– Dette er brutale familiesplittelser, særlig fra barnets perspektiv.
Det sier lagdommer med doktorgrad i folkerett Elizabeth Baumann. Hun er kvinnen som fikk i oppdrag av Storting og regjering å lede det bredt sammensatte utvalget som skulle se på utvisningspraksis i saker som berører barn. De overleverte sin rapport, den såkalte Baumann-rapporten, til justisminister Emilie Enger Mehl 8. februar 2022.
– Vi jobbet i ett år med å svare på politikernes ønske om å undersøke dette og leverte våre anbefalinger. Så har det dessverre ikke skjedd noe på to år, sier Baumann.
Hun understreker at de fikk et veldig klart mandat om å undersøke det departementet selv kalte en streng praksis.
De gjennomgikk 30 saker og undersøkte om det lovene sier om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn, faktisk ble etterfulgt i praksis.
Så skulle de vurdere om det var behov for å justere regelverket. Et samlet utvalg mente at det var behov for det.
De anbefalte blant annet at dersom familier med små barn ikke kan utøve familielivet i den utvistes hjemland og en langvarig splittelse dermed blir resultatet, bør ikke utvisning skje, men heller erstattes med alternative sanksjoner.
I utvalget satt også representanter for Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (Une).
– Jeg synes det er vanskelig å omskrive de konklusjonene som ligger i rapporten til at man egentlig ikke trenger å gjøre noe med dagens situasjon, sier Baumann.
Kan få psykisk skade
Klassekampen har de siste dagene omtalt den gravide tobarnsmora Rukhsana Husseini, som Utlendingsnemnda mener har løyet om sin identitet da hun søkte familiegjenforening med sin mann i Norge for tolv år siden. Nå har hun mistet oppholdstillatelsen og blitt utvist med innreiseforbud i to år. Utreisefristen er satt til i morgen 1. mars.
Baumann har ingen kommentar til den aktuelle saken, men sier på generelt grunnlag at atskillelse mellom foreldre og barn kan, som konsekvens av relasjonsbrudd og tap av omsorgsperson, medføre risiko for psykisk skade hos barnet, særlig for mindre barn som regnes som særlig sårbare for relasjonsbrudd.
– FNs barnekomité har pekt på at små barn, det vil si under åtte år, er spesielt sårbare for de negative konsekvensene av atskillelse fra foreldrene. Samme funn er påpekt av barnefaglige sakkyndige i Norge, sier Baumann.
Ba om endring i 2017
Allerede i 2017 fremmet KrF og SV et representantforslag som ba regjeringen «så raskt som mulig» foreslå andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven. Det endelige vedtaket kom i mars 2018. Der ber et enstemmig Storting regjeringen om å utrede og fremme eventuelle andre reaksjonsmåter, som et supplement til bruk av utvisning og innreiseforbud, når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste. Jon Engen-Helgheim (Frp) var saksordfører.
Baumann-utvalget ble nedsatt på tampen av Erna Solbergs regjeringstid som en oppfølging av dette stortingsvedtaket.
Overfor Stortinget har Emilie Enger Mehl (Sp) nylig sagt at dagens regelverk «ligger trygt innenfor ramma av våre folkerettslige forpliktelser».
Baumann mener det ikke er så avgjørende om vi befinner oss akkurat innenfor eller utenfor disse yttergrensene.
– Menneskerettighetsdomstolen tar kun stilling til konkrete saker. Det var ikke bare forholdet til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen et samlet Storting ba om, sier hun.
– Det man ønsket å få utredet på et bredt grunnlag, var om det eksisterte en risiko for en for streng praksis sett i forhold til barnets grunnleggende interesser, både med henblikk på de rettslige standarder som finnes i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, barnekonvensjonen og Grunnloven, men også hvordan barnets beste ble vektet i saker fra forvaltningen og domstolene, sier Baumann.
I flere av sakene utvalget undersøkte, ble mor eller far utvist til tross for at det ble funnet å være betydelig i strid med barnets beste.
Baumann kommer med en oppfordring til Mehl.
– Det de politiske myndigheter må ta stilling til, er om de ønsker å opprettholde denne praksisen.
Justisministeren har sagt at de skal følge opp forslagene fra det samlede Baumann-utvalget innen utgangen av 2024, men har sagt nei til å stille sakene i bero inntil nytt regelverk er på plass.
Klassekampen har siden fredag kveld prøvd å få en intervjuavtale med justisminister Mehl om hvorfor hun ikke vil berostille disse sakene. Den siste beskjeden vi har fått, er at det ikke er anledning til intervju.