Leder

Dragen og bjørnen

I utgivelsen «Fokus 2024» deler Etterretningstjenesten sine vurderinger av utfordringer for norsk sikkerhet med allmennheten. Det er en merkelig utgivelse, fylt av passive setninger og tilnærmede selvsagtheter: Det er lite av innholdet i den 70 siders lange rapporten enhver som iblant slår opp i en avis, ikke allerede er informert om. Forsideillustrasjonen levner ingen tvil om hvem som er Norges fiender. Opp av et opprørt, mørkt hav stiger en enslig fjelltopp dekket av snø. Over ruver to enorme skikkelser: En svart bjørn, nærmest på spranget, og en ilter drage med en buktende kropp som snor seg rundt hele rapporten. Den tida da det norske forsvaret snakket i omtrentlige ordelag om hvem som var landets potensielle angripere, er over, og med det også ideen om avspenning og samhandling som metode for å hindre konflikt. Fiendene nå er Kina og Russland, mens Nord-Korea og Iran lurer to skritt bak.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.