Seks rusorganisasjoner stiller felles krav til regjeringens behandlingsreform for rusfeltet. De mener rett til oppfølging etter behandling må lovfestes.

Stiller tøffe krav til ny rusreform

Felles krav: Inger Lise Hansen i Actis og Asbjørn Larsen i RIO mener en behandlingsreform må lovfeste rett til hjelp og støtte etter rusbehandling.

Norge er et av landene i Europa med høyest dødelighet knyttet til narkotikabruk. I 2022 var det 321 narkotika­utløste dødsfall i Norge. For å få snudd utviklingen og sikre rusbrukere bedre hjelp har regjeringen lovet en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Den er varslet i begynnelsen av 2024.

Et spørsmål om liv og død

Nå har seks organisasjoner på rusfeltet gått sammen om felles krav til ettervern i reformen. De er redd regjeringen skal glemme å inkludere hva som skjer med ruspasientene etter endt behandling.

– Oppfølgingen etter behandling og soning er i dag altfor dårlig og resulterer i at mange sliter med å holde seg rusfrie. I verste fall kan det ende med en overdose, sier Inger Lise Hansen, leder i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.

Ettervern kan være et spørsmål om liv og død. Faren for overdose er dramatisk forhøyet den første perioden etter utskrivelse fra rusbehandling eller soning i fengsel, viser tall fra rusforskningssenteret Seraf.

Fem absolutte krav

Klassekampen møter Hansen og Asbjørn Larsen, nestleder i RIO – en brukerorganisasjon på rusfeltet, i Oslo sentrum. Sammen med organisasjonene Wayback, Alarm, Marborg og Ivareta, som representerer både rusbrukere, pasienter og pårørende, har de blitt enige om fem absolutte krav til regjeringens reform:

  • Ettervern lovfestes og inngår som en fast del av behandlingsforløp i rus og psykiatri.
  • Det skal vedtas en lovfesta felles definisjon for hva ettervern skal inneholde. Kommunene skal ikke lenger kunne bestemme dette selv.
  • Behandlingsinstitusjonene skal ha et ekstra oppfølgingsansvar i høyrisiko-perioden etter utskrivning.
  • Det skal vedtas tydelige tidsfrister for når oppfølging av typen meningsfylte aktiviteter, arbeidstrening, økonomisk rådgivning, lavterskel samtaletilbud og fast kontaktperson skal være på plass.
  • Ingen skal skrives ut fra behandling før det er sikret at de har en egna bolig å flytte inn i. Midlertidige boliger og en utrygg bosituasjon skal unngås.

Har begravet stridsøksa

Asbjørn Larsen mener behovet for et felles regelverk på ettervern er akutt.

– Vi ser at kommuner svikter gang på gang når det gjelder å sikre våre medlemmer en trygg hverdag. Alle fortjener og trenger en normal bosituasjon. Også rusavhengige, sier Larsen.

Han mener utviklingen innen rusbehandling går i feil retning.

– Tross lovnader og behov for styrking på rusfeltet ser vi at det kortes ned på lengden på døgnbehandlinger, til fordel for mer poliklinisk oppfølging. Dette gjør behovet for bedre ettervernstiltak enda større og mer akutt, sier Larsen.

At de seks organisasjonene nå går sammen om felles krav, kan være et tegn på at regjeringen nå vil møte en mer samlet front på rusfeltet. Flere av organisasjonene sto på hver sin side i den betente debatten rundt Solberg­regjeringens forslag om en rusreform der bruk og besittelse av narkotika skulle avkriminaliseres. Nå har de tilsynelatende begravd stridsøksa for å gjøre felles sak om ettervern.

– Neglisjert i flere år

Organisasjonene forventer at det settes av tilstrekkelige midler til nytt regime for ettervern i statsbudsjettet for 2024, som skal legges fram 6. oktober.

– Disse fem kravene er et absolutt minimum av hva helseministeren må sørge for i forebyggings- og behandlingsreformen, sier Hansen.

Hun minner om at Stortinget allerede i 2018 vedtok flere av kravene som rusorganisasjonene nå stiller, uten at disse har blitt møtt. Blant de som stemte for, var nåværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Ettervern er blitt neglisjert over flere år, men denne regjeringen har en historisk mulighet til å endre på det. Ingvild Kjerkol kan bli helseministeren som sørger for at vi får et fungerende ettervern, sier Hansen.

Takker for innspill

Klassekampen har kontaktet Helsedepartementet for en kommentar fra helseminister Kjerkol til kravene. Hun hadde ikke anledning. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) svarer for henne.

«Dette er veldig gode innspill. Vi er nå midt i meldingsarbeidet og vil ta dette med videre», skriver Rønning-Arnesen.

Departementet kan ikke si noe mer om når rus- og behandlingsreformen blir lagt fram enn at det blir i løpet av 2024.

Innenriks