningslinje og en innstramming, må det også få konsekvenser for skolen og hvordan skolen snakker om kjønn, sier Bollestad.
Kun to kjønn
– Hvor mange kjønn finnes det?
– Jeg mener at det er to kjønn. Og så må vi utvide de kjønnskategoriene vi har. Jeg er bekymret for at vi har laget de kategoriene fryktelig, fryktelig smale, sier Bollestad.
«Vi må trygge unger i at de skal få lov til å være unger.»
– Du sier at det er to kjønn, men anerkjenner du flere kjønnsidentiteter?
– Nei, jeg tror det er to kjønn. Så mener jeg at disse to kjønnskategoriene er blitt veldig smale, så vi må utvide dem.
– Så trans finnes ikke?
– Jeg anerkjenner at noen kjenner at de kan gå begge veier. For meg er det veldig viktig at de som opplever kjønnsinkongruens, får hjelp og omsorg. Men jeg tror ikke svaret er å innføre flere kjønn, sier Bollestad og legger til:
– Poenget mitt er at vi må ikke gjøre disse spørsmålene så vanskelige. Da kan unger som egentlig ikke er usikre, bli usikre.
Forventer kvalitetssikring
Bollestad sier at den innstrammingen som gjøres nå, må følges av en omsorg for barn og ungdoms beste.
– Helsedirektoratets omlegging av praksisen i 2020 var aldri godt faglig fundert. Dette hadde vi store diskusjoner om i regjeringen, sier hun.
Daværende direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg var blant dem som i 2020 kritiserte retningslinja for å mangle konkret veiledning i utredning og oppfølging, og at psykiatrisk utredning ikke ble sett på som nødvendig.
– Når Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Undersøkelseskommisjonen og Barneombudet setter spørsmålstegn ved dagens praksis, så synes jeg faktisk vi skal lytte.
Nå forventer Bollestad kvalitetssikring i opplæring av både helsepersonell og lærere. Hun understreker at både familier og barn med skeiv identitet skal bli tatt godt imot i skole og på helsestasjoner.
– Men det må være det offentlige som blir ansvarlige for kompetansen og at alle blir møtt på en god måte. Det kan ikke overlates til interesseorganisasjoner, sier KrF-lederen.
