Dagboka

Isbre

Aleksander Åsnes

Det er kanskje litt dumt, men for meg var det faktisk ei openberring då eg skjøna at det er brefalla som har vorte mykje mindre av klimaendringane, og at isbreane framleis er veldig store. Når du ser eit bilete med samanlikning som syner at ein isbre som har vorte mykje mindre dei siste femti åra, så ligg det altså framleis ein veldig stor isbre bak det vesle brefallet du ser på biletet. Det er ikkje meininga å underslå at isbreane vert mindre eller at klimaendringane er dramatiske, men det betyr jo at det vil vere mogleg å vandre på isbrear i Noreg så lenge alle som les dette er i live, og også lenge etterpå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Glød

Norsk hygge og dempet belysning er en luksus vi kan unne oss fordi vi har råd til det. Vi skal ikke arbeide til enhver tid, og kan skille arbeid og fritid. Dermed trenger vi ikke hvitt hardt arbeidslys i alle rom. I takt med velstandsøkningen har den norske folkesjela dermed holdt seg med lampetter og telys når høstmørket kryper innpå. For sju år sida skjedde imidlertid noe som rystet hyggenasjonen dypt i sjela: Glødepæren ble forbudt. Det fins ingen offisiell statistikk som viser hvor mange glødepærer som fortsatt er i bruk, men sannsynligvis er glødepæras æra nå definitivt over. Dermed noen ord om overgangen: Vi er blitt forledet! I iveren over at led-lysene er sterkere, mer varige og krever mindre strøm, så har det, uten snev av vond vilje, blitt for mye lys og for lite hygge.

Frida Holsten Gullestad

Uføre

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at uføre ikke har det bra i Norge. I SSBs livskvalitetsundersøkelse blir nordmenn bedt om å oppgi hvor tilfredse de er med livet sitt. Blant folk i jobb er de fleste fornøyd, mens 22 prosent rapporterer lav tilfredshet med livet. Blant de over 380.000 uføre er situasjonen dramatisk annerledes. 53,3 prosent av uføre har lav tilfredshet med livene sine. Undersøkelsen svarer ikke på hvorfor så mange uføre har lav livskvalitet, men vi kan spekulere. Dårlig fysisk eller psykisk helse er åpenbart en del av bildet for mange.

Jo Røed Skårderud

Luftig

I Trondheim har 4500 plasser i tilfluktsrom forsvunnet bare siden starten av Ukraina-krigen. Og nå kan enda noen plasser forsvinne ut, på grunn av en sanitetstabbe. Et borettslag på Selsbakk har lagt blokkas rør åpent i taket i kjelleren, uten å tenke på konsekvensene for tilfluktsrommets evne til å beskytte mot krigshandlinger. Ved en eksplosjon kan for eksempel trykkbølgen gjøre rørene til livsfarlige splinter, skriver Adresseavisen. De siste tiårene har vi tenkt lite på behovet for tilflukt. Etter den kalde krigen, Berlinmurens fall og mer dialog mellom stormaktene, så vi ikke for oss at vi en dag kanskje vil trenge disse rommene. Landet over står de til nedfalls, fylt med søppel og skrot.

Frida Holsten Gullestad