– Regjeringen foreslo i forbindelse med statsbudsjettet å endre finansieringsordningene for privatskoler. Det ble det voldsom motstand mot. Hvorfor?
– Konsekvensene av dette ville være et minus på tilskuddet for hver skole på fire–fem millioner kroner årlig, innfaset over de neste fem årene. En samlet innsparing på cirka en halv milliard. Det som skjer, er at man tar fra ungdomsskolen. La oss si at et årsverk koster én million, så betyr kuttet cirka fem årsverk på ungdomsskolen. Da må man enten legge ned ungdomsskolen eller tynne ut tilbudet til det ikke er forsvarlig. Det handler om klassestørrelse. En klasse på 12 må ha en lærer, det må også en klasse på seks. Man kan ikke ha en halv lærer.
– Bakgrunnen for regjeringens forslag er at de mener mange skoler har fått mer i tilskudd enn intensjonen var. Stemmer det?
– Det stemmer at de får smådriftstilskuddet to ganger, for 1–7 klasse og for elevene i 8–10. Det er nødvendig for å kunne drive den sorten skoler, 1–10-skoler, med i snitt under 20 elever per klasse. Vi mener det er feil helt i tallgrunnlaget som ligger til grunn for forslaget. Om de hadde funnet reell gjennomsnittskostnad, kunne de laget en rettferdig ordning. Da hadde vi vært fornøyd. Men det er vanskelig teknisk for Kunnskapsdepartementet å lage en stabil beregning ut fra det som kommer fra kommunene. De vil ha en enkel, forutsigbar og rettferdig ordning. Men da må man sammenlikne jevnstore skoler, ellers blir det ikke riktig. De har laget en ny modell som er betydelig dårligere og treffer skeivere enn den gamle.
– Det blir hevdet at deres skoler får mer enn offentlige skoler i dagens modell?
– Det har ikke jeg tall på. Vi har regnet på at tilsvarende offentlige skoler er dyrere per elev. Vi driver mer gjerrig. Det er lavere lønninger på friskolene. Få skoler greier å gi alminnelig tarifflønn til lærerne. For de som har 25 elever i klassene, passer modellen til regjeringen greit. Men nesten alle steinerskoler, nesten alle montesorriskoler og de kristne friskolene og internasjonale skolene blir rammet.
– Det er samme regelverk for alle privatskoler, uansett grunnlag. Samtidig er mange bekymret for at det finnes aktører som ønsker å tjene penger på skoledrift. Hvordan ser dere på det?
– Vi er helt enige i at det ikke skal tas ut noen form for profitt på skoler. Det er overhodet ikke intensjonen. Jeg kan snakke for grunnskoler jeg kjenner, steinerskolen, montessoriskolene, kristne friskoler og internasjonale skoler. De er fullstendig underlagt et regelverk som ikke gir mulighet til å ta ut profitt. Jeg vet at det finnes noen som mener det er andre som har klart å ta ut profitt gjennom stråselskaper og så videre, men det vet ikke jeg nok om. Det er uansett videregående skoler. Vi driver grunnskoler. Vi liker ikke helt begrepet privatskoler. Dette er offentlig finansierte skoler, og de skal være åpne for dem som ønsker å gå der.
– Kunne man hatt et regelverk som skilte tydeligere mellom om skolene er basert på pedagogiske eller livssynsmessige hensyn, eller ble drevet av markedshensyn?
– Ja. I prinsippet er det ingen kommersielle friskoler med rett til statstilskudd i Norge. Det finnes kommersielle skoler, men de får ikke statstilskudd. For eksempel Bjørknes, som tar skolepenger og er åpne om det. De er rådyre og er en liten del av Skole-Norge. Den spisse delen av regjeringens politikk er at de ønsker å stoppe alle andre enn pedagogiske alternativer eller livssynsbaserte skoler. Begrensningen for de med annen pedagogikk eller livssyn er at kommunene skal ha større anledning til å se om det er plass til nye skoler. Vi liker ikke begrensningene, men det er mulig å forstå. Det kommer nok fordi grendeskoler har blitt nedlagt, og så har foreldre startet opp montesorriskoler.
– Det var en del rot i prosessen her, og dere hadde ikke fått den informasjonen dere skulle. Hva har det betydd for striden?
– De skulle ha sendt en rapport som de bygget forslaget på, og den ble aldri sendt. Hadde vi sett den, ville vi sett det med en gang at forslaget ville bli veldig alvorlig. Da kunne vi kanskje kommet i en reell prosess. Kanskje statsministeren kunne sagt at de fryser prosessen, og at de kommer tilbake til oss. Det som nå skjer, er at vi skal være med på en prosess. Det er vi glade for, men det gir oss ingen sikkerhet. For de sier at de beholder lovforslaget og modellen som er foreslått. Kanskje de kan putte småpenger i lomma vår på sida av den. Men det kan ikke sammenlignes med kostnaden til drift, som hovedsakelig er lærerlønninger. I skolen jeg jobbet i, var lønna 85 prosent av kostnadene.
– Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sagt at de skal sette seg ned med dere og komme tilbake med ny finansiering i revidert nasjonalbudsjett. Er saken løst?
– Nei. De prøver, men vi kan ikke bli stille. Det hjelper ikke med 50 øre om vi trenger 500 kroner. De greier det ikke om de ikke viker en millimeter på forslaget om å kutte en halv milliard over fem år. Det virker som de har tatt en beslutning uten at sektoren er hørt. Etter at det krasjlandet og de så konsekvensene, blir vi invitert til høring. Men lovforslaget er knyttet til budsjettet. Jeg opplever at det er forhåndsbesluttet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
– Dette skal gjennom Stortinget. Kan det ligge en løsning der?
– Jeg tror mange politikere har fått øynene og ørene opp for at det er mellom 50.000 og 100.000 mennesker som kan fratas skolene de er glade i. De har tydelig markert at det ikke er i orden. Det er foreldre som betaler to ganger for skolegang, de betaler skatt og skolepenger. For dem oppleves dette som veldig urettferdig. De har sagt at man kan dekke opp med mer foreldrebetaling, men det er ikke ønskelig. Skolene våre vil ikke bli skoler for de rike. Vi vil være skole for alle, uavhengig av politikk og økonomi. Vi håper vi kan få en ordning som står seg, så vi kan være del av den norske skolen.