– Guttene mine kommer ofte inn til meg om natta for å sjekke at jeg fortsatt er hjemme. De er veldig bekymra for at politiet plutselig kommer og henter meg, sier Rukhsana Husseini over telefon.
Klassekampen møtte Husseini første gang i april i fjor på hjemstedet Kløfta i Ullensaker. Der lever hun et vanlig familieliv med jobb og familie. De to sønnene er aktive i fotball og turn.
Etter påska i fjor fikk hun sjokkbeskjeden fra Utlendingsdirektoratet (UDI) om at oppholdstillatelsen hennes var tilbakekalt etter tolv år i Norge. UDI mener det er sannsynlighetsovervekt for at hun er pakistansk statsborger og ikke afghansk, slik hun oppga da hun kom til Norge på familiegjenforening. For dette straffes hun med utvisning og to års innreiseforbud.
Tilhører minoritet
Husseini tilhører hazara-folket, en forfulgt minoritet i både Afghanistan og Pakistan. Hun fastholder at hun er afghansk statsborger, og frykter tvangsretur til Afghanistan dersom hun blir sendt til Pakistan.
Nå har hun fått avslag i siste ankeinstans, Utlendingsnemnda. Siste utreisefrist er satt til 1. mars. Da vil hun være seks måneder på vei. Det var avisa Utrop som først meldte om den nye utviklingen i saken. Rukhsana forteller at de to sønnene på seks og ni år har hatt det veldig tøft etter at de fikk vite at hun er utvist fra Norge.
– De har grått veldig mye, sier hun.
Ber om bero
På Stortinget har vedtaket om utvisning skapt reaksjoner hos partiene Rødt og SV.
SVs innvandringspolitiske talsperson, Birgit Oline Kjerstad, har stilt skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og bedt om at denne og liknende saker må stilles i bero til nye regler er på plass.
Reglene SV ble enige med regjeringen om i budsjettavtalen før jul, iverksettes løpet av 2024. De skal ta mer hensyn til barns beste og gjøre at færre foreldre blir utvist.
– Når vi nå har den avtalen, hadde jeg forventet at justisministeren umiddelbart hadde sendt en instruks til utlendingsmyndighetene om å sette saker i bero, som åpenbart er aktuelle for den problemstillingen, sier Kjerstad.
Hun viser til det regjeringsnedsatte Baumann-utvalget, som leverte sin rapport om behandling av utvisningssaker som berører barn, for to år siden.
Der gikk et samla utvalg inn for følgende: «Det bør for enkelte typer av saker som hovedregel ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning, slik loven nå åpner for.»
Et eksempel på en sånn sak vil være hvis utvisningen innebærer en reell familiesplittelse.
Nettopp denne innstillingen fra det samla utvalget er det SV og regjeringen er blitt enige om at skal følges opp.
Nå mener Kjerstad at Mehl løper fra avtalen.
– Jeg blir veldig frustrert over at det i mellomrommet, etter regjeringens avtale med oss, dukker opp slike saker som dette, sier Kjerstad.
I mai i fjor gjorde Klassekampen en gjennomgang av utvisningssaker som lå til behandling hos Utlendingsnemnda. Den viste at 40 foreldre med barn under 18 år hadde fått vedtak om utvisning, fordi de hadde brutt utlendingsloven. Om lag 20 prosent av dem var mødre. Resten var fedre.
– Disse sakene er så hjerteskjærende at det knapt finnes ord, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere.
Klassekampen skrev nylig om en av fedrene, Ahmad Charafeddine. For ikke lenge siden ble han gjenforent med sin kone og fire barn i Lofoten etter å ha vært utvist til Libanon i fem år. Ikke alle er like heldige, ifølge Martinsen.
– Jeg har hatt saker der familiene til slutt må gi opp. Utvisningen fører til varig familiesplittelse, sier Martinsen.
Han understreker at barna som rammes, er norske og ikke kan straffes for at foreldrene har kommet med mangelfulle opplysninger til utlendingsmyndighetene.
Ansvarsvegring
Martinsen mener justisminister Emilie Enger Mehl lider av ansvarsvegring.
– Det er to år siden Baumann-utvalget kom med en rapport som foreslår alternative reaksjonsmåter enn utvisning. Ap-landsmøtet gikk i fjor enstemmig inn for endringene, og regjeringen ble enig med SV i budsjettavtalen før jul om å iverksette disse. I mellomtida ser vi at utlendingsmyndighetene og domstolene fortsetter å bruke det nåværende regelverket, sier Martinsen og kommer med følgende bønn til justisministeren:
– Jeg må innstendig anmode statsråden og regjeringen om å gjennomføre dette.
Justisminister Mehl har svart Kjerstad i SV skriftlig. Hun skriver at vedtaket fra budsjettavtalen vil følges opp «i løpet av 2024».
«Inntil departementet har klargjort og fastsatt det mer presise innholdet i det aktuelle tiltaket, vil utlendingsforvaltningen og domstolene avgjøre saker etter det regelverket som gjelder, og som ligger trygt innenfor rammen av våre folkerettslige forpliktelser», skriver justisministeren.