Essay

Musikk på død og liv

Peso Pluma og meksikanske ‘corridos tumbados’ står midt i et internasjonalt popgjennombrudd. Men i hjemlandet skaper de kontrovers.

Frida Fliflet
DØDEN: Narkotrafikken er Mexicos største hodepine, og speiles også i musikken som gis ut. Her står to politimenn bak en nyoppdaget massegrav av narkovoldsofre utenfor grensebyen Juárez i Chihuahua. Foto: Spencer Platt/Getty ImagesDØDEN: Narkotrafikken er Mexicos største hodepine, og speiles også i musikken som gis ut. Her står to politimenn bak en nyoppdaget massegrav av narkovoldsofre utenfor grensebyen Juárez i Chihuahua. Foto: Spencer Platt/Getty Images

På morgenen den 12. september i fjor kunne innbyggere i grensebyen Tijuana, nord i Mexico, få øye på tre store banner som hang rundtom i byen. I røde, håndskrevne bokstaver sto det: «Denne er til deg, Peso Pluma. Ikke møt opp [her] 14. oktober. Fordi det vil bli ditt siste oppmøte.» Bannerne – kalt narcomantas – var signerte «CJNG», initialene til et av landets mektigste narkokartell: Cartel Jalisco Nueva Generación. Dét er en gjeng som mener alvor. Også når det kommer til Mexicos største popstjerne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.