Beyoncé trenger ikke å gå country; hun er country og har alltid vært country. Eller i de minste er hun western og en ekte texaner. Et poeng hun allerede har hamret inn med en hovslagers presisjon i oppkjøringen til nye «Cowboy Carter». Som ung i byen Houston og som medlem av R&B-gruppa Destiny’s Child på nittitallet, snakket Beyoncé Giselle Knowles med en bred texansk drawl. Det gjør hun sjelden lenger, med mindre hun glemmer seg. Og hun var dessuten fast publikummer på Houston Livestock Show and Rodeo, verdens største rodeo, der hun også opptrådte flere ganger både med gruppa si og som soloartist på nullnulltallet. Det tipper jeg dama kunne gjort igjen, hvis de vil ha henne. Og hvem vil vel ikke ha Beyoncé?
Beyoncés «countryplate» forteller en rik historie om amerikansk musikk, dens fortid og nåtid.
Go western!
