Leder

Skrot heller lotteriet!

Mari Skurdal

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer.

«De har jo bestemt seg allerede.»

Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet. I årets statsbudsjett kutter den i inntektsskatten og begrunner det nettopp med at det vil få folk til å jobbe mer. Statsminister Jonas Gahr Støre sier til Aftenposten at det skal bli spennende å se resultatet av forsøket, men legger til: «Det er jo alminnelig antatt at kutt i inntektsskatten gjør at du sitter igjen med mer, og at det vil kunne føre til at folk velger å stå mer i arbeid.» Også Skattekommisjonen formidler den samme forståelsen: Lavere skatt på arbeid kan gi insentiver til å jobbe mer. Ifølge kommisjonen er det for høyinntektsgrupper at effekten er sterkest – det Stoltenberg overfor NRK onsdag kalte «overtidsskatten». Får høytlønte mer igjen for lengre dager, ja, så tar de dem. Det kan forklare Ap-regjeringens iver etter flate kutt i inntektsskatten. De springer ut av en snever, samfunnsøkonomisk forståelse. Særlig sosiale er de likevel ikke.

Budsjettet og uttalelsene fra Støre og Stoltenberg viser at de kunne spart skattebetalerne for utgiftene til forsøket med skattefradrag for unge. De har jo bestemt seg allerede. Regjeringens varslede stortingsmelding om skatt kommer heller ikke først etter 2030, når forsøket er ferdig, men allerede til våren. Pengene kunne derfor i stedet blitt brukt på å holde tusenvis av postbud i arbeid i fem år. Det ville kledd et Arbeiderparti av den gamle skolen, som var opptatt av å bygge landet, ikke rive tjenestene ned.

Leder

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal