EssayVed veis ende

Danse, ikke gråte

Steinar Ofsdal forteller om et musikalsk liv med sin nære venn: visekongen Lillebjørn Nilsen.

Steinar Ofsdal (musiker og prof. emeritus)
LANGT LANGT BORTE: Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal reiste hit og dit: Frankrike, Sveits, New York. Her er duoen i Sioux Falls, South Dakota, i 1979. Foto: PrivatLANGT LANGT BORTE: Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal reiste hit og dit: Frankrike, Sveits, New York. Her er duoen i Sioux Falls, South Dakota, i 1979. Foto: Privat

Så er min gamle venn og kollega Lillebjørn plutselig borte. Selv om han har vært syk en stund, føles det uvirkelig. Skulle ikke han leve evig? Slik musikken hans skal?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Intervju

Løp, gå, løp

Amalie Holt Kleive blei frarådet musikerlivet. I dag slipper den sjølerklærte lydnerden andrealbumet «Vi er de evige».

Kommentar

Mellom oss

Noen må fortelle Nicolai Tangen om «musicking» – det relasjonelle aspektet ved musikk.

Kommentar

Penga eller livet

Sentimentalitet! Meir sentimentalitet!