Leder

Har gått tom for historier

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) oppsummerte det siste halvåret i representasjonsboligen bak Slottet i går. Han satte sin lit til at rentetoppen var nådd og at husholdningene skulle få reallønnsvekst neste år. Håpet var at dette også skulle bringe velgerne tilbake. Det er noe avideologisert, teknokratisk, kanskje også noe blast, over Støres utlegninger om den politiske og økonomiske situasjonen for tida. Statsministerens kontor hadde fått noen innspill fra andre departementer – først og fremst fra Arbeiderpartiets egne statsråder – og Støre nevnte pliktskyldigst noen av talepunktene derfra, som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns bekymringer over norske elevers svake skoleresultater i matematikk, lesning og naturfag. Hun var tidlig ute med å advare mot for mye skjermbruk i skolen. Nå følger statsministeren etter, som en av de siste.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.