Intervju

Tristesser

Det melankolske – og det nordnorske – står sentralt på Sivert Høyems ferske album. Men noen pessimist vil han ikke kalle seg.

STAMSTEDET: Sivert Høyem og en staselig sjiraff (se paljettsjøyfen) på Lorry’s, der Høyem har eget hedersbord. Her hang han mye før. Ikke så mye nå lenger. Småbarnsliv, vettu. STAMSTEDET: Sivert Høyem og en staselig sjiraff (se paljettsjøyfen) på Lorry’s, der Høyem har eget hedersbord. Her hang han mye før. Ikke så mye nå lenger. Småbarnsliv, vettu.

På Lorry’s i Oslo en fredag formiddag er stemningen alt annet enn rølpete. Januarlyset skinner inn gjennom vinduet, og ved bordene sitter hvitsnippede mennesker med brilleinnfatninger som ser veldig dyre ut. Journalisten og fotografen, som kommer pesende inn med bustehår og skibukse, får et par misbilligende blikk. Men forbi baren, i hjørnet ved trappen opp til andre etasje, sitter en vi skal møte: Sivert Høyem. Til høyre for ham henger en liten plakett der det står «Sivert Høyem». Til venstre er en innrammet tegning av et fjes som ligner mistenkelig mye på Sivert Høyem. Det er ingen tvil: Han har sitt eget hedersbord på Lorry’s.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Reportasje

I år igjen

Tønes skriv om ting som alle kjenner til, men som ingen har skrive låtar om. Det gjeld også når det er jul.

Ep

Høytid med Low

En amerikansk juleklassiker ble født i en bandbuss fra Stockholm til Oslo våren 1999.

Kommentar

Jukeboks-mafiaen

Om den gang «familiene» styrte deler av musikkbransjen.