RetroEp

Høytid med Low

En amerikansk juleklassiker ble født i en bandbuss fra Stockholm til Oslo våren 1999.

Marius Asp
TETT PÅ: Med bandet Low inviterte Mimi Parker til en slowcore jul i 1999. Foto: Tom CunninghamTETT PÅ: Med bandet Low inviterte Mimi Parker til en slowcore jul i 1999. Foto: Tom Cunningham

Low

Christmas

Jule-EP

Kranky, 1999

Spør du meg, har det ikke akkurat flommet over av umistelige julealbum gjennom pophistorien, uansett hvor langt tilbake vi skuer. Du har naturligvis wall of sound-mesterverket «A Christmas Gift for You from Phil Spector» (1963) og Vince Guaraldis sofistijazz-bauta «A Charlie Brown Christmas» (1965) – to juleplater som tåler å plukkes fram i tjukkeste fellesferien. Men de er ikke altfor mange.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.