– Det som skjer nå, er ikke en krig. Det er et rått og brutalt folkemord og en ny massefordrivelse av palestinerne, en ny nakba, som er verre enn den vi så i 1948, da Israel ble opprettet.
Det sier advokat og menneskerettighetsaktivist Raji Sourani (69) over telefon fra Kairo. Han har mottatt priser i både Frankrike og Sverige for sitt arbeid med menneskerettigheter for palestinerne.
Israels plan
Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu få timer etter offensiven sa: «Forlat Gaza nå, for vi skal slå hardt ned overalt», skjønte Sourani at Gazastripa sto overfor noe helt nytt. Han sier Israels plan var «en tvangsfordrivelse av palestinerne», i første omgang fra Gazastripa, men etter hvert også fra Vestbredden.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant sa 9. oktober at Gazastripa ikke vil få vann, mat, medisiner og drivstoff. «Vi kjemper mot menneskelige dyr, og skal handle deretter», uttalte Gallant.
Sourani sier at han da skjønte at stripa står overfor et planlagt folkemord.
Sourani har bodd i Gaza i hele sitt liv, i likhet med sine forfedre. Han har opplevd flere kriger og angrep mot Gaza.
– Bombingen nå er av en dimensjon vi aldri har sett før. Det kan ikke beskrives med ord, sier han.
Bombet hjem
Bomberegnet i Tel al-Hawa, området der Sourani bodde i Gaza by, gikk fra vondt til verre i oktober. Mens han er på tråden med Klassekampen, konfererer han med kona om datoen da livene deres én gang for alle endret seg.
De blir enige om at det var den 18. oktober. Sourani sier at Israel slapp «mer enn 60 raketter og bomber over nabolaget på under to timer».
– Hvert sekund tenkte jeg på to ting: Om vi ville overleve dette, og om det var slik de palestinerne jeg hadde representert i rettssaker, hadde hatt det da bombene falt rundt dem. Jeg lurte på om de hadde følt den samme desperasjonen, frykten og hjelpeløsheten, sier han.
Han forteller at bomberegnet var for intensivt til at de turte å flykte.
– Jeg satt med min sønn og kone hjemme da en rakett traff huset vårt. Det var et mirakel at ingen av oss ble skadet. Vi turte fortsatt ikke å gå ut på grunn av bomberegnet.
Etter en halvtime kunne de høre sirener fra en sykebil, det var et signal om at det var en mulighet for å bevege seg ut.
– Da vi kom oss ut av det ødelagte huset, sto våre to ødelagte biler utenfor. Igjen var jeg heldig: Den ene bilen fungerte fortsatt, sier han.
Terrorstempel
Han dro til en annen bolig to kilometer unna, i nærheten av Shifa-sykehuset. Den 15 minutter lange kjøreturen i mørket gikk gjennom ruiner og spøkelsesaktige rester av det som én gang var et livlig boligstrøk.
Mens de kjørte, fortsatte den israelske bombingen. Folk i og utenfor Gazastripa ba ham komme seg ut. De var sikre på at Sourani, som tidligere har sittet i israelsk fengsel for arbeidet sitt, var en israelsk målskive.
Han hadde tatt den farlige kjøreturen hjem til Tel al-Hawa morgenen etter, for å se i dagslys hva som hadde skjedd. Nabolaget lå i ruiner, og hullet etter raketten som traff huset hans, levnet ingen tvil – det var «et direkte treff».
Han mener det er helt tilfeldig at han ikke ble drept da huset ble truffet, slik hundrevis av andre familier ble etter bombingen kvelden før.
– Israel hadde nemlig stemplet meg som en agent for terrorgrupper. Men det stemmer ikke. Jeg er advokat og menneskerettighetsaktivist. Vi var profesjonelle og uavhengige, og vi var tilhengere av at loven skal gjelde alle, slik at vi ikke ender opp i et system uten rettssikkerhet. Det likte Israel ikke, sier han.
Spørsmål om straff
De likte heller ikke at Sourani, sammen med andre aktivister, hadde jobbet for å få de okkuperte palestinske områdene inn under Den internasjonale Straffedomstolens (ICC) jurisdiksjon.
I 2021 lyktes aktivistene å få ICC til å vedta dette. Det var en av grunnene til at Sourani fikk den franske National Order of Merit.
«Det som skjer nå, er ikke en krig. Det er et rått og brutalt folkemord.»
— Raji Sourani, aktivist
– Som advokat og leder for Palestinian Center for Human Rights har jeg ledet en advokatgruppe som har gått til sak mot Israel for krigsforbrytelser i ICC. Vi har også gått til sak mot Israel i flere andre land, sier han.
Sourani er derfor ingen populær mann i Israel. Han satt fengslet i Israel på 1980-tallet og var den gang definert som samvittighetsfange av Amnesty. Hans engasjement for et demokratisk Palestina med ytringsfrihet og menneskerettigheter førte også til at han i 1995 ble arrestert av De palestinske selvstyremyndighetene og satt i noen dagers varetekt.
Fortsetter kampen
To dager etter at huset hans i Tel al-Hawa ble bombet, falt bombene direkte ved siden av huset han og familien hadde flyktet til.
Stadig flere presset på for at han måtte komme seg ut av Gazastripa, sier han. Israel har tillatt at palestinere med dobbelt statsborgerskap får komme ut via den egyptiske Rafah-overgangen.
Selv om Sourani bare har palestinsk pass, fikk han hjelp fra utlandet med å komme seg ut av Gazastripa. Den 19. november krysset han grensa inn til Egypt.
Stemmen hans har en klang av vantro, selv om det har gått mer enn fire uker siden han forlot Gazastripa
– Jeg kan ikke tro at jeg har forlatt Gaza. Jeg trodde aldri det vil skje – noen gang. Jeg bærer på en dyp tristhet over dette, og håper jeg snart kan vende hjem, sier Sourani trist.
Han kritiserer ICCs britiske sjefanklager Karim Ahmad Khan, som Israel har nektet adgang til Gazastripa, og mener Khan ikke har gjort nok for å undersøke påstander om krigsforbrytelser i de palestinske områdene.
Frykter nakba
12. november uttalte den israelske jordbruksministeren Avi Dichter at Israel «nå er i gang med å iverksette Gaza-nakbaen 2023», ifølge den israelske avisa Haaretz.
Nakba er det arabiske navnet på fordrivelsen av over 700.000 palestinere i 1948, da Israel ble etablert.
– Vi skal kjempe videre, for å rettsforfølge alle israelere som har bidratt til det pågående folkemordet, den etniske rensingen og tvangsfordrivelsen av vårt folk. Vi vil aldri tilgi det som skjer mot vårt folk nå, avslutter Sourani.
Klassekampen har bedt Israels ambassade om kommentarer, men da avisa gikk i trykk, hadde ambassaden ikke svart.
