EssayVed veis ende

Danse, ikke gråte

Steinar Ofsdal forteller om et musikalsk liv med sin nære venn: visekongen Lillebjørn Nilsen.

LANGT LANGT BORTE: Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal reiste hit og dit: Frankrike, Sveits, New York. Her er duoen i Sioux Falls, South Dakota, i 1979. Foto: PrivatLANGT LANGT BORTE: Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal reiste hit og dit: Frankrike, Sveits, New York. Her er duoen i Sioux Falls, South Dakota, i 1979. Foto: Privat

Så er min gamle venn og kollega Lillebjørn plutselig borte. Selv om han har vært syk en stund, føles det uvirkelig. Skulle ikke han leve evig? Slik musikken hans skal?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Konsert

Paris mot Wien

Hyggelig nyttårskonsert med middels høy energi.

Essay

Hvordan være nysgjerrig

Har strømmetjenestene gitt oss ubetinget musikalsk valgfrihet – eller er vi bare fanget i vår egen komfortsone?

Anmeldelse

Feiring av Brahms

Selv uten nyskaping og overraskelser kan et orkester overbevise.