Leder

Dyr strøm i lang tid

De siste årene har det begynt å gå opp for nordmenn hvordan strømprisen beregnes. Men lett er det ikke. Vi har lært om kraftbørsen Nord Pool, som hver dag beregner strømprisen for de neste 24 timene etter en auksjon. Her er det den dyreste strømmen som blir solgt, som setter råvareprisen. I tillegg kommer påslaget fra strømselskapet, elavgift, merverdiavgift og en avgift øremerket Enova. Alt dette skjer før strømselskapene utformer sine tilbud i jakt på strømkunder, og det gjør på ingen måte saken enklere. Dagens Næringsliv var på lederplass i går innom hva som da skjer: «Det er kanskje 50 forskjellige måter å dumpe kjæresten på, men strømselskapene har funnet flere for å jekke opp prisen.» Avisa skriver at bransjen lar folk gå seg vill i en jungel av avtaler og produkter. De fleste nordmenn kjenner seg nok igjen i en slik beskrivelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.

På ære og samvit­tighet

I 1913, samme år som kvinner i Norge fikk stemmerett, fikk Norge sin første selvangivelse på papir. Her skulle nordmenn oppgi inntekt og formue, og vi signerte «på ære og samvittighet». I dag er formuleringen endret. Vi bekrefter at «opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig». Norge har også en lang tradisjon med åpne skattelister. Slik kan hver og en undersøke om vi lignes likt som naboen, og vi kan se om sjefens velstand samsvarer med den som blir innrapportert til myndighetene.