Hver dag den siste uka har Klassekampen bedt justisminister Emilie Enger Mehl om å stille til et intervju for å svare på spørsmål om utvisningen av den høygravide tobarnsmora Rukhsana Husseini. Hver dag har svaret vært at statsråden «ikke har anledning».
I går møtte vi derfor opp på en pressekonferanse Mehl arrangerte om en annen sak, men justisministeren forsvant ut en bakdør akkurat da det var Klassekampens tur til å stille henne spørsmål.
Etter kontakt med Justisdepartementet gikk statssekretær Even Eriksen med å svare på å besvare spørsmål over telefon.
– Den siste uka har vi forsøkt å komme i en intervjusituasjon med justisministeren om familier som splittes fordi en av foreldrene blir utvist som følge av brudd på utlendingsloven. Er dette en politikk som er vanskelig å forsvare? Synes du det er vanskelig å forsvare egen politikk her?
– Overhodet ikke. Det er vanlig med alle typer lover at inntil et nytt lovverk er på plass, inntil vi i departementet får klargjort og får fastsatt et presist innhold i en ny regel, er det dagens lovverk som gjelder. Så er jeg glad for at regjeringen og SV har blitt enige om at vi skal innføre anbefalingene fra det samlede Baumann-utvalget innen utgangen av 2024. De skal presiseres inn i en lovtekst. Det er vanlig at det tar noe tid. Det er helt standard, sier Eriksen.
63 familier er rammet
I går beskrev vi dilemmaet Rukhsana Husseini står i: forlate Norge uten garanti for å kunne returnere, eller bli her og risikere å bli uttransportert av politiet med tvang.
– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har panikk egentlig, sa Husseini.
Kvinnen, som tilhører den afghanske hazara-minoriteten, har blitt utvist med to års innreiseforbud for brudd på utlendingsloven. Norge mener hun er fra Pakistan, og at hun gjorde en grov feil da hun opplyste å være afghaner i forbindelse med at hun kom på familiegjenforening med sin mann i Norge for tolv år siden.
For drøye to år siden fikk justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) overlevert det regjeringsnedsatte Baumann-utvalgets rapport om behandling av utvisningssaker som berører barn.
Et samlet utvalg, inkludert representanter for Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (Une), foreslo å endre regelverket og innføre mer lempelige reaksjoner enn utvisning når en forelder eller omsorgsperson har brutt utlendingsloven og det er fare for familiesplittelse.
Formålet var å sikre at det loven sier om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn, faktisk blir etterfulgt i praksis.
Siden Mehl mottok rapporten i februar 2022, har 63 familier havnet i en liknende situasjon som det Husseinis familie nå befinner seg i. 27 mødre og 36 fedre har måttet forlate landet eller befinner seg ulovlig i Norge. Det viser ferske tall Klassekampen har hentet inn fra Utlendingsnemnda.
– Hvorfor kan dere ikke stille disse sakene i bero til et nytt regelverk er på plass?
– Da kan jeg stille spørsmålet tilbake: Skal man begynne å stille alle forvaltningssaker i bero når det er snakk om å innføre et nytt regelverk? Så kan man tenke seg hva det vil føre med seg.
– Men dette er ikke vanlige forvaltningssaker. Det er snakk om familiesplittelser, menneskerettigheter og barns rettigheter. Hva vil du si til de to guttene på seks og ni år som ligger våkne om natta og er redde for å miste mora si?
– Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker, men på et overordna nivå kan jeg si at dette er saker som har store konsekvenser og er inngripende i menneskers liv.
Lover å følge opp
– Baumann selv stiller seg uforstående til at det ikke har skjedd noe etter at rapporten ble levert for to år siden. Hvorfor tar det så lang tid?
– Det er ikke sånn at vi ikke har gjort noe i mellomtida. Der vil jeg arrestere Baumann. Siden rapporten ble lagt fram, har vi innført fritt rettsråd i en del utvisningssaker der utlendingen har barn i Norge. Vi har gjennomført tiltak for å unngå at den faktiske familiesplittelsen, som følge av utvisning, skal vare lenger enn det et tidsbegrenset innreiseforbud tilsier, og vi har foreslått en lavere terskel for nemndmøtebehandling i Une i saker om utvisning hvor utlendingen har barn i Norge.
– Vi har gjort mye selv om vi har brukt lengre tid på å gjennomføre enkelte av anbefalingene i Baumann-rapporten. Der er vi i prosess, og vi skal kvittere ut en forskriftsendring innen fristen som er satt ut året.
– Din politikk tvinger en kvinne til Pakistan der hun frykter å bli tvangsreturnert til Afghanistan eller at hele familien må flytte dit og risikere samme skjebne. Barna er norske statsborgere. Vil du ta ansvaret for dem dersom det skjer?
– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker. På et overordna nivå er det regelverket vi har innenfor våre folkerettslige forpliktelser. Juridisk sett oppfyller vi alle plikter og rettigheter.
– Norge er dømt tre ganger i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for utvisningssaker der barn er berørt.
– Ja, og vi har også måttet gjøre justeringer. Så har det vært en sak etter at Baumann-rapporten kom der vi ble frikjent.
– Baumann har sagt til Klassekampen at det ikke er så avgjørende om vi befinner oss akkurat utenfor eller innenfor disse yttergrensene som EMD tegner opp. Hun mener det ikke var sentralt for mandatet de fikk. Hvorfor er det relevant når et samlet utvalg og Storting ønsker mer lempelige tiltak?
– Jeg er glad for at vi har fått Baumann-rapporten når vi skal forme framtidas innvandringspolitikk. Den har noen tydelige anbefalinger som peker på barnets beste. Nå jobbet vi med å følge opp det Stortinget har vedtatt, men det betyr ikke at vi kan legge de andre anbefalingene i en skuff. Vi må se alt i sammenheng i det videre arbeidet.