Dagboka

Ledig

Pål Hellesnes

Til høsten er det stortingsvalg. Det er selvsagt spennende for alle som bryr seg om hva som skal skje med Norge de kommende årene, men ekstra spennende er det kanskje for to grupper: politikerne selv, som må bite negler i spenning over om de blir valgt inn eller ikke. Og oss som jobber i media med å dekke norsk politikk, som finner ut hvem det er vi skal forholde oss til i de kommende årene. Og i år skjer det store endringer: Hele 61 av de 169 som i dag sitter på tinget vet vi allerede at ikke kommer igjen etter valget – fordi de ikke stiller. Det er jo fullt mulig at det er flere enn 61 som må se seg om etter ny jobb, siden det kan skje endringer i partienes størrelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Telling

Staten krevde tvangstelling av reinflokken til ­distrikt 13 Lagesduottar i Finnmark. Resultatet ble at staten selv gikk ned for telling. I 2022 vedtok Statsforvalteren i Troms og Finnmark at flokken skulle telles med tvang. De stolte ikke på reineiernes tall og mente flokken var 50 prosent større enn de 10.000 dyrene som var tillatt. Myndighetene gikk til verks med innleide ­helikoptre, snøscootere og store statsansatte ­mannskaper. Tellingen gikk helt over styr, og resultatet ble en utgift på 18 ­millioner kroner, tidenes desidert dyreste. 7 millioner av dette ble sendt som krav til reineierne, som nektet.

Ole Magnus Rapp

Lus

På mange måter er det lakselusa som bestemmer veksten eller reduksjonen i norsk lakseoppdrett. Nå har antallet lus i de ulike regionene ført til at regjeringen igjen griper inn. Av 13 oppdrettsregioner fra svenskegrensa til grensa mot Russland er det nå kun tre som kan vokse; Svenskegrensen-Jæren, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Fiskeridepartementet har et eget trafikklyssystem som regulerer stans, vent og kjør. De tre nevnte regionene får grønt lys og kan øke mengden laks i merdene med 6 prosent, eller 8300 tonn. Én region får rødt: Karmøy-Sotra har for mye lus i anlegget, samt andre plager, og må redusere med 6 prosent. De øvrige ni regionene har fått gult lys, og her tillates det ikke vekst.

Ole Magnus Rapp

Terror

I dag er det fire år siden Zaniar Matapour skjøt og drepte flere i et terrorangrep i Oslo under feiringen av pride. Det hadde vært flott å markere dagen med å si at vi som samfunn svarte på angrepet, med en mer anstendig debatt om skeives rettigheter. Det ville vært en løgn. Heller enn at uenigheter rundt prideflagg og kjønns­identitet tas med inne­stemme, har debatten blitt mer aggressiv. Som alltid finnes det idioter og brønnpissere på alle sider, men hovedansvaret for et stadig mer hatsk debattklima ligger hos høyresida. På ytre høyre kant, som hos Document.no, dyrkes alle kontroverser rundt pride og transpersoner til det punkt at det nærmer seg en besettelse. Tidvis blir det komisk.

Jo Røed Skårderud