EssayVed veis ende

Danse, ikke gråte

Steinar Ofsdal forteller om et musikalsk liv med sin nære venn: visekongen Lillebjørn Nilsen.

LANGT LANGT BORTE: Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal reiste hit og dit: Frankrike, Sveits, New York. Her er duoen i Sioux Falls, South Dakota, i 1979. Foto: PrivatLANGT LANGT BORTE: Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal reiste hit og dit: Frankrike, Sveits, New York. Her er duoen i Sioux Falls, South Dakota, i 1979. Foto: Privat

Så er min gamle venn og kollega Lillebjørn plutselig borte. Selv om han har vært syk en stund, føles det uvirkelig. Skulle ikke han leve evig? Slik musikken hans skal?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Åpningskonsert

Helmaks i Halden

Åpningen av den nye Kaktusfestivalen var noe helt eget.

Intervju

Vaklende bestandig

Gamlisungdommen slår til igjen, nå med Rigla og «Sendebud fra sandkassa».

Essay

Ingen ende ta

Jeff Buckley kunne sunget telefonkatalogen og likevel trollbundet publikum. I tillegg var han en briljant låtskriver, ifølge Sondre Lerche.