Tidligere denne uka ble det kjent at Shababeek kunstsenter i Gaza er totalskadet. Kunstsenteret har vært en sentral institusjon for kunstnere i Gaza by i mange år, forteller den norsk-palestinske kunstneren Ayman Alazraq.
– Nå er all kunsten som fantes der ødelagt, sier Alazraq, som jobber for Fotogalleriet i Oslo.
– Det er smertefullt å tenke på de livsverkene som har blitt borte på et blunk.
Etter at israelske styrker har beleiret og ødelagt al-Shifa-sykehuset i Gaza de siste ukene, har også området rundt blitt ugjenkjennelig, forteller Alazraq. Dette ifølge hans kilder på bakken.
For samtidig som Gaza lider store menneskelige tap, er også den palestinske kulturarven en målskive i krigen, hevder han.
– Ødeleggelsene av kulturen vår er systematisk, det er helt tydelig. Uten kulturen finnes det ikke noe palestinsk folk, og målet er å utslette historien i og om Gaza, sier Alazraq.
Livsverk har gått tapt
Samarbeidet mellom Shababeek kunstsenter og Fotogalleriet går tilbake til en utstilling i Oslo i 2021. Siden har Shababeek blitt en partnerorganisasjon, og i februar var en av grunnleggerne av senteret på besøk i Oslo for å snakke om kunstneres situasjonen i Gaza.
– Shababeek har flere programmer for kunstnere, blant annet gir de studioplass og stipender til unge kunstnere, de gir mentorhjelp og de leier ut plass til etablerte kunstnere, sier Alazraq.
Nå hører han om kunstnere som har mistet over femti år med arbeid.
«Det er smertefullt å tenke på de livsverkene som har blitt borte på et blunk.»
— Ayman Alazraq, kunstner
– Se for deg smerten. Da jeg snakket med medgrunnlegger Shareef Sarhan over telefon her om dagen var han på gråten over at senteret er tapt. De som startet det var en gruppe unge, ambisiøse kunstnere som ville bygge hverandre opp, forteller han.
Alazraq har også fått beskjed om at flere andre kunstsentre i området er ødelagt, blant dem galleriet Elitqa og senteret i Dar Al-Kalima universitetet.
– De fleste kunstnere har studioet i hjemmet sitt. Det vil si at ødeleggelsen av boligen din også er ødeleggelsen av livsverket, av arkivet, av arbeidet ditt.
– Et kulturelt folkemord
Det er ikke bare kunstinstitusjoner som har blitt ødelagt i krigens herjinger. Ved hjelp av satellittbilder konkluderte Unesco 7. mars at 42 steder av kulturell og historisk betydning var skadd eller ødelagt.
– Når jeg leser palestinske kilder virker Unescos liste ganske kort, sier Pelle Valentin Olsen, historiker og førsteamanuensis i Midtøsten-studier ved Universitetet i Bergen.
– Man ødelegger ikke bare arkeologiske funn og kulturminner, men hele den kulturelle infrastrukturen som både forsker på og formidler den palestinske kulturen, fortsetter Olsen.
Han peker på at mange av de drepte på palestinsk side i konflikten er akademikere, kunstnere, forfattere og musikere. Olsen viser også til at ødeleggelsen av kulturminner i Gaza blir trukket fram i Sør-Afrikas anklager mot Israel for folkemord i Den internasjonale domstolen i Haag.
– Jeg ser på det som foregår som et kulturelt folkemord, sier han.
Olsen minner også om at Israel har en lang tradisjon for målrettede angrep mot palestinske kulturminner og institusjoner. Det inkluderer også biblioteker og arkiver. Etter okkupasjonen av Vest-Jerusalem i 1948 ble blant annet rundt 30.000 bøker som tilhørte flyktende palestinere flyttet til det israelske nasjonalbiblioteket.
– En av de viktigste moskeene på Gaza, Al Shafi’i-moskeen, ble ødelagt i et israelsk angrep i 2014. Nå er også Omari-moskeen, den største og vakreste på Gazastripa, delvis ødelagt, forteller Olsen.
Han mener det akademiske miljøet, både i Norge og internasjonalt, har vært forbausende tause om angrepene på palestinske kulturminner og institusjoner.
– Jeg ser på det som et totalt angrep på palestinsk fortid, nåtid og framtid.
Stille i museumssektoren
Det er ikke bare de akademiske miljøene som går stille i gangene. Generalsekretær i Museumsforbundet, Liv Ramskjær, merker seg at museumssektoren internasjonalt har vært lite tydelige på nødvendigheten av å beskytte kulturminner i Gaza.
– Det er en kontrast til hvordan man har uttalt seg om Ukraina, det oppleves nok som en mer politisk betent sak å uttale seg om Gaza, sier Ramskjær.
– Likevel er historietapet reelt, og vil merkes av verdenssamfunnet til evig tid. Det meste av dette vil trolig ikke la seg gjenoppbygge.
Blant eksemplene på kulturminner som er tapt, nevner Ramskjær Saint Porphyrius-kirken, en 2000 år gammel romersk kirkegård som regnes som den eldste kirka i verden, Rafah-museet, som har hatt hovedformål å formidle hele det sørlige Gazas tusenårige historie, og palestinsk statistisk sentralbyrå, som en sentral leverandør av fakta om livet på stripa.
– Det kan virke som en bagatell å snakke om dette i en konflikt med så store menneskelige tap, men kulturarven er også viktig for gjenoppbyggingen av Gaza og forsoning mellom partene. Det handler dypest sett om identitet og samhold i regionen, sier hun.
– Israel destruerer ikke bare palestinsk historie, men også sin egen, regionens og verdens.