Dagboka

Ledig

Pål Hellesnes

Til høsten er det stortingsvalg. Det er selvsagt spennende for alle som bryr seg om hva som skal skje med Norge de kommende årene, men ekstra spennende er det kanskje for to grupper: politikerne selv, som må bite negler i spenning over om de blir valgt inn eller ikke. Og oss som jobber i media med å dekke norsk politikk, som finner ut hvem det er vi skal forholde oss til i de kommende årene. Og i år skjer det store endringer: Hele 61 av de 169 som i dag sitter på tinget vet vi allerede at ikke kommer igjen etter valget – fordi de ikke stiller. Det er jo fullt mulig at det er flere enn 61 som må se seg om etter ny jobb, siden det kan skje endringer i partienes størrelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Einars nei

For å få pause fra kommentariatets EU-mas om avstemning og islandssug har jeg hoppet av nettaviser til fordel for en bok. Etter å ha hørt Nasjonalbibliotekets utmerkede podkast «Strid» om de norske borgerkrigene i sommer, har jeg blitt inspirert til å lese Snorres kongesagaer. Der oppdaget jeg at det ikke er første gang det er folkeavstemning om sjølstyre på Island. Den gang var det Norge, som var sentralmakta Island ble lokket til å tilslutte seg. I Olav den Helliges saga vil Olav legge Island under seg. Han vet at islendingene er sta og selvstendige, så han må bruke list. Han tilbyr islendingene å bli hans menn, i bytte mot herlige gaver og mektig vennskap. Som en nærmest symbolsk markering av avtalen ber han om eierskap til den lille øya Grimsey på nordkysten av Island.

Jo Røed Skårderud

Nordover

Du må takle kulde og mørketid. Våpen og egen snøscooter tilhører stillingen. To helikoptre står klare og etatens båt er størst i havna. En av byens fineste boliger blir ditt hjem. Kongen kommer kanskje innom, i hvert fall er politikere fra Stortinget og regjering stadig på besøk. Stillingen som Sysselmester på Svalbard er ledig, og 15 interesserte har søkt. Nåværende statlig toppsjef på øygruppa Lars Fause takkes av etter å ha fullført to treårs åremål som er maksimal jobblengde.

Ole Magnus Rapp

Konge

Kongen er blitt skikkelig syk, så dette er en god anledningen til å si noe fint om ham. Personlig er jeg i prinsipielt mot monarki som styreform. Ideen om at makt skal gå i arv er absurd og gammeldags. Men, kong Harald har fått meg til å fravike prinsippene mine, i hvert fall så lenge han er i live. Jeg kan ikke se for meg at noen stortingspresident eller president kunne gjort en bedre jobb som et samlende statsoverhode for Norge. Det er mye han fortjener skryt for. De fleste av oss pensjonerer seg når vi er 67 år.

Jo Røed Skårderud