Intervju

Tristesser

Det melankolske – og det nordnorske – står sentralt på Sivert Høyems ferske album. Men noen pessimist vil han ikke kalle seg.

STAMSTEDET: Sivert Høyem og en staselig sjiraff (se paljettsjøyfen) på Lorry’s, der Høyem har eget hedersbord. Her hang han mye før. Ikke så mye nå lenger. Småbarnsliv, vettu. STAMSTEDET: Sivert Høyem og en staselig sjiraff (se paljettsjøyfen) på Lorry’s, der Høyem har eget hedersbord. Her hang han mye før. Ikke så mye nå lenger. Småbarnsliv, vettu.

På Lorry’s i Oslo en fredag formiddag er stemningen alt annet enn rølpete. Januarlyset skinner inn gjennom vinduet, og ved bordene sitter hvitsnippede mennesker med brilleinnfatninger som ser veldig dyre ut. Journalisten og fotografen, som kommer pesende inn med bustehår og skibukse, får et par misbilligende blikk. Men forbi baren, i hjørnet ved trappen opp til andre etasje, sitter en vi skal møte: Sivert Høyem. Til høyre for ham henger en liten plakett der det står «Sivert Høyem». Til venstre er en innrammet tegning av et fjes som ligner mistenkelig mye på Sivert Høyem. Det er ingen tvil: Han har sitt eget hedersbord på Lorry’s.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Konsert

Farvel, Mäkelä

Dirigentstjernen Klaus Mäkelä har gjort sin siste konsert som sjef i Oslo.

Ved veis ende

Sonny Rollins (1930–2026)

Natt til 26. mai norsk tid døde Sonny Rollins, 95 år gammel. Han var en av jazzens giganter, utvilsomt en av de mest begavede tenorsaksofonistene i hele forrige århundre, og en inspirasjonskilde for flere generasjoner musikere både da og nå. Han skrev udødelige låter som «Airegin», «Oleo», «Doxy» og «St. Thomas», som raskt kom inn i standardrepertoaret. Men mer enn dette var han en saksofonist med en helt makeløs improvisatorisk oppfinnsomhet, breddfull av kløkt og vidd.

Opera

Sprikende Mozart

Akustiske utfordringer i lekker forestilling.