Arkitektur

Kulturstrid i en kald tid

Under den kalde krigen brukte USA kunsten som politisk våpen. – Den amerikanske ambassaden ble et sted for åndelig frihet, mener arkitekt Peter Butenschøn.

Elise Winterthun, Dag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)
PRAKTVERK: Den gamle amerikanske ambassaden i Oslo, tegnet av Eero Saarinen, var i drift mellom 1959 og 2017. Her fikk arkitekt Peter Butenschøn sin estetiske oppvåkning. PRAKTVERK: Den gamle amerikanske ambassaden i Oslo, tegnet av Eero Saarinen, var i drift mellom 1959 og 2017. Her fikk arkitekt Peter Butenschøn sin estetiske oppvåkning.

Strategisk plassert midt i Oslo sentrum – et steinkast fra Slottet og Utenriksdepartementet – ligger det en koloss av glass, stål og aluminium. Fra 1959 og fram til 2017 hadde den amerikanske ambassaden tilhold i denne funksjonalistiske og stilreine bygningen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Medier

Wall Street Journal sier ja til KI-genererte debatt­inn­legg. Dags­avi­sens debatt­re­daktør er skeptisk til å sette data­skrev­ne tekster på trykk.

På tampen

Yayoi Kusamas (1929–2026) enorme po­pu­la­ritet skyldes ikke bare at kunst­ver­kene fungerer som utmerkede selfieku­lisser.

Kommentar

Endeleg ein god notidsfilm om andre verdskrig.