Essay

Musikk på død og liv

Peso Pluma og meksikanske ‘corridos tumbados’ står midt i et internasjonalt popgjennombrudd. Men i hjemlandet skaper de kontrovers.

Frida Fliflet
DØDEN: Narkotrafikken er Mexicos største hodepine, og speiles også i musikken som gis ut. Her står to politimenn bak en nyoppdaget massegrav av narkovoldsofre utenfor grensebyen Juárez i Chihuahua. Foto: Spencer Platt/Getty ImagesDØDEN: Narkotrafikken er Mexicos største hodepine, og speiles også i musikken som gis ut. Her står to politimenn bak en nyoppdaget massegrav av narkovoldsofre utenfor grensebyen Juárez i Chihuahua. Foto: Spencer Platt/Getty Images

På morgenen den 12. september i fjor kunne innbyggere i grensebyen Tijuana, nord i Mexico, få øye på tre store banner som hang rundtom i byen. I røde, håndskrevne bokstaver sto det: «Denne er til deg, Peso Pluma. Ikke møt opp [her] 14. oktober. Fordi det vil bli ditt siste oppmøte.» Bannerne – kalt narcomantas – var signerte «CJNG», initialene til et av landets mektigste narkokartell: Cartel Jalisco Nueva Generación. Dét er en gjeng som mener alvor. Også når det kommer til Mexicos største popstjerne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.