Leder

113-alarm i Nord-Norge

Knut Gjerseth Olsen

Det overrasker ingen at ambulansen er lenger unna i nord enn i sør. Enkelte av postnumrene i Klassekampens digitale kart har også få innbyggere og utrykninger. Likevel er det verdt å merke seg hvor enorm forskjellen er mellom landsdelene: Av 61 postnumre med mer enn én times ventetid på sykebilen, ligger 50 i våre to nordligste fylker. Flere av områdene som kommer dårligst ut på 113-kartet, er bygder med hundrevis av innbyggere og et rikt liv. Bare fire områder har til sammenligning like dårlige tall i Helse Sør-Øst, som betjener 3,1 millioner nordmenn og som også har sine utposter. Ambulansen er rett og slett oppsiktsvekkende langt unna mange steder i Nord-Norge. Og verre kan det snart bli.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan stenge ned hele Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Bjørgulv Braanen

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

Mari Skurdal

KI-krigen

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.

Bendik Wold