Dagboka

Isbre

Det er kanskje litt dumt, men for meg var det faktisk ei openberring då eg skjøna at det er brefalla som har vorte mykje mindre av klimaendringane, og at isbreane framleis er veldig store. Når du ser eit bilete med samanlikning som syner at ein isbre som har vorte mykje mindre dei siste femti åra, så ligg det altså framleis ein veldig stor isbre bak det vesle brefallet du ser på biletet. Det er ikkje meininga å underslå at isbreane vert mindre eller at klimaendringane er dramatiske, men det betyr jo at det vil vere mogleg å vandre på isbrear i Noreg så lenge alle som les dette er i live, og også lenge etterpå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Tall

Kvantifisering er en dyd. Tidsskriftet Avsagd Hagle gikk kvantitativt (og ironisk) til verks på samtidslitteraturen. De telte opp hvor mange ganger ordene fugl, hånd og tre ble nevnt i en bok, noe som selvfølgelig sier en hel del om bokas kvalitet. En kan spørre seg hva som er igjen å kvantifisere etter det. På Stortinget kan en se for seg at kvantifisering allerede er en paradegrein. Men nå har den nådd nye høyder, med den KI-genererte nettsida overstortinget.no. Her er alle de 169 stortingsrepresentantene rangert fra mest aktiv til minst.

På flukt

I løpet av året skal befolkningen i Finnmark få en plan for hvordan og hvor de skal evakueres i tilfelle krig. Direktoratet for sivil beredskap har fått oppdraget fra regjeringen. Egentlig skal hele Norges befolkning få en slik plan om hva de skal foreta seg. Noen blir evakuert, andre skal ta imot evakuerte. Folket i Finnmark og Nord-Troms har blitt evakuert før. Høsten 1944 ble alle jaget fra sine hjem, og det aller meste av infrastruktur ble brent eller sprengt. Ingen av de som husket krigsårene, ser nok fram til noe lignende. Men blant annet i Nesseby, innerst i Varangerfjorden, har befolkningen etterlyst en plan.

Fylla

I hine harde dager hadde denne avisa en egen humorside en dag i uka kalt Tidens Fylde. Hvert år hadde de utpå vårparten slagordet «Aldri mer 18. mai» – en slags satirisk vri på «Aldri mer 9. april». Da jeg var liten, skjønte jeg ikke helt hva det handlet om, men i voksen alder har jeg skjønt det – kombinasjonen av tømmermenn etter overstadig feiring av nasjonaldagen og vanlig arbeidsdag kan være brutal. Årets nyhetsoppslag i mediene kan tyde på at ikke alt med måten vi feirer 17. mai på er lutter idyll: I Bergen reiste barnefamilier hjem fra sentrum på grunn av en overflod av veldig fulle folk, og legevakta måtte ha ekstra bemanning for å ta seg av skadde.