Grovt sagt

Grevling og Tussi

Originalversjonen av Grevinnen og hovmesteren.

Ingrid Fadnes

Du er kanskje ein av dei rundt to millionar nordmennene som set deg ned foran tv-kassa i kveld for å sjå den tradisjonsrike sketsjen Grevinnen og hovmesteren? Du ler kvar einaste gong James snublar i eller går over skinnet på golvet? Men veit du kva opphavet til sketsjen er?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Utfor

Curling for kvinner ruller på tv-en, og det går rundt for meg. Det er lørdag morgen, åtte-et-eller-annet, og jeg er tørr i munnen. Men det går bra, for i dag kan jeg sove lenge. Og jeg har en blå gatorade i kjøleskapet. Jeg drar dyna over hodet, men hører plutselig tramping i trappa og dører som slår. – Julie, du må stå opp. Iver er borte! – Borte? – Ute eller inne, du må lete! Jeg får en naken toåring i fanget før jeg ser samboeren min sprinte ut i snøen, på jakt etter små fotspor. Iver er fire år. – IVER! Hvis du ikke kommer fram nå, blir det ikke lørdagsgodt i kveld.

Julie Nordby Egeland

Sjelesøken

Samtidig som den liberale verdensordenen krakelerer, går nordmenns identitet i tusen knas. Den ydmyke superhelten. Fredsnasjonen. Humanitær stormakt. Total kollaps. Det begynte for alvor da vi oppdaget at verdens mest åpne og ansvarlige pensjonsfond bidro til å holde morderiske kampfly i toppform. Ups.

Sofie Grønntun Nissen

Gull i Epstein

At Norge stiller med celebert stjernelag i Epstein-filene, har blitt møtt med ensidig negativ dekning i norske medier. Vanlige folk er som vanlig ikke det spor bedre. På sosiale medier er språkbruken mot politisk og rojal elite direkte ufin. Akkurat den nisseluende jante­lovmentaliteten man kan forvente fra folk som aldri har fått låne privatfly og ikke har en eneste kompis med egen øy. Typisk norsk å være sur. I all sytingen fra kritikerne av at en betydelig andel norsk elite er smurt, og kjørt, av en pedomilliardær, er det lett å glemme alle de positive sidene.

Jo Røed Skårderud