Leder

Dyr strøm i lang tid

Mari Skurdal

De siste årene har det begynt å gå opp for nordmenn hvordan strømprisen beregnes. Men lett er det ikke. Vi har lært om kraftbørsen Nord Pool, som hver dag beregner strømprisen for de neste 24 timene etter en auksjon. Her er det den dyreste strømmen som blir solgt, som setter råvareprisen. I tillegg kommer påslaget fra strømselskapet, elavgift, merverdiavgift og en avgift øremerket Enova. Alt dette skjer før strømselskapene utformer sine tilbud i jakt på strømkunder, og det gjør på ingen måte saken enklere. Dagens Næringsliv var på lederplass i går innom hva som da skjer: «Det er kanskje 50 forskjellige måter å dumpe kjæresten på, men strømselskapene har funnet flere for å jekke opp prisen.» Avisa skriver at bransjen lar folk gå seg vill i en jungel av avtaler og produkter. De fleste nordmenn kjenner seg nok igjen i en slik beskrivelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vi må si nei til atomvåpen!

«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået. Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker.

Mari Skurdal

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.

Mari Skurdal

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Bjørgulv Braanen